Allerede i studietiden var Kristina Haugaa, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, og seksjonsleder og overlege ved Oslo Universitetssykehus, veldig interessert i hjertet, og hjertets elektrisitet.
– Det blir en slags fysikk i menneskekroppen, hvor elektrisiteten gj?r at hjertet sl?r hele tiden, hele livet, hundre tusen ganger per d?gn. Og det syntes jeg var ekstremt fascinerende, sier hun.
S? gjorde et pasientd?dsfall sterkt inntrykk p? henne.
– Det var en ung kvinne som d?de av en elektrisk hjertesykdom. Og hun var p? den tiden like gammel som jeg var da. Det gjorde veldig sterkt inntrykk. Da tenkte jeg at n? vil jeg ikke bare bli kardiolog, men jeg vil ogs? forske p? kardiologi, forteller hun.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. I dette "Tett p?"-portrettet blir vi bedre kjent med professor, hjerteforsker og overlege Kristina Haugaa.
Arvelig hjertesykdom som blir verre av hard fysisk trening
Hvorfor f?r unge tilsynelatende helt friske mennesker plutselig hjertestans? Dramatiske TV-bilder har vist hvordan en fotballspiller eller skil?per kan kollapse p? idrettsbanen.
– N?r det er unge mennesker under 35 ?rs alder som kollapser, s? er det som oftest arvelige hjertesykdommer som er grunnen, forteller Haugaa.
Professoren forklarer at det er en tydelig arvegang som er ?rsaken til plutselig hjerted?d hos unge. Disse arvelige hjertesykdommene er monogent arvelige, noe som betyr at det er 50 prosents risiko for at du arver en hjertesykdom hvis én av foreldrene dine har sykdommen.
Haugaas forskningsgruppe var noen av de f?rste som kunne vise at personer med denne arvelige hjertesykdommen blir verre av ? drive hard fysisk trening. Derfor er idrettsut?vere som ikke vet at de har denne sykdommen, spesielt utsatt.
– Karakteristisk for disse sykdommene er at de ofte har med anstrengelse ? gj?re. Alts? n?r du har fullt med adrenalin i kroppen, enten fordi du er redd eller sint, eller at du driver med idrett. Da skjer de mest katastrofale tilfellene, forteller hun.
Kan sette inn en hjertestarter
Dessverre er det ofte s?nn at vi finner ut at noen har sykdommen f?rst n?r en katastrofe skjer.
– Det betyr jo ikke at man m? d?, men personen f?r kanskje hjertestans eller kollapser. Det f?rer til utredninger, og s? forh?pentligvis diagnostiserer vi denne arvelige sykdommen. Og n?r vi vet at en person i en familie har denne sykdommen, s? vet vi ogs? hvordan den arves. Da begynner vi med familieunders?kelser og kan gi dem forebyggende behandling, forklarer Haugaa.
Pasienten vil da f? behandling, som ofte er en implanterbar hjertestarter. Den kan gi et st?t som sjokker ut en farlig hjerterytme. For de som har overlevd en hjertestans har h?y risiko for at det kan skje igjen.
Familiemedlemmer blir unders?kt med ultralyd, EKG, og m? gjennom en stresstest hvor de skal sykle p? en ergometersykkel mens hjerterytmen overv?kes.
– Da kan vi se hvor langt de eventuelt har kommet i sin sykdomsprogresjon. Om de har risikomark?rer for ? d? plutselig, eller om de bare skal f?lges videre over flere ?r. Hvis vi oppdager at de har veldig h?y risiko, kan vi ogs? gi dem en implanterbar hjertestarter, sier Haugaa.
Trygt ? g? gravid med hjertesykdommen
Haugaas gruppe har ogs? bidratt med viktige funn om disse arvelige hjertesykdommene og graviditet.
– En graviditet kan sammenlignes med en 9 m?neders lang trenings?kt. Derfor ville vi vite, n?r vi da hadde vist at trening er farlig for hjertet n?r man har visse genetiske sykdommer, hvordan er det med graviditet?
Haugaa og kolleger intervjuet kvinner med disse hjertesykdommene, men fant ingen sammenheng med antall graviditeter og hvor mye hjertesykdom de hadde utviklet. Dette har v?rt et viktig funn ? kommunisere til alle kvinner med sykdommen som vil bli gravide.
– Det var et veldig positivt funn. Vi kunne ikke se noen langtidseffekt av at graviditet skulle v?re skadelig for hjertet. Men alle m? gjennom en individuell vurdering f?r en eventuell graviditet, forteller professoren.
Idrettsut?vere f?r r?d om hvor mye de kan trene
Ogs? unge idrettsut?vere med diagnosen m? f? helt individuelle vurderinger.
– Alle m? tas inn og s? tester vi dem p? en s?nn sykkeltest og s? f?r de en individuell vurdering. For det f?rste, hvilket gen har du feil p?? Og hvor langt har du kommet i sykdommen? Hvor mye har du trent fra f?r? Og hvordan reagerer hjertet p? trening?
Til noen m? Haugaa gi beskjed om at de dessverre ikke kan drive med idretten. Andre f?r beskjed om ? drive med lav intensitetstrening, men at h?yintensitetstrening ikke er noen god idé.
– Mange av disse lever jo for ? trene, s? det er en veldig tung beskjed ? f?. De vil da ha eksakt beskjed om hvor mye de kan trene og hvor mye de ikke kan gj?re. Skal man holde seg under en viss makspuls, eller er det visse idretter som er farligere enn andre? Det er fortsatt mye igjen ? unders?ke, sier hun.
M?ter familier i deres tyngste stunder
Som lege som jobber med plutselig hjerted?d m?ter hun ofte pasienter og p?r?rende i noen av de tyngste ?yeblikkene de har opplevd.
– Det er blytungt, ingen kan forst? hvordan familien har det. Men jeg tenker at det er et privilegium ? f? v?re med dem, for du vokser p? en m?te inn i den familien. Du m?ter dem i deres tyngste stunder, du er med dem etterp?, og ser hvordan de etter hvert kommer seg opp p? bena igjen, forteller Haugaa.
Mange har en uro for at dette kan skje andre i familien.
– Det er jo ikke bare det verste som har skjedd, men det kan ogs? skje andre. Derfor er det ekstremt viktig ? f?lge dem over tid. S? det er noen familier der jeg kjenner alle. Jeg kjenner foreldre, barn, s?sken, onkler, tanter. Man blir en del av den familien. Det ser jeg p? som et stort privilegium, sier hun.
Leder et senter for forskningsdrevet innovasjon
Haugaa leder ogs? ProCardio, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved OUS og UiO. Der ser blant annet de p? hvordan de arvelige hjertesykdommene utvikler seg. For det ? finne ut hvordan hjertefunksjonen har endret seg over tid er sv?rt arbeidskrevende. Haugaa og kolleger unders?ker ultralyd og sammenligner dagens bilder med bilder fra tidligere ?r. Da kan de se om noe har endret seg til det verre.
– Hvis dette kunne gj?res automatisk, om maskinene kunne gi oss den progresjonen, s? hadde det hjulpet oss enormt, sier hun.
I ProCardio bruker de derfor kunstig intelligens til ? kunne se hvor mye sykdommen har utviklet seg og om det er noen spesielle risikomark?rer de m? v?re ekstra observante p?. M?let er ? utvikle et verkt?y som kan gi individuell tilbakemelding til hver enkelt pasient.
– Da kan vi plotte inn data og s? kan det komme ut b?de estimat av risiko og livsstilsr?d. Kan du bli gravid? Kan du trene? Hvordan ligger du an p? en risikoskala? Og hvordan kan vi gj?re det best mulig for deg gjennom din livsstil?
Fikk h?ythengende pris for forskningen
I ?r ble Haugaa tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsen sin hjerteforskningspris for 2024. Denne prisen regnes som den mest h?ythengende prisen innen kardiologi i Norge.
– Det betyr enormt mye. Det betyr f?rst og frem noe for forskergruppen, for dette her er ikke noe jeg har gjort alene p? noen som helst slags m?te. Vi har hele tiden v?rt en stor gruppe med mange som har v?rt brennende interessert og har gjort en fantastisk jobb, sier hun.
– Det betyr noe for pasientene, alle som har stilt opp og v?rt med i forskning. Og s? betyr det ogs? noe for familien min. For at all den tid jeg har lagt ned blir anerkjent, legger hun til.
Livet p? hytta er herlig
N?r hun skal slappe er hjerteforskeren mest glad i ? tilbringe tiden sin med familien og ?korona?-hunden. Da bruker hun mest tid p? hytta, enten det er p? fjellet eller ved sj?en.
– Jeg har blitt veldig norsk som elsker ? v?re p? hytter. Jeg elsker ? g? p? ski, og jeg elsker ? v?re p? hytta ved havet. Det er herlig, sier Haugaa, som selv er svensk.
– Gj?r det du brenner for
Haugaa ble i 2023 rangert som Norges nest mest publiserende kvinnelige forsker de siste fem ?rene, og publiserer artikler i de aller h?yest rangerte tidsskriftene.
– Det er jo viktig ? henge med i tiden. Om du bare gj?r det du er god p?, s? mister du mye. Du m? v?re fleksibel, finne nye spor og sette sammen ny kunnskap og v?re ?pen for forandring, mener hun.
Ett viktig r?d har hun tatt med seg hele karrieren, og n? r?der hun gjerne unge forskerspirer det samme:
– En tidligere veileder r?det meg til ? gj?re det man brenner for, ellers blir du utbrent. S? lenge du brenner for noe, s? f?r du energi av ? gj?re det.