Utdanningsprisen

Vinnere av utdanningsprisen

2023 Dag Kristian Dysthe 

Professor Dag Kristian Dysthe tildeles utdanningsprisen for sitt arbeid med ? utvikle nye undervisningsmetoder, basert p? tverrfaglig og forskningsbasert undervisning. Dysthe tar i bruk studentaktive undervisningsformer hvor Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom studenter, og mellom studenter og undervisere, st?r i sentrum. Med gruppeundervisning, prosjekter og eksperimenter har han skapt mange og gode faglige og sosiale m?teplasser for studentene. 

LagLivLab er et unikt og tverrfaglig teknologi- og forskningsverksted innen livsvitenskap for realfag- og medisinstudenter, med Dysthe som initiativtaker og primus motor. P? LagLivLab f?r studentene boltre seg i m?tet mellom livsvitenskap, fysikk og teknologi. 

NanoHeal er et tverrfaglig Innovative Training Network (ITN) for b?rekraftig sement. Dysthe designet treningsprogrammet til NanoHeal, som fikk sv?rt god omtale i evalueringen i nettverket. Forskere fra fem land underviste i prosjektet, som benyttet eksperimenter og numerikk samtidig som de kombinerte tverrfaglig teori og metoder samt generiske ferdigheter.

Dysthe har lagt ned store ressurser i stadig ? utarbeide nye, engasjerende problemstillinger og i ? gi studentene trening og undervisning for ? utruste dem med kunnskap og ferdigheter de trenger. Han er opptatt av at studentene skal beholde nysgjerrigheten, engasjementet og mestringsf?lelsen. Dysthe har innf?rt nye oppgave- og vurderingsformer, og bidratt aktivt i utviklingen av flere emner og studieprogram.

¨C Jeg vil gjerne gi studentene s? mye innsikt, forst?else og kritisk blikk som mulig.

Les intervjuet med Dag Kristian Dysthe i Titan.

2022 Sabrina Sartori, Marianne Zeyringer, Matylda N. Guzik

F?rsteamanuensis Sabrina Sartori, f?rsteamanuensis Marianne Zeyringer,  f?rstelektor Matylda N. Guzik ved Institutt for teknologisystemer, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sartori, Zeyringer og Guzik tildeles utdanningsprisen for sitt store engasjement og sin innsats for utvikling av Institutt for teknologisystemers f?rste masterprogram, Renewable Energy Systems. Masterprogrammet har som m?l ? gi et solid fundament for ? utvikle bruken av fornybare energisystemer i samfunnet, og tar for seg b?de de fysiske forutsetningene for og konsekvensene ved bruken av fornybar energi.

Vinnerne har sammen utviklet et fagmilj? der b?rekraft st?r sentralt i alle faglige aktiviteter. De har lykkes i ? skape et nytt tverrfaglig studietilbud med h?y grad av arbeidslivsrelevans, og masterstudiet har utdannet mange kandidater som kvalifiserer til opptak til forskerutdanningen.

De tre er gode forbilder for kvinnelige studenter i et tradisjonelt sett mannsdominert teknologimilj? ved ITS. De har bidratt til sosialt og faglig fellesskap ved instituttet, og har utmerket seg som engasjerte formidlere og aktive akt?rer p? den internasjonale forskningsarenaen.

2021 Professor Johan T?nnesson

Professor Johan T?nnesson, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet.

Professor Johan T?nnesson ble tildelt Utdanningsprisen for arbeidet med det nye bachelorprogrammet Klart spr?k, som startet opp h?sten 2019. Studiet er sv?rt forskningsn?rt, det er tverrfaglig og studentene l?rer ? formidle offentlig informasjon og vedtak p? en m?te som er forst?elige for allmenheten.

T?nnesson har bygget opp et studietilbud som er nyskapende og tverrfaglig, med en tydelig forskningsforankring, h?y relevans og et sv?rt godt l?ringsmilj?. 

2020 Lisbeth M. Brevik

F?rsteamanuensis Lisbeth M. Brevik, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Lisbeth M. Brevik har gitt et omfattende bidrag til ? utvikle nyskapende forskningsbasert undervisning med fokus p? studentaktive l?rings- og vurderingsformer. Spesielt har hun utf?rt et nyskapende arbeid med ¡®medforskning¡¯ som vurderingsform, som n?rmest har skapt en ?vurderingsrevolusjon?. I ¡®Medforskning¡¯ inkluderes studenter i forskning p? nye m?ter, og avsluttende eksamen har form av en pr?veforelesning.

2019 Malcolm Langford

Professor Malcolm Langford, Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet.

Malcolm Langford har bidratt til ? fornye undervisningen p? masterstudiet i rettsvitenskap ved ? utvikle studentaktiviserende l?ringsmetoder.  I dette arbeidet har han ogs? etablert Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med eksterne oppdragsgivere, som gir studentene erfaring fra og kontakt med arbeidslivet. Langford har ogs? v?rt en p?driver for at studentene skalforst? hvordan juridisk teori og praksis blir endret av ny teknologi og han har tatt initiativ til og utviklet emnene ?Empiriske rettsstudier? og ?Legal Technology: Artificial Intelligence and the Law? som inng?r i satsingen ?Den digitale jurist? ved Det juridiske fakultet.

2018 Anne Kveim Lie

F?rsteamanuensis Anne Kveim Lie, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet.

Anne Kveim Lie har bidratt til ? fornye undervisningsopplegget i samfunnsmedisin, og er kjent for ? gi forskningsbasert undervisning som er inspirerende og studentengasjerende. Lie har en tverrfaglig bakgrunn med studier i idehistorie og doktorgrad i medisinsk historie, og benytter de tverrfaglige perspektivene i sin undervisning. Hun har bidratt sterkt til at undervisningen i samfunnsmedisinen er mer praksisn?r, og at medisinerutdanningen har blitt mer samfunnsengasjert. I Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med medisinstudentenes magasin ?sculap lager hun kveldsarrangementer med medisinhistorie som tema og hun bidrar til flere andre studentorganisasjoners sosiale arrangementer.

2017 MOOC-gruppa for "Introduction to Norwegian"

MOOC-gruppa for "Introduction to Norwegian" ved prosjektleder Erik Juriks, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet.

MOOC-gruppa for ?Introduction to Norwegian? ved prosjektleder Erik Juriks utfordrer den l?rebok- og klasseromsbaserte spr?kundervisningen p? en digital plattform som vi tidligere ikke har hatt tilgang til.

Dette skaper et globalt l?ringsmilj? med gjensidig glede og nytteverdi for studenter og undervisere, b?de p? og utenfor campus. Norskkurset skaper et nytt faglig og ikke minst er undervisningen uavhengig av tid og rom.  ?Introduction to Norwegian? er et godt tilbud for nyankomne flyktninger og asyls?kere og for de som sitter og venter i flyktningleiren og har f?tt vedtak om ? f? komme til Norge.

2016 Gruppe for design av informasjonssystemer

Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig, har drevet langvarige og kreative arbeid innen fremragende utdanning og formidling, og for ? skape nye utdanningstilbud. Undervisningskvaliteten er h?y, med tett studentoppf?lging og studentinvolvering i undervisningen, noe som gir en h?y grad av gjennomf?ring. Kvinnelige studenter s?ker seg til studiet og gjennomf?rer, og kvaliteten p? foreleserne er meget god.

Gruppen har spesialisert seg i brukerinvolvering ved utvikling av IT-l?sninger. Brukerinvolveringsperspektivet gir ogs? et naturlig utgangspunkt for studentinvolvering i utdanningen, og masterstudentene blir involvert i p?g?ende forskningsprosjekter.  P? kursniv? vektlegges prosjektarbeid som undervisningsform, og evalueringen er formativ med vekt p? hvordan studentene kan videreutvikle sin kompetanse. Dette bidrar til et aktivt og godt l?ringsmilj?, hvor studenter og ansatte er tett p? hverandre i studiehverdagen.

2015 Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@etningen Computational physics

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@etningen Computational physics, Fysisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@etningen Computational physics, v/professorene Morten Hjorth-Jensen og Anders Malthe-S?renssen, er den mest popul?re studieretningen innenfor masterprogrammet i fysikk.

P? denne studieretningen l?rer studentene ? bruke datamaskinen som et laboratorium for ? l?se problemer i fysiske fag. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@etningen har god rekruttering, lavt frafall, gode karakterer og h?y score i Studiebarometeret ¨C med andre ord: et godt l?ringsmilj?.

Studentene i Computational physics tar initiativ og viser stor entusiasme for faget. Studentene inviteres med i p?g?ende forskningsprosjekter, noe som b?de engasjerer og gir resultater, f.eks. i form av publikasjoner i anerkjente tidsskrifter. Eksterne Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spartnere tilbyr veiledning p? omr?der studieretningen ikke har kompetanse p? internt.

Alle studentene f?r egen kontorplass og har et felles pauseareal. Eldre studenter blir engasjert som gruppel?rere. Disse faktorene er med p? ? binde milj?et sammen og bidrar til god faglig utveksling. Halvparten av de som er uteksaminert fra studieretningen, har fortsatt med en doktorgrad.

2014 Emnet HIS4050 ¨C Historieformidling

Emnet HIS4050 ¨C Historieformidling ved undervisningsleder John McNicol, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet.

John McNicol har hatt sitt fokus p? forskningsrettet og formidlingsrettet l?ring. Priskomiteen mener emnet tydelig understreker at humanistiske fag er viktige og sentrale universitetsfag, og at formidlingsevnen til studentene som tar dette emnet, styrkes p? en forbilledlig m?te.

Historieformidling? er et 10 studiepoengsemne p? masterprogrammet i historie med praksisn?r undervisning hvert semester. Studentene skal reflektere over og ?ve i muntlig, skriftlig og visuell historieformidling, herunder historieformidling p? ulike digitale plattformer.  Emnet har f?tt sv?rt gode tilbakemeldinger fra studentene.

2013 Liv Finstad

Professor Liv Finstad, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet.

Liv Finstads nybrottsarbeid med gruppebasert veiledning for masterstudenter er videreutviklet fra et pilotprosjekt for egne studenter (Politi-prosjektet). Det er n? en permanent ordning for masterstudenter ved hele instituttet.

Hennes organisering av gruppeveiledningen har sikret en systematisk dekking av metode, teori og tematikk.

2012 ">Cathrine Wahlstr?m Tellefsen

Universitetslektor Cathrine Wahlstr?m Tellefsen ved Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Cathrine Wahlstr?m Tellefsen har hatt en systematisk tiln?rming til undervisningen og samtidig utvist en ekstraordin?r entusiasme.

2011 Computers in Science Education

Computers in Science Educations-prosjektet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Computers inScience Education (CSE) prosjektet har hatt som m?l ? gjennomf?re endringer i undervisningen i realfagene p? et tidlig tidspunkt i studiel?pet. CSE integrerer et beregningsperspektiv i den grunnleggende undervisningen.

Utdannelsen forbereder studentene p? den m?ten realister i dag arbeider med faget sitt innen forskning og n?ringsliv. Gjennom ? skape nye moduler og kurs har man innarbeidet slike endringer i fire ulike bachelorprogrammer, og deretter endret ?vrige deler av disse bachelorprogrammene.

Prosjektet har lykkes i ? legge forholdene godt til rette for studentenes l?ring gjennom en bevisst faglig-sosial og pedagogisk innsats over flere ?r. Samtidig har prosjektet skapt en tverrfaglig arena for diskusjon og utvikling av undervisningen.

Studentene trekkes i st?rre grad inn i arbeidet gjennom lengre kontrakter som assistenter i arbeidsgrupper p? nyutviklede kurs.

2010 Pedagogisk forskningsinstitutt

Pedagogisk forskningsinstitutt, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

De tre programmene som f?r prisen, er Master of Philosophy in Higher Education, European Master in Higher Education og NOMA-programmet. 

De tre programmene har skapt en god dynamikk seg imellom. Samarbeidet mellom programmene har lagt grunnlaget for en varig internasjonalisering av studier i Norge. De har brukt mye tid p? ? innarbeide sosiale aktiviteter som styrker samholdet i studentgrupper og blant l?rere fra ulike institusjoner i flere land.

Vinnere 1989¨C2009