Rett til å tildele graden
Universitetsfundatsen av 1824 ga Det kongelige Frederiks universitet rett til å utnevne æresdoktorer. Men universitetet "fant ingen praktisk anvendelse for den", og retten ble inndratt i 1845. I forbindelse med 50-årsjubileet i 1861 savnet man imidlertid en slik rett, og universitetet søkte deretter flere ganger om å få den tilbake - åpenbart uten å lykkes. I anledning av 100-årsmarkeringen av Abels fødsel i 1902 fikk universitetet en midlertidig tillatelse, idet Stortinget fattet et eget lovvedtak som gjorde det mulig dette året å tildele en egen grad, doctor matemathicae honoris causa, til 29 fremstående utenlandske vitenskapsmenn innenfor matematikk, fysikk og astronomi. Blant dem var mange av datidens virkelig store forskere.
"Jubileumstildelinger"
Også etter at loven av 1905 hadde gitt universitetet permanent rett til å tildele æresdoktorgrad, ble denne ofte benyttet til å utnevne æresdoktorer på særlige fagfelter i forbindelse med jubileer. Frem til og med 1938 fant ti kreeringer sted med ujevne mellomrom, og halvparten av disse var mer fagspesifikke jubileumskreeringer. Eksemplene er to reformasjonsjubileer i 1917 og 1921, et Ibsen-jubileum i 1928, og ytterligere en Abel-markering, minnefesten i 1929. Om universitetsjubileet i 1911 regnes med, var hele seks av de ti kreeringene knyttet til ulike jubileer. Totalt ser noen av de ti ut til å ha funnet sted i forbindelse med årsfesten (1902, 1911 og 1930), mens de andre enten fant sted på en spesifikk dato bestemt av jubileet eller i forbindelse med universitetets promosjonsfest på våren.
Av de fagspesifikke jubileene er det bare Abel-markeringene som er fulgt opp i nyere tid med 200-årsmarkeringen i 2002. En helt annen kategori er universitetsjubileene hvert femtiende år (i 1911 og 1961), som begge ganger har foranlediget en faglig bred og tallmessig omfattende kreering av æresdoktorer (51 i 1911 og 25 i 1961, begge ganger med betydelig innslag av nobelprisvinnere).
Fakultetenes rett
Loven av 1905 tilsa at ethvert fakultet, med Kollegiets samtykke, kunne utnevne utenlandske menn og kvinner av anerkjent vitenskapelig fortjeneste til æresdoktorer uten forutgående doktorprøve, og i 1908 ble en doctor juris h.c., Louis Renault, kreert. Han var året før tildelt Nobels fredspris. En lovendring i 1910 overførte retten til å utnevne æresdoktorer til Det akademiske kollegium, mens fakultetene fikk forslagsrett. Allerede samme år ble den nylig avgåtte amerikanske president Theodore Roosevelt kreert til doctor philosophiae h.c. Han hadde fire år tidligere fått Nobels fredspris.
Ved lovendringen i 1955 ble det også mulig å tildele æresdoktorgrad til nordmenn ”for fremragende personlig innsats i vitenskapens tjeneste eller til fremme av norsk vitenskap”.
Utnevnelse ved årsfesten
Siden 1976 har æresdoktorgrader regelmessig vært tildelt ved Universitetet i Oslo. Før dette ble æresdoktorer kreert ved doktorpromosjonene som ble arrangert cirka hvert femte år, men i 1974 vedtok kollegiet å gå bort fra den kombinerte promosjonen , og i stedet legge æresdoktorutnevnelsene til Universitetets årsfest hvor de inngikk som en utvidet del av programmet hvert femte år. Det akademiske kollegium vedtok i 1993 at det skal utnevnes æresdoktorer hvert tredje år, fortsatt i forbindelse med Universitetets årsfest.