"? overskue og samstemme hele bredden under arbeidet var det vanskeligste" sa Mari Slaattelid om sitt store arbeid som var en gave fra De nordiske juristm?ter, norsk avdeling i 2004.
Maleriet som best?r av 6 felt, er 205 x 855 cm. Det er malt med olje p? aluminiumsplater. Det harde underlaget var viktig for kunstneren. Det ga motstand under selve arbeidet, med mulighet til ? skrape bort og begynne p? nytt. Lag p? lag ligger pr?ving og feiling under det ferdige maleriet slik lag p? lag av farger ble hentet fram under restaureringen av bygningen, synliggjort ved fargetrapper i de ulike rommene.
I Mari Slaattelids maleri gjenoppst?r fargetrappene som strukturerende element og romskapende inndelinger. Maleriet refererer seg dermed aktivt til bygningens og auditoriets egen historie. Det samme gj?r fargen. Den intense r?de hovedklangen gir l?d til rommets historiserende uttrykk samtidig som den har sin referanse i pompeianske veggmalerier. Dette er et bevisst valg fra kunstnerens side. Funnene etter utgravningene av Pompeii og Herculaneum i andre halvdel av 1700-tallet dannet mote for nyklassisismens interi?rer, ogs? i Domus Academica. Ved ? v?re i dialog med dette, b?rer Slaattelids store malte frise b?de sitt eget n?tidige uttrykk og et minne om andre tider.
Sentrert i frisen er et kvinneansikt. V?rt betrakterblikk m?ter blikket fra 'den andre' bak et minnesl?r, ogs? hun fra byene ved Vesuv. Dette ansiktet, ogs? kalt Sapfo, med griffelen ettertenksomt mot munnen skaper bro til dagens studenter. "N?r jeg har valgt maleri som medium og Pompeii som p?skudd, er selve dateringen et tema. Andre tilganger til tiden de lever i har studentene i det de str?mmer ut av auditoriet og sl?r p? mobilen", sier Mari Slaattelid.