Tannhelse og samfunnsansvar: Hvorfor behandles munnhulen annerledes?

Hvis du brekker beinet etter ? ha falt ned fra en fjellhylle, vil samfunnet sette inn store ressurser for ? hjelpe deg. Men hvis du trenger helsehjelp knyttet til munnhulen, blir det redusert til et sp?rsm?l om personlig moral, og samfunnet er ikke villig til ? betale.

Bilde av forskerene i podcasten

Kaia R?nsdal fra Det teologiske fakultet og professor Tiril Willumsen ved Det odontologiske fakultet snakker om hvorfor det er knyttet skam og moral til munnhulen. Foto Astrid Skiftesvik Bj?rkeng OD/UiO

Hvorfor knyttes det skam og moral til denne kroppsdelen? Og hva er konsekvensene for de som ikke f?r dekket et s? grunnleggende helsebehov? Det er sp?rsm?l vi ser n?rmere p? sammen med f?rsteamanuensis Kaia R?nsdal fra Det teologisk fakultet, og professor Tiril Willumsen fra Det odontologiske fakultet.

Hvorfor m? vi betale for tannlegen n?r vi blir voksne?

Mange stiller seg undrende til hvorfor vi m? betale for tannlegen n?r vi bli voksne.  

  • – V?r velferdsstat er bygget opp de siste hundre ?rene, spesielt etter andre verdenskrig, forklarer Tiril Willumsen.  Men et sted p? veien, i denne oppbygningen, glapp dette med munnhulen. Dette er en politisk avgj?relse som gj?r at vi i dag sitter med et system hvor vi har et veldig godt system for barn og unge som f?r dekket alt, mens for voksne er hovedregelen at man skal betale tannbehandlingen sin selv.
  • Vet du hvor det glapp?
  • – Nei, der er det mange anekdotiske tiln?rminger til det, sier Willumsen.  Noen sier det glapp s? tidlig som under f?rste verdenskrig, hvor man hadde planene klare for ? inkludere munnhulen i helsevesenet. Men p? grunn av dyrtid som f?lge av f?rste verdenskrig, hadde ikke staten r?d til dette. Og s? har det blitt hengende igjen siden det.
  • Handler det ikke bare om at folk ikke pusser tennene sine godt nok, om de f?r problemer med munn- og tannhelsen sin?

  • – Det er helt klart nei p? det, sier Willumsen.  Det er flere sykdommer du kan ha i munnhulen, men de er alle livsstilssykdommer p? linje med h?yt blodtrykk, slag, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det vil si at du har en genetisk predisposisjon, alts? at du har arvede egenskaper. N?r det gjelder munnhulen, kan det ogs? v?re egenskaper med emaljen din, hvordan den er konstruert, eller det kan v?re egenskaper med hvordan tennene dine er festet i kjevebeinet, som gj?r at du er i st?rre eller mindre risiko for ? utvikle sykdom. I tillegg at det ? ha d?rlig munnhelse er et sammensatt problem, er det ogs? knyttet skam og moral til denne kroppsdelen.  

Hvorfor knytter vi moral og helse s? tett sammen?

  • – Historisk og kulturelt har vi tradisjon for ? legge vekt p? arbeid som en helt n?dvendig del av det ? leve i Norge, eller det ? leve som menneske, sier Kaia R?nsdal. Og gode og moralske mennesker jobber.  De som ikke jobber, har ofte d?rlig helse.

–  Eller vi tenker at hvis man ikke kan delta i arbeidslivet, er det noe galt med deg. Dette kommer fra religi?s tradisjon og kulturell tradisjon, og disse overlapper jo selvf?lgelig. Kristen tradisjon har dessverre, og i og for seg andre religi?se samfunn, en skamtradisjon, hvor vi f?ler skam ved ? ikke h?re til eller ikke lykkes.

 Skam

-– Vi p?f?rer ogs? andre mennesker skam, bevisst eller ubevisst, n?r de ikke passer inn, for eksempel at man ikke deltar i arbeidslivet, forklarer R?nsdal.

  • – Barn som vokser opp i Norge har skoletannlege og l?rer ? pusse tennene, men n?r realiteten er noe annet, at munnhelsen allikevel blir d?rlig, er det lett ? tenke at det er noe man ikke mestrer, sier R?nsdal. Og i det ligger det skam. Samfunnet v?rt lovpriser vellykkethet og god helse, og det bidrar til ?kt skamf?lelse hos dem som ikke f?ler at de klarer det.
  • Har denne skamf?lelsen en religi?s forankring?

  • – Ja, det tror jeg helt klart, sier R?nsdal. Selv i et sekul?rt samfunn er det en del av v?r kulturarv. ? leve et s? godt liv som mulig for Gud eller i religi?s tradisjon gj?r at alt m? v?re bra. Hvis noe ikke er bra, strekker man ikke til for Gud. Dette er en underkastelse, et strev etter perfeksjon for skaperen, ikke for seg selv.
  • En religi?s arv kan forklare noe, men i dagens samfunn med sosiale medier og influensere s? har disse ogs? en stor p?virkning. Spesielt p? dagens unge.  
  • – Det er f?rre som har d?rlig munnhelse blant dagens unge, men mange skammer seg over tennene sine, sier R?nsdal. Mange har gjort kosmetiske ting med tennene sine, og det er mye filter og andre faktorer som gj?r at man ser veldig lite d?rlige tenner. Dette kan f?re til en skamf?lelse n?r man ikke oppfyller forventninger.
  • H?pl?shet

  • – Det er veldig mange som sliter med d?rlig munnhelse, sier Willumsen. Og veldig mange opplever stor h?pl?shet fordi de ikke f?r den helsehjelpen de trenger. Det er stor fortvilelse knyttet til f?lelsen av ? ikke kunne smile, eller kysse barnet eller kj?resten sin.
  • – Munnhelsen p?virker alt fra jobbintervjuer til ? finne en partner, forklarer Willumsen. Det er ogs? veldig smertefullt ? ikke f? den helsehjelpen man trenger i munnhulen, fordi munnhulen er et omr?de p? kroppen som er ekstra f?lsomt.
  • Munnhulens kulturelle betydning

  • – Det er ikke bare det, at munnhulen er et spesielt f?lsom sted, rent fysisk, i kulturen v?r ser vi ogs? p? munnen p? en spesiell m?te, sier Kaia R?nsdal.
  • – Munnen er forbundet med skam, ikke bare, fordi d?rlige tenner assosieres med noe d?rlig, men ogs? fordi den er et hull i kroppen, forklarer R?nsdal.
  • Munnen er forbundet med kvinnelighet, barndom, underlegenhet, og underliggende skam. Den er midt i fjeset, det f?rste vi ser. Man kan ikke skjule munnen sin, og det er vanskelig ? skjule d?rlig munnhelse.
  • – Det er interessant, skyter Willumsen inn. Mange har sagt at de synes det var en lettelse ? kunne bruke munnbind under pandemien. En svensk professor gikk ut med falske tenner og beskrev hvordan han ble m?tt annerledes. Det viser hvor viktig det er at alle f?r muligheten til ? ha et avslappet forhold til munnen sin.
  • Det virker som om d?rlig munnhelse skyver mennesker ut i et utenforskap som vi som samfunn kanskje ikke er helt bevisst.

  • – Ja, det er et problem at mange beslutningstagere har orden p? livet sitt og ikke forst?r skamf?lelsen, sier Willumsen.
  • Kunnskap om dette er viktig.
  • – Hvis vi sammenligner med diabetes, har de en god pasientorganisasjon. Vi har fors?kt ? lage en pasientorganisasjon for folk med d?rlig munnhelse, men det er vanskelig nettopp p? grunn av skamf?lelsen, sier Willumsen.
  • – Vi lever i et samfunn hvor folk har god ?konomi, men det er h?y terskel for ? st? frem med ?konomiske problemer. Skammen over ? ha d?rlig ?konomi spiller over i tannhelse. Mange har ogs? massiv angst for tannleger p? grunn av alvorlige overgrep. Det er utrolig komplekst.
  • Den medisinske ?rsaken til d?rlig munnhelse er sammensatt.

  • – For eksempel er det en sterk sammenheng mellom r?yking og periodontitt, forklarer Willumsen.
  •  Mange som sliter med d?rlig munnhelse har kompliserte liv. Kostnadene kan ogs? v?re en hemsko for de som ikke har god ?konomi. Det er en ond spiral for mange. Denne spiralen kan ?ke forskjellene mellom mennesker i samfunnet v?rt n?, spesielt knyttet til tilgangen til helsehjelp.

Hva sier det om oss som samfunn at vi unnlater ? gi mennesker grunnleggende helsehjelp?

  • – Det er noe etisk vanskelig ved denne situasjonen, sier R?nsdal. Det g?r alltid utover de samme menneskene som allerede er mest utsatt. Ingen vinner p? at noen aldri prioriteres.
  • Hva er det som skal til for at ulikhetene ikke skal ?ke innenfor helserelaterte sp?rsm?l, og spesielt i forhold til munnhelse?
  • – Dette handler om politikk og hvordan vi ?nsker ? utvikle velferdsstaten, sier Willumsen.  ?nsker vi at munnhelsen skal v?re en del av velferdsstaten? Det f?rste skrittet er om politikerne tar dette p? alvor og er ?pne for ? diskutere flere l?sninger.
  • – Norge har tannhelsekompetanse som kan gi den tjenesten pasientene trenger. Men det er hvordan man gir menneskene tilgang til dette som er n?kkelen.
  • – Vi m? se mer helhetlig p? et menneske og helsen, sier R?nsdal. Tannhelsen er en del av helheten. Mange av de som sliter med tannhelse har komplekse liv. ? se pasienten som helhet, der tann- og munnhelse er en del av det, kan gi bedre helsehjelp.
  • – Vi b?r ogs? tenke mer p? hva d?rlig munnhelse f?rer til, for hvilke konsekvenser det har for mennesker ? ha d?rlig munnhelse, sier R?nsdal avslutningsvis.

 

 

Publisert 18. juni 2024 11:39 - Sist endret 18. juni 2024 12:26