Svein Rosselands hus er oppkalt etter astrofysikeren Svein Rosseland. Han ble professor i 1928 og ?nsket et nytt astrofysisk institutt p? Blindern. Etter en donasjon fra Rockefeller Foundation ble planene virkelighet, og instituttet med Rosselands privatbolig stod ferdig i 1934. Arkitektene bak bygningen er Finn Bryn og Johan Ellefsen, som ogs? tegnet bygningene til fysisk, kjemisk og farmas?ytisk institutt etter ? ha vunnet universitetets arkitektkonkurranse i 1926.
Bygningen har h?y arkitektur- og kulturhistorisk verdi. Bygningen er godt bevart, selv om professorleiligheten er blitt omdisponert til kontorer og m?terom. Deler av interi?ret er tilbakef?rt til original stand, slik som vestibyle og hovedtrapperom og auditoriet i 2. etasje, som er det best bevarte p? Blindern fra 1930-tallet, bl.a. med originale belysningsarmaturer som er istandsatt og ombygd.
Fasade og eksteri?r
Svein Rosselands hus er satt sammen av to bygningsvolumer; en rektangul?r toetasjes blokk som strekker seg i syd-nordretning, og en mindre h?yblokk p? tre til fem etasjer, sentrert p? bygningens vestside. Bygningen har betongdekker, b?rende betongs?yler og korridorvegger.
Fasadene er forblendet med tegl. Lavblokkens ?stfasade fremst?r som symmetrisk fra Halvor Blinderns plass og tverraksen. ?st- og vestfasadene har to rekker med vindusb?nd, mot nord er hele fasaden forblendet med tegl, sydfasaden er avsluttet med et buet trapperom med vindusb?nd p? toppetasjen. H?yblokken er friere i sitt uttrykk, med inngang til den opprinnelige privatboligen p? vestsiden, markert med et vertikalt glassparti, asymmetrisk plasserte vinduer, vindusb?nd og inntrukne terrasser p? 3. og 4. etasje mot syd. Hvit st?rengranitt er brukt i detaljer som gerikter og gesimser. Granittsokkelen mot g?rdsplassen er i gr?gr?nn labradorstein. Rekkene med vindusb?nd er atskilt av gr?nne, keramiske fliser. Vinduene er av st?l.
Planl?sning og interi?r
Lavblokkens planl?sning er symmetrisk med et monumentalt trappeanlegg i midten av bygget, en enkeltkorridor mot vestfasaden i hele husets lengderetning og en rekke kontorer og undervisningsrom mot ?st. H?yblokkens 3., 4. og 5. etasje var tegnet som Rosselands private leilighet, men er i dag omdisponert til kontorarealer. Bygningen har verken heis eller adkomst for bevegelseshemmede. I vestibylens 1. og 2. etasje er gulv og hovedtrapperom med repos belagt med Oppdalsskifer og Valdresskifer. Hovedtrappen har rekkverk b?de i jern og bronse. Bitrappene mot syd og vest har rekkverk av jern, med h?ndl?pere av bj?rk. Gulvet er meislet betong. Deler av gulvet i den opprinnelige boligdelen er belagt med parkett. Innvendig er murvegger og betonghimling finpusset, mens korridord?rene er finert. Enkelte vindusbrett har Oppdalsskifer.
Tilstandsvurdering
Bygningen er rehabilitert i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med Riksantikvaren. Hoveddelen har ikke ventilasjonsanlegg, men et tidligere verksted i underetasjen er ombygd til studentarbeidsrom, og i tilknytning til dette er det etablert nytt ventilasjonsrom for disse nye lokalene.
Bygningshistorikk
| 1934 | Astrofysisk institutt stod klart til innflytting den 1. mai. |
| 1999 | Alle originale vinduer ble rehabilitert etter retningslinjer fra Riksantikvaren. |
| 2002 | Rehabilitering av kontorer og fellesarealer, tele- og dataanlegg og nytt elektrisk anlegg. Brannsikring utbedret ved oppgradering av brannskiller og utbedring / etablering av r?mningsveier, nytt brannalarmanlegg (arkitekt Dyr? og Moen AS). |
Bygnings- og eiendomsdata
- Bygning: 10154 BL26 Svein Rosselands hus (Astrofysikkbygningen)
- GAB nr: 081355207
- Gnr/Bnr: 38/4
- Regulering: Byggeomr?de for offentlige bygninger. S-3536 – 19.06.96
- Ferdigstilt: 1934
- Byggherre: Statens bygge- og eiendomsdirektorat
- Arkitekt: Finn Bryn og Johan Ellefsen
- Opprinnelig funksjon: Undervisning/forskning
- N?v?rende funksjon: Undervisning/forskning
- Disponeres av: MN-fakultetet, Institutt for teoretisk astrofysikk
- Areal (BRA): 2294 m
- Etasjer: 2 til 5 etasjer og underetasje
