Hva foreg?r i hodet til virtuosene n?r de spiller musikkstykker de kan utrolig godt? N?r musikken n?rmest ?spiller seg selv??
– Det er en romantisk klisjé, n?r kunstnere sier ting som at Beethoven spiller gjennom dem, at kunsten tok helt overh?nd, eller at de bare er et medium for kunstens ?nd. Men det er en interessant klisjé, sier Simon H?ffding.
H?ffding er filosof ved RITMO – Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse, og forsker p? hva som skjer med bevisstheten og f?lelsen av tilstedev?relse n?r musikere fordyper seg fullstendig i musikken.
Ut-av-seg-sj?l-opplevelse
– I l?pet av én av tusen konserter, eller i én av tusen ?vingstimer, oppn?r enkelte musikere noen sv?rt intense opplevelser. Av en eller annen grunn, virker det som at det skjer en forandring i bevisstheten i disse ?yeblikkene av musikalsk fordypning.
Hvordan denne forandringen ser ut, er forskjellig fra person til person, og fra gang til gang. Det sentrale er at f?lelsen av selve ?jeget? forandres.
– Musikerne kan fortelle at det er som om de g?r i ett med verden, eller i ett med instrumentet eller musikken. Noen sier at de blir usikre p? om de kan spille selv, men at det var som om en annen spilte.
Her mener H?ffding at skillet mellom subjektet – jeget, og objektet – instrumentet, blir oppl?st.
– Det vitner ogs? om en enorm tillit til at kroppen kan det den skal, etter mange tusen timer med ?ving.
Han beskriver ogs? en motsatt erfaring, hvor musikerne opplever en skjerpet tilstedev?relse.
– Dette er ekstatiske tilfeller, som mange karakteriserer som en positiv kroppslig opplevelse. Den beskrives som skarp og krystallisert. Musikerne kan se mange detaljer, eller se seg selv fra avstand, som om de sitter blant publikum og ikke p? scenen. Det er en kvasi ut-av-kroppen-opplevelse.
H?ffding mener dette er interessant, fordi det rokker ved vanlige oppfatninger av hvordan bevissthet fungerer.
– Der vi vanligvis ser endringer i f?lelsen av jeget, er hos de som lider av en form for psykisk sykdom. Det vil v?re interessant ? se n?rmere p? hvordan disse opplevelsene kan ligne. Her er det jo ingen sykdom, men heller mye kontroll, som man slipper.
Eksperter beh?ver ikke tenke
Simon H?ffding knytter disse spesielle opplevelsene til to store sp?rsm?l innenfor filosofien: Hva er et selv og hva er ekspertise?
– Innenfor mange religi?se eller filosofiske retninger, blant annet i buddhismen, er idealet for det menneskelige selv ? miste jeget sitt. I den fenomenologiske tradisjonen fra Frankrike og Tyskland derimot, er det en sterk ide om at jeget er grunnleggende for v?r tilv?relse, og at man ikke kan miste det.
Fenomenologi
En filosofisk tradisjon, etter den tyske filosofen Edmund Husserl.
Omhandler kvalitative sider ved vår erfaring, vektlegger strukturer som oppfatning, tanker, hukommelse, følelser, kroppslig bevissthet, sosial og språklig aktivitet.
Mister man jeget, er man, if?lge denne retningen, bevisstl?s, forklarer H?ffding.
– Det bryter med ideene i fenomenologien n?r musikerne rapporterer at de ser seg selv utenfra.
S? hva foreg?r egentlig? H?ffding tyr til ekspertiseforskning innenfor psykologi og filosofi og den amerikanske filosofen Hubert Dreyfus for ? komme n?rmere svaret. If?lge Dreyfus kjennetegnes ekte ekspertise av at man kan noe s? godt at man ikke beh?ver tenke.
– Da tar if?lge Dreyfus kroppen over. Hvis du er bevisst hvordan du gj?r noe, blir derimot prestasjonen d?rligere, sier H?ffding.
Intelligens er mer enn rasjonalitet
If?lge H?ffding og Dreyfus er det viktig ? forst? intelligens som noe mer enn ? v?re rasjonell og reflektert.
– Intelligensen er ogs? kroppslig, kulturell og orientert mot omverdenen. Og den fungerer ikke ved at man tenker over seg selv og hva man gj?r hele tiden, men er mer intuitiv og spontan, sier H?ffding.
Et eksempel p? omr?der hvor denne kunnskapen er viktig, er i utviklingen av kunstig intelligens.
– Hvis man vil bygge en god robot, kan man f? problemer hvis den kun kan handle rasjonelt. For s?nn fungerer ikke mennesker. N?r vi snakker sammen, bruker vi ikke bare ord, men sender hverandre ogs? mange innforst?tte kommunikative signaler. Det sier mer om menneskelig intelligens, enn ? tenke p? klassisk rasjonalitet.
Dette er essensen i retningen H?ffding forsker innenfor.
– Fenomenologien kan brukes til ? gi nyanserte beskrivelser av verden som vi opplever den, heller enn som vi m?ler den eller veier den. For ? forst? bevissthetslivet, m? vi ha en vitenskap som kan gi oss p?litelige resultater om mer enn objekter.
Har studert The Danish String Quartet
Ulikt hvordan filosofer vanligvis forsker, opps?kte Simon H?ffding musikere for ? studere dem gjennom observasjoner og dybdeintervjuer. Gjennom ti ?r har H?ffding fulgt en dansk strykekvartett i verdensklasse, The Danish String Quartet, p? turné, og gravd etter forklaringer p? hva som skjer n?r musikerne spiller.
Han mener det er hos de virkelig profesjonelle musikerne det er interessant ? se p? denne problemstillingen.
– Mindre erfarne musikere har gjerne ikke hatt like sterke opplevelser, fordi de er mer bundet til ? spille teknisk riktig, forklarer han.
Som publikummer er det ikke sikkert at du forst?r n?r en musiker opplever ? miste seg selv, eller n?r de er ekstremt tilstede.
– Noen kan se veldig fordypet ut, men kanskje tenker de p? noe veldig trivielt. At man sitter og tenker p? hva man skal spise til middag eller hvordan det g?r med barna, kan man som regel ikke h?re som publikum, sier H?ffding.
Det er viktig ? kunne gi slipp
Simon H?ffding mener forskningen p? musikalsk fordypning sier noe om hva det vi si ? v?re menneske.
– Det er en menneskelig kvalitet ? overgi seg til noe. Det menneskelige best?r i hardt arbeid for ? bli dyktig til noe, men ogs? ? kunne gi slipp og overgi seg til at ting har stor estetisk eller kanskje ogs? moralsk verdi, sier han.
– Hvis vi tror vi kan kontrollere det hele, s? g?r vi jo glipp av noe av det aller fineste.
Kilde:
H?ffding, Simon (2019): A Phenomenology of Musical Absorption. Palgrave Macmillan.
Simon H?ffding er Postdoktor ved RITMO – Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse, ved Institutt for musikkvitenskap. Han er utdannet filosof fra Universitetet i Liverpool og K?benhavns universitet, og skrev doktorgrad om ?The Phenomenology of Expert Musicianship?.
Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg p? v?rt m?nedlige nyhetsbrev.