Innovasjonsprisen

Prisen har som form?l ? gi anerkjennelse og stimulere til forskningsbasert innovasjon og entrepren?rskap. Prisen tildeles p? bakgrunn av ideer som har framkommet ved UiO og kommet til anvendelse i samfunnet, gjerne i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med eksterne partnere.

Vinnere av innovasjonsprisen

Professor II Kjetil Task¨¦n, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet. Foto: UiO
Professor II Kjetil Task¨¦n, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet. Foto: UiO / ?ystein Horgmo

2023 Kjetil Task¨¦n

Professor II Kjetil Task¨¦n tildeles innovasjonsprisen for arbeidet med oppbygning av et nasjonalt nettverk for presisjonsdiagnostikk innen kreft (Infrastruktur for presisjonsdiagnostikk, InPreD).

I 2018 hadde ikke norske kreftpasienter offentlig tilgang til avansert molekyl?r kreftdiagnostikk med behandlingsmuligheter som bruker presisjonsmedisintiln?rming. Presisjonsmedisin, eller persontilpasset medisin, fors?ker ? finne behandling som er tilpasset den enkelte pasient. Arbeidet Task¨¦n har ledet har bidratt til at det n? finnes et offentlig nasjonalt kreftdiagnostikk-initiativ (InPreD) og en nasjonal klinisk studie (IMPRESS-Norway). 

Task¨¦n ledet arbeidet med ? utrede hva som m?tte iverksettes for ? f? til innf?ring av presisjonsmedisin i Norge. Metoden som ble brukt for ? f? til offentlig tilgang til avansert molekyl?r kreftdiagnostikk, var en koordinering av ulike fagmilj?er p? nasjonalt plan. 

Fra starten ble det arbeidet med et offentlig-privat initiativ (CONNECT). CONNECT er en Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@savtale som h?ndterer interessekonflikter med globale farmasiselskaper, f?rst i sitt slag i verden. Dette har skapt et samhandlingsklima som har v?rt viktig for ? f? til industriÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ i IMPRESS og ogs? i InPreD. Denne koordineringen av fagmilj?er er en stor suksess og har utl?st betydelig finansiering. M?ten dette er l?st p? i Norge har skapt betydelig internasjonal interesse. 

Som del av InPreD koordinerer n? Oslo universitetssykehus et nasjonalt nettverk som har m?ter om ulike anonymiserte problemstillinger innen kreftbehandling. For en del kreftpasienter som har brukt opp andre behandlingsmuligheter identifiserer denne diagnostikken en ny persontilpasset behandlingsmulighet. 

Kjetil Task¨¦n arbeider n? med videreutvikling av presisjonsmedisin-initiativet nasjonalt og internasjonalt.

¨C Det ? motta UiOs innovasjonspris er en veldig hyggelig anerkjennelse av det arbeidet som vi gj?r med ? bygge et nasjonalt initiativ for presisjonsmedisin innen kreft. Dette er et arbeid som veldig mange er med p? og prisen er til hele milj?et, sier Kjetil Task¨¦n. 

Les hele intervjuet med Kjetil Task¨¦n.

2022 Dag WislandTor Sverre Lande

 

Professor Dag Wisland og professor Tor Sverre Lande, Institutt for informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Dag Trygve Eckhoff Wisland og Tor Sverre Lande tildeles innovasjonsprisen for forskningsdrevet innovasjon over lang tid, med resultater som har h?stet internasjonal anerkjennelse b?de forskningsmessig og kommersielt.

Wisland og Landes innovasjonsbidrag har bakgrunn i ideer som har oppst?tt fra deres forskningsÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ og virke ved UiO. Ideene er blant annet tatt i bruk gjennom etablering av teknologiselskapet Novelda AS, i dag anerkjent som den ledende akt?ren globalt innenfor utvikling av UWB-radarsensorer. Selskapets sensorprodukter finnes i flere sluttprodukter i markedet, som pustm?lere og babymonitorer.

Prisvinnerne har ogs? v?rt sentrale i utviklingen av internasjonale (IEEE) standarder for UWB radioteknologi, og er bidragsytere til utviklingen av neste IEEE-standard for UWB sammen med globale akt?rer som Apple, Meta, Google og Huawei.


2021 Karen Helene Ulltveit-Moe

 

Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, ?konomisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Ulltveit-Moe f?r prisen for sitt arbeid med Skattefradragsordningen SkatteFUNN.

Dette er en n?ye utformet skatteordning, som er spesielt rettet mot sm? og mellomstore bedrifter og som skal fremme bedriftens investering i FoU. Ulltveit-Moe har i mange ?r forsket p? FoU- og skattepolitikk, og var som medlem av det regjeringsoppnevnte FoU-utvalget med p? ? utforme denne ordningen.

SkatteFUNN er i dag en sentral del av den norske FoU-politikken og et meget godt eksempel p? forskningsbasert samfunnsinnovasjon. Ordningen har ogs? f?tt internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse.


Foto: 2020 Bjarne Bogen

Professor Bjarne Bogen, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Bjarne Bogen har gitt viktige bidrag til medisinsk vaksineforskning, som har v?rt sentral for forskningsbasert innovasjon ved UiO. Bogen st?r bak utviklingen av vaksineprinsippet Vaccibody og selskapet med samme navn. Vaccibody AS har utviklet den f?rste virksomme individtilpassede kreftvaksinen i verden, og er blant Norges mest verdifulle bioteknologibedrifter.


Bilde av ?rjan Gr?ttem Martinsen2019 ?rjan Gr?ttem Martinsen

Professor ?rjan Gr?ttem Martinsen, Fysisk institutt, Det matematisk-vitenskapelige fakultet.

?rjan Gr?ttem Martinsen anvender sv?rt enkle prinsipper som integrerer fysikk og medisin p? en innovativ m?te. Siden 1990-tallet har han bygget opp det som i dag er et av verdens fremste milj?er innen forskning p? biologisk vevs elektriske egenskaper (bioimpedans).  Martinsen fikk sitt f?rste patent som doktorgradsstudent. I dag har han syv patenter og har levert cirka 15 id¨¦forslag til Invento2. I tillegg har han gjort en rekke FoU-oppdrag for andre firmaer, og slik utviklet kommersielle teknologier og produkter som kommer samfunnet til nytte.


Bilde av Anne Danielsen og?Alexander Refsum Jensenius2018 Anne Danielsen og Alexander Refsum Jensenius

Professor Anne Danielsen og f?rsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius, Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse, Det humanistiske fakultet.

Anne Danielsen og Alexander Refsum Jensenius leder RITMO (Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse), som er et nyopprettet Senter for fremragende forskning. Deres forskning er internasjonalt anerkjent, banebrytende og innovativ. Den utviser meget bred anvendelse innen et spekter av omr?der som helse og psykologi, hjerneforskning, lingvistikk og ¨C ikke minst ¨C musikkvitenskap.

Forskerne ved RITMO anvender matematikk og kvantitativ analyse, opererer med ?pen vitenskap og har en h?y grad av internasjonalt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@. Danielsen og Jensenius er sterkt nyskapende, de sprenger faggrenser og viser det innovative potensialet som ligger i skj?ringspunktet mellom teknologi, kunst og vitenskap.


Bilde av Unni Olsbye2017 Unni Olsbye

Professor Unni Olsbye ved Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Unni Olsbye fagomr?de er materialvitenskap, og hun kan vise til flere gjennombrudd, deriblant resultater med betydelige potensialer for verdiskaping i samfunn og n?ringsliv, og mulig utvikling av b?rekraftig industriell aktivitet p? et globalt niv?.

Hovedvekten av Olsbyes forskning har v?rt rettet mot grunnleggende forst?else og utvikling av katalysatorer og forbedring av prosesser. Mer enn 90 % av alle industrielle prosesser benytter katalysatorer. Selv sm? forbedringer i utbyttet av ?nsket produkt vil derfor ha stor innvirkning b?de p? det globale energiforbruket og p? milj?avtrykket av v?re forbruksvarer.


Bilde av Nils Damm Christophersen2016 Nils Damm Christophersen

Professor Nils Damm Christophersen, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Nils Damm Christophersen har gjennom en tjue?rsperiode v?rt en av landets fremste innovat?rer og satt i gang praktisk innovasjons- og entrepren?rutdanning. Han startet Gr¨¹nderskolen, som i dag ?rlig sender 150 studenter fra ?tte norske utdanningsinstitusjoner til San Francisco, Boston, Houston og Singapore. I tillegg er det etablert et tilbud innen sosialt entrepren?rskap, der 25 studenter hvert ?r drar til Cape Town. Med ?rets kull er det over 1500 studenter som har deltatt i programmet.

Damm Christophersen er styreleder for Senter for Entrepren?rskap, som ble etablert i 2004. Han har bidratt til utviklingen av Innovasjonsl?ftet ved UiO og skal lede Plangruppen for utdanning i Innovasjon og Entrepren?rskap.

Han ledet ogs? UiOs prisbel?nnede Computational Life Science initiative. Damm Christophersen er en meget merittert forsker ¨C spesielt innen modellering av forsuringsprosesser av ferskvann.


Bilde av Erik Foss2015 Erik Fosse

Professor Erik Fosse, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet.

Erik Fosse har v?rt en drivkraft for forsknings- og teknologibasert fornyelse av praksis innen billeddiagnostikk og klinisk praksis. Han har ledet og utviklet Intervensjonssenteret, og har v?rt initiativtaker til Oslo Medtech.

Intervensjonssenteret er en fellesressurs for alle medisinske disipliner. Det bidrar til at utpr?ving og innf?ring av nye metoder kan gjennomf?res under kontrollerte forhold.

Fosse har i tillegg en rekke patenter, hvorav flere har resultert i bedriftsetableringer. Hans innsats for innf?ring av teknologiske innovasjoner i norske sykehus m? spesielt framheves. Fosse har en stor evne til ? bringe sammen ulike milj?er til felles innsats.


Bilde av ?yvind Bruland og?Roy Hartvig Larsen2014 ?yvind Bruland og Roy Hartvig Larsen

Professor ?yvind Bruland ved Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet og gr¨¹nder Roy Hartvig Larsen.

?yvind Sverre Bruland og Roy Hartvig Larsen har v?rt gr¨¹nderne bak kreftmedisinen

Alpharadin for behandling av pasienter med fremskreden prostatakreft og spredning til skjelettet. Alpharadin reduserer b?de mortalitet og morbiditet, og er godkjent av amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter.

Nylig ble selskapet Algeta, som har utviklet og produserer legemiddelet, kj?pt opp av Bayer AG for over 16 milliarder kroner.  Algeta har v?rt en av de st?rste suksessene innen farmas?ytisk forskning og utvikling i Norge i nyere tid.

Bruland og Larsens forskning og gr¨¹ndervirksomhet har blitt lagt merke til i medisinske milj?er, farmas?ytisk industri og av investorer verden over. I dag er de begge engasjert i selskapet Nordic Nanovector DS.


Bilde av J?rn Braa, Kristin Braa og Sundeep Sahay2013 J?rn Braa, Kristin Braa og Sundeep Sahay

Professorene J?rn Braa, Kristin Braa og Sundeep Sahay, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

J?rn Braa, Kristin Braa og Sundeep Sahay, har utviklet helseinformasjonssystemet DHIS 2, som er ansett som det st?rste og mest vellykkede i verden, if?lge en ekstern evaluering for NORAD.

Systemet blir bruk for ? hente inn helseinformasjon i utviklingsland, og er et verkt?y for innsamling, validering, analyse og presentasjon av aggregerte data av helseinformasjon.

DHIS 2 er i dag ansett som en internasjonal standard, som potensielt dekker mer enn 1,3 milliarder mennesker.


Bilde av Truls Norby2012 Truls Norby

Professor Truls Norby ved Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Truls Norby er blant verdens ledende forskere innen faste stoffers h?ytemperaturkjemi med s?rlig vekt p? defekter og transport i oksider.


Bilde av Inger Sandlie2011 Inger Sandlie

Professor Inger Sandlie ved Institutt for molekyl?r biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Inger Sandlies forskning fokuserer p? hvordan immunsystemets forsvarsmolekyler virker mot bakterier, virus og antistoffer. Sandlie leder en gruppe ved Senter for immunregulering, som er ett av sentrene for fremragende forskning.

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sgruppen arbeider med en m?lbevisst modifisering av immunmolekyler for ? fremstille nye proteiner med gunstige egenskaper.  Sandlie er medlem av styret i Inven2 AS, innovasjonsenheten til UiO.

Hun er den forskeren som har levert mest ideer til Inven2. Grunnforskning av molekyler har gitt ?tte patenter og innovative bioteknologiske l?sninger.

Patentene har v?rt basis for opprettelsen av Vacciboddy AS og Nextera AS.

Resultater fra forskning p? immunmolekyler gir bedre og mer effektive medisiner.

I Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med selskapet Novozymes har Inger Sandlie og postdoktor Jan Terje Andersen bidratt til utviklingen av et nytt produkt som lanseres over hele verden. Med det nye produktet tar det lengre tid f?r legemiddelet brytes ned, og pasienten kan dermed ta det sjeldnere. I mange tilfeller kan ogs? den totale dosen reduseres, og dermed ogs? bivirkningene.


Se ogs?:

Publisert 26. apr. 2019 07:51 - Sist endret 22. jan. 2024 10:07