Medianfiguren

Medianfiguren st?r ved betongveggen mot Niels Henrik Abels hus og Pytagoras' hage. Der har den st?tt siden midten av 1980-tallet. I h?nden holder den en liten Athenefigur. Athene er gjenkjennelig p? hjelmen som er skj?vet bak p? hodet.

Bemalt sink.

Foto: UiO / Ulla Uberg

Skulpturen er av sink. Den ble bestilt hos Moritz Geiss sinkst?peri i Berlin av arkitekt for universitetsanlegget i sentrum, Christian Heinrich Grosch. 25.oktober 1853 var den p? plass p? toppen av gavlen til Domus Media. Derfor fikk den navnet Medianfiguren. Kunsthistoriker Anders Bugge skriver i sin bok om Grosch at ”geniusen var angivelig en avst?pning efter samme modell som var anvendt til de vingede karyatider p? Berlinerslottets kuppel, mens Athene var f?iet til ved st?beriet”. Athene var ikke bare krigsgudinne i antikken, men ogs? gudinne for vitenskap.

I avisene blomstret synsingene om denne ”stive”, ”stygge” og ”upassende” figuren som et vittig hode kalte en ”bevinget jordmor med et nyf?dt barn”. Professor i filosofi Marcus Jacob Monrad forsvarte derimot skulpturen som symbol for universitetets egentlige ”Geist”, ”- denne Aand lader sig virkelig forestille som en Victoria, der b?rer Intelligentsens Gudinde”. Men i 1901 ble skulpturen tatt ned. En stund sto den i g?rdsrommet til Domus Media. Etter det ble den plassert i rundgangen bak Gamle festsal. Og til slutt havnet den p? Blindern. N? er den tilbake etter omfattende restaurering ved Nationalmuseet i Danmark, avdeling Bevaring og Naturvidenskab. Med denne restaureringen har "den m?rke bronsefiguren" f?tt tilbake sin opprinnelige glans og verdighet.

B?de i form og innhold tilh?rer skulpturen 1800-tallets klassisisme direkte inspirert som den er, av den greske antikkens idealer. Med sitt h?ystemte betydningsinnhold fra tiden da Universitetet i Oslo fremdeles var ungt, er den en fascinerende kontrast til Blinderns stramme arkitektur.

Av Ulla Uberg
Publisert 25. mai 2010 11:40 - Sist endret 16. nov. 2018 16:25