I P.A.Munchs hus henger maleriet I samme ?yeblikk. Nondals malerier refererer seg b?de til en romantisk landskapstradisjon og en surrealistisk billedforst?else. Hele billedflaten er dekket av frodig, gr?nn skog der grener og stammer skaper dybde og rom. Men opplevelsen av avbildet natur brytes ved fargesjiktet bak skogen. Himmelen er jevnt rosa og trenger seg fram i samme flate som tr?rne. I ?vre del av maleriet er skog og himmel blitt til et abstrakt m?nster. En tvetydighet oppst?r mellom kunstig og ekte. Samme tvetydighet finner vi i de fortellende elementene: Masten og kvinnen. At landskapsmaleri er befolket, har lang tradisjon, men da som regel med en indre logikk mellom landskap og mennesker. Men hva gj?r den lille kvinnen i h?yh?lte sko oppe i treet? Faller hun, skal hun hoppe, eller er det en evig balanse?velse vi er vitne til? Og hva med str?mmasten befridd for ledninger? Tittelen forsterker det fortellende i bildet, men bare til det punkt der sp?rsm?lene overtar.
Med referanse til b?de natur og avbildning, til ekte og kunstig blir Nondals maleri som et konstruert dr?mmelandskap med sin egen logikk. I det bildet er det plass b?de for ubehag, uro, mening og skj?nnhet.