Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sprisen

Prisvinneren m? v?re nasjonalt ledende p? sitt fagfelt, og ¨C s?fremt fagfeltet eksisterer i andre land ¨C ogs? v?re vel anerkjent av ledende utenlandske fagmilj?er.

Vinnere av forskningsprisen

2024: Ingunn Kathrine Wehus og Hans Kristian K. Eriksen

Professorer ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Ingunn Kathrine Wehus og Hans Kristian K. Eriksen tildeles forskningsprisen for sitt arbeid knyttet til den kosmiske mikrob?lge-bakgrunnsstr?lingen (CMB), omtalt som overskuddsvarmen fra Big Bang.

CMB er det eldste lyset i universet, og gir oss verdifull informasjon om universets f?dsel og utvikling. Dette er v?r viktigste kilde til ? forst? de grunnleggende naturlovene som virket under universets skapelse. Wehus og Eriksen har utviklet avanserte analysemetoder som har bedret v?r forst?else av universet. Dette har gitt  banebrytende gjennombrudd p? forskningsfeltet.

De har en usedvanlig h?y publikasjonsrate og har n?kkelroller i flere ledende eksperimenter internasjonalt. De har dessuten bygget opp et godt fagmilj? ved UiO og oppmuntret yngre forskere til ? lede prosjekter. Dette har bidratt til ? styrke UiOs CMB-milj? til ? bli et av de sterkeste i verden.

2023: ?ystein Linnebo

Professor ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k, Det humanistiske fakultet

Professor ?ystein Linnebo tildeles forskningsprisen for sitt arbeid innenfor fagomr?dene filosofisk logikk og matematikkens filosofi, i tillegg til spr?kfilosofi, metafysikk, bevissthetsfilosofi og vitenskapsfilosofi.

Arbeidene hans kjennetegnes av klarhet, logisk stringens og allmennfilosofisk innsikt. Han har en lang publikasjonsliste med artikler i verdensledende tidsskrifter og b?ker publisert i internasjonale toppforlag.

Linnebo kom til filosofien med en av de aller beste mastereksamener i matematikk i Norge. Arbeidene hans er ofte interdisiplin?re, og kombinerer teknisk avanserte innsikter p? tvers av natur- og humanvitenskapene. Denne sjeldne kombinasjonen gj?r ham til en unik filosof, ikke bare i norsk kontekst, men ogs? i internasjonal sammenheng. Som eneste norske humanist har Linnebo mottatt b?de Starting Grant og Advanced Grant fra Det europeiske forskningsr?det (ERC).

Les intervju med ?ystein Linnebo.

2022: Ludvig Magne Sollid

Professor ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Ludvig Magne Sollid tildeles forskningsprisen for sine fremragende bidrag til forskning p? c?liaki og immunologi.

Sollid er internasjonalt ledende p? c?liakiforskning og immunologisk forskning. Mange av forskningsresultatene hans har v?rt avgj?rende innen c?liakforskningen. Ved ? studere sykdomsmekanismene for c?liaki, har han bidratt til innsikt i grunnleggende immunologiske prinsipper som kan anvendes p? forskning p? andre autoimmune sykdommer.

Sollid har bidratt vesentlig til at Avdeling for Immunologi er et av de fremste forskningsmilj?ene p? UiO og OUS. Han har vunnet en rekke priser for sin fremragende forskning, b?de nasjonalt og internasjonalt.

2021: Geir Ulfstein og Andreas F?llesdal

Professorer ved PluriCourts, Det juridiske fakultet

Andreas F?llesdal og Geir Ulfstein kombinerer filosofi, rettsvitenskap og statsvitenskap for ? studere de ulike internasjonale domstolsordningene p? forskjellige saksomr?der.

I l?pet av Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et har de knyttet til seg internasjonalt ledende forskere og unge rekrutter i spennende tverrfaglige Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@, og bidratt til ? sette Universitetet i Oslo p? kartet n?r det gjelder forskning p? internasjonale domstoler.

2020: Ole Andreassen

Professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Ole Andreassen er anerkjent som en verdensledende forsker p? sitt felt, en meget viktig milj?bygger nasjonalt og internasjonalt samt en s?rdeles dyktig formidler. S?rlig viktig er hans innsats i utviklingen av nye analysemetoder for big data, som har bidratt til ? avdekke den genetiske arkitekturen til psykiske lidelser.  Han har ogs? bidratt til ? ?ke statusen til mental helse som fagfelt i Norge og til at NORMENT er blitt en viktig internasjonal akt?r p? dette fagomr?det.

2019: Sigrid Bl?meke

Senterleder ved Centre for Educational Measurement (CEMO), Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Sigrid Bl?meke leverer forskning p? sv?rt h?yt niv?, og har p? f? ?r gjort CEMO til en viktig internasjonal akt?r p? utdanningsfeltet. Hennes mest sentrale bidrag er en teoretisk modell for l?rerkompetanse, og instrumenter for ? kartlegge slik kompetanse.

Hun har en omfattende publikasjonsvirksomhet, som gjenspeiler hennes internasjonale orientering.  Hun har mottatt flere forskningspriser og ledet en rekke eksternfinansierte prosjekter.  I tillegg har hun veiledet over 30 ph.d.-kandidater og s?rget for betydelig rekruttering til og utvikling av feltet.

2018: Harald Alfred Stenmark

Professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet.

Harald Stenmarks fagfelt er basal kreftforskning og cellebiologi. De internasjonale gjennombruddene har kommet innen forskning p? cellenes ulike funksjoner. Stenmark har publisert mange artikler i ledende tidsskrifter, inkludert syv artikler i Nature.  Arbeidene hans er hyppig sitert, og han har f?tt flere priser for sin forskning, blant annet Anders Jahres medisinske pris til yngre forskere og Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Han har mottatt to Advanced Grant fra The European Research Council. Han leder n? sitt andre Senter for fremragende forskning, Centre for Cancer Cell Reprogramming. Stenmark har en spesiell evne til ? bygge et stimulerende og ledende internasjonalt forskningsmilj?, og beskrives som en engasjert og gener?s leder som tar vare p? de unge talentene.

2017: Thomas Hylland Eriksen

Professor ved Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Thomas Hylland Eriksen er blant Europas fremste antropologer, og en ener i sitt fag i Norge. Hylland Eriksen er en enest?ende formidler og en usedvanlig produktiv forsker som blir flittig sitert.

Arbeidet hans kan deles inn i to hovedkategorier: forskningen p? ¡°kreolske¡± samfunn, og forskningen p? kulturell kompleksitet i Europa.  I 2004 -2010 ledet han CULCOM, et program som involverte fem fakulteter. Temaet var kulturell kompleksitet, endring og identitetspolitikk.

I de seinere ?rene har forskningen hans handlet om klimaendringer og milj?utfordringer. Prosjektet ?Overheating? tar for seg samtidens kriser, kulturelt, ?konomisk og milj?messig.

2016: Trond H. Torsvik

Professor ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Trond H.Torsvik har beskrevet hvordan man kan forklare koblingen mellom de dype delene av jordas indre med jordas overflate. Dette har han gjort ved ? studere storskala vulkanske hendelser gjennom hele den geologiske tidsskalaen. Torsvik har ogs? vist en unik evne til ? integrere vidt forskjellige fag i utviklingen av modeller som rekonstruerer fordelingen av kontinenter p? jorden gjennom de siste 500 millioner ?r. Med disse modellene kan man n? ogs? beskrive jordas geografiske forhold og klima i tidligere geologiske perioder med sv?rt stor presisjon.

Torsvik er blant verdens mest siterte forskere innen paleomagnetisme, geodynamikk, paleogeografi og jordens historie. Torsvik beskrives som en unik milj?bygger, og har gjennom sin karriere bygget opp og ledet flere store forskningsgrupper.

2015: Kristine Beate Walhovd og Anders Martin Fjell

Professorer ved Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Kristine Beate Walhovd og Anders Martin Fjell leder forskningsgruppen ?Livsl?psendringer i hjerne og kognisjon? som er utpekt som verdensledende forskningsmilj? ved UiO. De har sammen publisert over 100 vitenskapelige artikler.

Ekteparet ligger i forskningsfronten p? feltet som kalles livsl?psforskning og har det siste ti?ret satt i gang store nevrokognitive langtidsstudier av deltakere i alle aldere mellom 0 til 100 ?r. M?let er ? forst? endringer i hjernen og mentale prosesser gjennom hele livsl?pet, og hvordan disse endringene kan optimaliseres.

Deres mest siterte artikler dreier seg om m?lbare aldringsendringer i hjernen og hvordan disse endringene har sammenheng med endringer i kognitiv funksjon.

De leder ogs? hvert sitt ERC-prosjekt.

Vinnere 1994¨C2014