Dette portrettet fanger oppmerksomheten gjennom fargen og det karakteristiske ansiktet. Hans Vogt (1903-1986), spr?kforsker og spesialist p? georgisk og andre kaukasiske spr?k, var rektor i en krevende periode med ?kende studenttall og utbygging av ?vre Blindern.
Alf Rolfsen (1895-1979) hadde f?rst tenkt ? bli arkitekt, men ble billedbygger i stedet. Portrettet av Vogt er en konstruert virkelighet. Det kan ”leses” som en flate der farger og former danner m?nster, rytme og rom samtidig som portrettets krav til likhet er ivaretatt.
Rolfsen er mest kjent som en av de tre ”freskobr?drene” med store utsmykninger som freskene i Vestre krematorium i Oslo og Oslo R?dhus. Men parallelt med romutsmykninger arbeidet han med staffelimalerier, derav mange portretter – og alltid med samme konstruktive nerve i bruk av maleriets eget spr?k. Dette har han ogs? formidlet som kunstskribent. I Kunsten skifter ham skriver han: ”I malerkunsten forekommer fargen utelukkende i forbindelse med form”. I samspillet mellom formene og maleriets flate oppst?r uttrykket. I portrettet av Vogt er dette tydelig. Maleriets intellektuelle rekvisitter er b?ker, men disse bidrar ogs? til ? lede blikket over billedflaten ved hjelp av parallelle linjer og fargeklanger. I bakgrunnen utvides rommet med et vindu og et lysfelt p? gardinet som igjen reflekteres i modellens h?r. Portrettet utgj?r sin egen malte verden i tillegg til ? minnes en rektor.