Vinnere av formidlingsprisen
2023 Cathrine Moe Thorleifsson
F?rsteamanuensis Cathrine Moe Thorleifsson tildeles formidlingsprisen for sitt viktige forskningsarbeid p? terror og h?yreekstrem ideologi. Hennes kompetanse p? temaet, og hennes tydelige formidlingsevne, gjorde henne til en etterspurt autoritet da det var 10 ?r siden terrorangrepet 22. juli.
Thorleifsson bidrar ofte med ekspertanalyser i media, og deler jevnlig sin kompetanse i dialog med beslutningstagere og nasjonale og internasjonale akt?rer som jobber med ? forebygge voldelig ekstremisme. Hun har holdt foredrag og innlegg p? en rekke internasjonale akademiske konferanser om voldelig ekstremisme, og skrevet kronikker om voldelig eskaleringer av internettkultur og om trusler fra h?yreekstreme mot forskere.
Thorleifsson leder den regjeringsutnevnte Ekstremismekommisjonen som skal se p? hvordan landets evne til ? forebygge og forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme kan forbedres. Hun leder ogs? prosjekt DRIVE, om driverne for radikalisering, som er finansiert av EUs Horizon 2020. Dette er et prosjekt med h?y samfunnsrelevans for en rekke akt?rer som jobber med ? forst? og forhindre anti-demokratiske bevegelser.
P? tross av personlig risiko er Thorleifsson en aktiv formidler av sitt fagfelt og har etablert seg som en ledende og ettertraktet forskningsformidler. Hennes forskning bidrar til kunnskap om en stor global samfunnsutfordring.
– Formidling kan styrke analysen, budskapet og kvaliteten p? uenighet.
Les intervjuet med Cathrine Moe Thorleifsson.
2022 Sofie Alexandra Engli H?gest?l
F?rsteamanuensis Sofie Alexandra Engli H?gest?l, Nordisk institutt for sj?rett, Det juridiske fakultet
Sofie H?gest?l tildeles formidlingsprisen for sin s?regne og engasjerende formidling av kompliserte temaer til et bredt publikum.
Utenfor UiO er H?gest?l spesielt kjent for hvordan hun har klart ? formidle innsikt i det amerikanske valgsystemet i forbindelse med presidentvalget i USA i 2020 og 2021. Med klare og enkle ord forklarte hun den kompliserte valgordningen og tilknyttede hendelser gjennom en rekke bidrag b?de p? radio og tv. Dette gjorde hun basert p? solid faglig kunnskap om USA og valgordningene der.
Som dyktig formidler evner hun ogs? ? n? ut til yngre m?lgrupper, med smarte strategier for ? kommunisere popul?rvitenskapelig stoff. I podkastserien ?Sofie kupper Norge?, for eksempel, bruker hun humor og spissformuleringer for ? belyse demokrati som et vanskelig og viktig tema.
2021 Anne Spurkland
Professor Anne Spurkland, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet.
Professor Anne Spurkland er en anerkjent immunologiforsker som formidler komplisert fagstoff til kolleger, studenter og allmennheten p? en pedagogisk, klar og tydelig m?te. Hun bruker ofte utradisjonelle m?ter til ? forklare komplisert fagstoff, og hun kobler utdanning, forskning og kunnskap i bruk p? m?ter som gj?r henne til en fremragende formidler.
Da Covid-19-pandemien traff v?rt samfunn v?ren 2020, gjorde Spurklands kompetanse innen immunologi og hennes gode formidlingsevne henne til en popul?r og mye brukt faglig autoritet i media. Hennes popul?rvitenskapelige bok Immun: Kroppens evige kamp for ? overleve er anbefalt for fagfolk s? vel som for lekfolk som en morsom og l?rerik bok om immunsystemet.
2020 Hans Petter Graver
Professor Hans Petter Graver, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet
Hans Petter Graver har en aktiv rolle i samfunnsdebatten og har et tydelig og modig forsvar for rettsstaten. Hans stemme har bidratt til ? forme offentlighetens syn i aktuelle sp?rsm?l gjennom mange ?r. Graver tok et viktig faglig initiativ da de COVID-19-motiverte unntakslovene skulle vedtas i Stortinget i mars i ?r, der han bidro til ? l?fte debatten over p? et spor som sikret at demokratiet ble bedre ivaretatt.
2019 Steinar Holden
Professor Steinar Holden, ?konomisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Steinar Holden har med sin forskningsbaserte formidling er Holden med p? ? forandre og utvikle samfunnet. Han har en omfattende foredragsvirksomhet, og er hyppig brukt som kommentator i mediene i sp?rsm?l knyttet til l?nnsoppgj?r, arbeidsmarked, rente og valuta og penge- og finanspolitikk. Holden har ledet tre regjeringsoppnevnte utvalg om l?nnsdannelse og inntektspolitikk, i tillegg til ? lede Kompetansebehovsutvalget og Sysselsettingsutvalget.
Holden er dermed en sterk bidragsyter til at forskningsbasert kunnskap kommer til anvendelse for ? m?te det 21. ?rhundrets store samfunnsutfordringer.
2018 Benedicte Bull
Professor Benedicte Bull, Senter for utvikling og milj?.
Benedicte Bull publiserer ofte i internasjonale tidsskrifter. Samtidig
er hun senterets mest aktive formidler til milj?er utenfor akademia. Bull forsker og formidler p? norsk, engelsk og spansk og appellerer til et bredt publikum. Bull deltar aktivt i debatten om utvikling, bistand og b?rekraft. Hun skriver b?ker og bidrar ukentlig i mediene. Hun viser en imponerende
evne til allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer. Bull er opptatt av at forskningsresultatene skal v?re tilgjengelige for de det ang?r. Hun har formidlet i latin-amerikanske land og jobbet opp mot politikere hjemme og ute.
2017 Bernt Aardal
Professor Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Bernt Aardals omfattende formidlingsaktivitet bygger p? mange ?rs forskning p? sp?rsm?l knyttet til opinionsdannelse og - endring, politiske stridssp?rsm?l, velgeratferd og valgordninger. Aardal er en av UiOs mest siterte forskere i mediene. Han hevder seg imidlertid ikke bare kvantitativt, men ogs? gjennom sv?rt solid kvalitet. Aardal har en h?y faglig integritet. Hans forskningstemaer kan v?re krevende ? formidle uten ? avdekke egne politiske preferanser. Formidlingen er forbilledlig faktabasert, og Aardal legger like stor vekt p? ? ha godt belegg for empiriske p?stander i sin formidling som i sin forskning, samt ? kommunisere vitenskapelig usikkerhet i sin formidling.
2016 Nettstedet norgeshistorie.no
Nettstedet norgeshistorie.no ved ansvarlig redakt?r, instituttleder Tor Egil F?rland, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet.
Nettstedet norgeshistorie.no ved instituttleder Tor Egil F?rland, Universitetets nye historieportal er en formidlingssatsning uten sidestykke i norsk akademia.
Prosjektet har f?rt mer enn 100 arkeologer, historikere og andre fagfolk sammen for ? skrive kort, godt og allment tilgjengelig om sine fagfelt. Resultatet er et nettsted med mer enn 500 forskningsbaserte og lettleste artikler. Norgeshistorie.no gj?r forskningsbasert, fagfellevurdert kunnskap tilgjengelig for alle. 800 fotografier, kart, grafer, malerier og tegninger bidrar til ? levendegj?re historien. Nettstedets tilbakemeldingsfunksjon er et sentralt element, og redaksjonen har f?tt tilbakemeldinger fra lesere mellom tolv til 84 ?r.
Norgeshistorie.no er i bruk som ressurs i ungdomsskole, videreg?ende og p? introduksjonsniv? i h?yere utdanning. Innholdet og nettstedet stimulerer ogs? til diskusjon i nettfora, sosiale media og presse.
2015 Robert Marc Friedman
Professor Robert Marc Friedman, Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Det humanistiske fakultet.
Robert Marc Friedman lager teater av vitenskap, og er med dette en original og nyskapende formidler som formidler forskning som er vanskelig ? forst? til et bredt publikum.
Med vitenskapshistorie som forskningsfelt har Friedman oppn?dd en internasjonalt ledende rolle i anvendelse av drama i formidling av vitenskap. Ved ? balansere kunstnerisk spenstighet og intellektuell integritet, formidler han humanistisk innsikt i naturfag til et bredt publikum og p? tvers av faglige grenser.
I anledning 100-?rsfeiringen av Albert Einsteins allmenne relativitetsteori i Berlin i november i ?r, er Friedman aktuell med teaterstykket ?Transcendence?, som viser nye sider ved Einsteins relativitetsteori. Stykket er finansiert av Hauptstadtkulturfonds Berlin og har urframf?ring i Berlin i november. Friedman ble invitert av det tyske Max Planck-instituttet til ? utvikle stykket.
2014 Ola Mestad og Dag Michalsen
Professorene Ola Mestad og Dag Michalsen, Det juridiske fakultet.
Ola Mestad og Dag Michalsen formidler bredt og allsidig om grunnlovsjubileet.
Michalsen er hovedredakt?r for seksbindsverket ?Nye perspektiver p? grunnloven 1814-2014?.
Mestad er en av forfatterne. Han har ogs? en viktig rolle som styreleder for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@skomiteen for Grunnlovsjubileet 2014.
Hovedm?lsettingen i formidlingen til denne komiteen er ? bringe forskningsbasert kunnskap og innsikt i dilemmaer inn i den offentlige samtalen. De skal synliggj?re og problematisere betydningen av folkestyre og konstitusjon for en demokratisk utvikling. Formidlingen skjer gjennom arrangementer, foredrag i inn- og utland, medieinnslag
og b?ker.
2013 Svein Sj?berg
Professor Svein Sj?berg, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Svein Sj?berg har bygd bro mellom realfag, skole og allmennhet. Hans fagfelt har v?rt realfagsdidaktikk. Han er opptatt av sosiale, kulturelle, etiske og utdanningspolitiske aspekter ved naturvitenskap i skole og samfunn. Dessuten har han v?rt engasjert i sp?rsm?l som naturvitenskap knyttet til kj?nn, utviklingsland, internasjonalisering og globalisering, melder UiO i en pressemelding.
2012 Fagmilj?et i Midt?sten- og Nord-Afrikastudier
Fagmilj?et i Midt?sten- og Nord-Afrikastudier ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k, Det humanistiske fakultet.
Fagmilj?et i Midt?sten- og Nord-Afrikastudier har tatt et samlet grep om formidlingen. De har bevisst satset p? ? fortolke de l?pende begivenhetene i regionen og delta aktivt i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon.
2011 Kjemisk institutt
Kjemisk institutt ved instituttleder Svein St?len, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Svein St?len har p? en forbilledlig m?te lagt strategier for formidling av kjemifaget sammen med sine kolleger. Kjemisk institutt har utviklet en infrastruktur for formidlingen som har varig verdi.
Kjemifaget har hatt rekrutteringsproblemer, ikke bare i Norge men ogs? internasjonalt. Via bred og systematisk formidling til allmennheten bidrar Kjemisk institutt til ? avvikle oppfatningen av kjemi som et tungt fag.
De setter fokus p? at kjemi er overalt i samfunnet, fra skismurning til eggekoking til redusering av skadelige utslipp og utvikling av nanoteknologi.
Kjemisk institutt deltar med stands p? formidlingsarrangementer. Periodesystemet.no har v?rt en suksess, ikke minst blant elever og l?rere p? ungdomskolen og i videreg?ende skole.
Instituttet henvender seg til skolene. Instituttet har hatt et omfattende 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med NRK gjennom flere ?r. Professor Svein St?len publiserte i v?r boka “En cocktail av kjemikalier”. 2011 er Kjemiens ?r (FN) og aktiviteten har derfor v?rt spesielt h?y i ?r.
2010 Kulturell kompleksitet i det nye Norge
Kulturell kompleksitet i det nye Norge – CULCOM, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM) er et tverrfaglige forskningsprogrammet som var underlagt Det samfunnsvitenskapelige fakultet og tilknyttet administrasjonen ved Sosialantropologisk institutt, som Professor Thomas Hylland Eriksen var leder av.
Formidling har v?rt en av de tre hovedm?lene til CULCOM. De har drevet en meget allsidig og nyskapende formidling. CULCOM har vist at det er mange fordeler ved at forskerne formidler som gruppe, i stedet for enkeltvis. Formidlingen f?r st?rre slagkraft. De kan bedre utnytte etablerte formidlingsarenaer.
CULCOM er et godt eksempel p? hvordan forskningsformidlingen kan integreres i forskningsprogrammene p? UiO.
Vinnere 1995–2009
| ?r | Vinnere |
|---|---|
| 2009 |
Professor Bernt Hagtvet, Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet |
| 2008 |
Professor Dag O. Hessen, Biologisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet |
| 2007 |
Professor Trond Berg Eriksen, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k, Det humanistiske fakultet |
| 2006 |
F?rsteamanuensis Kari Vogt, Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k, Det humanistiske fakultet |
| 2005 |
Professor Doris Jorde, Institutt for l?rerutdanning og skoleutvikling, Det utdanningsvitenskapelige fakultet |
| 2004 |
Professor Cecilie H?igaard, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet |
| 2003 |
F?rsteamanuensis Michael Baziljevich, Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet |
| 2002 |
Professor Leif Ryvarden ved Avdeling for botanikk og plantefysiologi ved Biologisk institutt, Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet |
| 2001 |
F?rstekonservatorene J?rn Hurum, Hans Arne Nakrem og Geir S?li ved Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage for museets nettsider |
| 2000 |
Professor Thomas Hylland Eriksen, Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet |
| 1999 |
Professor Anton Hauge, Instituttgruppe for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet) |
| 1998 |
Professor Thormod Henriksen, Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og professor Magnus Rindal, Senter for mellomalder og vikingtid, Det historisk-filosofiske fakultet |
| 1997 |
Professor Alv Egeland, Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet |
| 1996 |
Professor Finn Benestad, Institutt for musikkvitenskap, Det historisk-filosofiske fakultet |
| 1995 |
Professor Kaare R. Norum, Institutt for ern?ringsforskning, Det medisinske fakultet |