–?Det er veldig viktig for totalinntrykket av musikken at detaljene er gjort riktig, sier musikkforsker Anne Danielsen.
Sammen med forskerkollega Guilherme Schmidt C?mara leter hun etter svaret p? hva disse detaljene er. De vet det finnes noen grunnleggende regler for lyd og timing, som de aller fleste som lager musikk forholder seg til. F? er likevel klar over hva de egentlig gj?r for ? f? det til ? l?te riktig.
–?N?r vi snakker med musikere og produsenter, blir det tydelig at de bare justerer lyder automatisk for ? time riktig – det er en form for taus kunnskap, sier C?mara.
For ? sette ord p? kunnskapen, har forskerne studert hva som p?virker n?r vi oppfatter at en lyd skjer. De har funnet et m?nster, og ser at oppfatningen av tidsplassering henger tett sammen med formen p? lyden – om den er myk eller skarp, kort eller lengre og mer ujevn.
Lyden har et rytmisk senter
? time lydene fra alle instrumenter s?nn at musikken h?res bra ut er avgj?rende, men de ulike tonene spilles ikke n?dvendigvis n?r du h?rer dem.
–?Forskere har tidligere regnet med at vi oppfatter tidsplasseringen i begynnelsen av lyden, men har ikke problematisert hva som skjer n?r lydene har forskjellig form, sier Danielsen.
Lyden har et rytmisk senter. Ser du for deg en lydb?lge er dette senteret n?r toppen av b?lgen, og det er faktisk der, og ikke der den starter, at du oppfatter at lyden er plassert.
– Er lyden skarp, sammenfaller starten med dette rytmiske senteret. Mens i en lengre og mer ujevn lyd, oppfatter vi at senteret er plassert lenge etter at lyden faktisk har startet.
For ? treffe en beat, eller for ? spille sammen i et band, m? musikere tune seg inn p? hverandre og treffe riktig.
– Hvis du har en myk lyd, og den skal h?res n?yaktig p? beaten, s? m? du plassere den litt tidlig for at den skal erfares som det, sier Danielsen.
Eksperimenter avsl?rer musikernes strategier
For ? unders?ke dette, har C?mara gjennomf?rt kontrollerte eksperimenter med dyktige gitarister, bassister og trommiser.
– Alle fikk en rytmisk referanse, et enkelt groovem?nster som g?r igjen i mange sjangre. S? skulle de spille til det p? tre forskjellige m?ter: enten rett p? beaten, litt bak, eller litt foran, forklarer han.
Slik f?r han testet hvordan de oppfatter tidsplasseringen til forskjellige lyder, og hvordan de spiller for ? time lyder til en beat. Etter eksperimentene spurte de musikerne hva de hadde pr?vd ? gj?re.
– De bruker sine egne ord, for eksempel at de spiller seigere eller tyngre n?r de skal treffe bakp?. Det passer godt overens med det vi ser som et m?nster med ? p?virke lyden i stedet for bare plasseringen.
Danielsen p?peker at det ? time sitt eget spill til en beat er noe musikere ?ver p?, s? det er noe alle tenker over.
– Hvordan de bruker lyden for ? kommunisere timingforskjellene, det er de derimot mye mindre bevisste p?, sier hun.
Musikere manipuler lyd og tid for ? treffe sjanger
Forskerne mener hvordan du oppfatter lyd i tid er basert p? helt grunnleggende psykoakustiske regler, alts? hvordan hjernen oppfatter lydsignaler. Alle musikere tar hensyn til disse mer eller mindre uttalte reglene, men hvordan de gj?r det kommer an p? hvilken sjanger de spiller innen.
– Hver sjanger har en karakteristisk mikrorytmisk profil. Samba har sin, EDM har sin, hiphop har en annen, sier Danielsen.
I musikkproduksjon ser produsenten lyden foran seg p? skjermen, og kan vri og vende p? musikken gjennom ? flytte p? hvordan lydene st?r i forhold til hverandre.
– Produsenter som sitter og lager en groove p? en data, de vet dette. De har flyttet lyder frem og tilbake p? beaten, og erfart at ?hvis jeg setter den der fungerer det, og hvis jeg setter den der fungerer det ikke?. S? de l?rer gjennom erfaring, og at hvis dette skal h?res helt presist ut s? m? de flytte litt p? lydene.
AI etterstreber det menneskelige i musikken
Forskerne tror kunnskapen om hvordan ulike typer lyd p?virker timing, kan brukes til ? utvikle programvare som lager musikk med bruk av kunstig intelligens.
– Du kan allerede gj?re en sekvens mer groovy og menneskelig, s? det ikke h?res helt mekanisk ut. Hvis du starter med en programmert beat, s? kan algoritmene flytte litt p? lydene for ? p?virke stilen. Hvis algoritmen ogs? tar hensyn til utformingen av lyden, s? kan du f? en enda st?rre palett av rytmiske forhold som kan forme musikken p? en estetisk korrekt m?te, sier C?mara.
N?r du lytter til musikk, skal det lite til f?r noe h?res feil ut. Det handler om kontekst, og om hva slags musikk det er snakk om.
– N?r du spiller live vil du ha en feilmargin, vi er jo ikke maskiner. Det er alltid en viss mengde asynkronitet, sier C?mara, som selv er musiker.
Selv om det er ?rsm? forskyvninger det er snakk om, har vi mennesker et trent ?re for ? plassere noe i tid ved hjelp av lyd.
– 10-20 millisekunder kan i noen sammenhenger v?re nok til ? h?re en forskjell. Det trenger ikke v?re helt bevisst, men du f?ler det.
Anne Danielsen p?peker at dette ikke bare gjelder de som jobber med musikk.
– Sammenlignet med det vi oppfatter med ?ynene, er presisjonen v?r n?r det gjelder tid og lyd, ekstremt h?y. Dette gj?r oss sv?rt sensitive for klangforskjeller i rom. Men ogs? n?r vi skal h?re forskjell p? stemmer – om noen er sint, lei seg, glad, eller irritert – bruker vi finmasket lydinformasjon for ? tolke hva den stemmen egentlig kommuniserer, sier hun.
– Det kan virke utrolig sm?tt og ubetydelig, men det faktisk kjempeviktig informasjon for oss.
Musikk utfordrer sansegrenser
At vi gjennom musikkforskning har funnet psykoakustiske regler for hvordan menneskehjernen oppfatter lyd, sier noe om hvor viktig det er ? forske p? musikk, mener Danielsen.
– Vi gj?r ekstreme ting i musikk. Ved ? teste ut grensene for hva vi kan synes er estetisk tilfredsstillende, tester vi ogs? ut persepsjonsapparatet, sier hun.
– Du kan si at musikk hele tiden eksperimenterer med sansene v?re. Derfor er musikk et godt forskningsobjekt for ? finne ut hvordan vi oppfatter lyd, hvordan vi lytter, og hvordan vi strukturerer den i tid.
Les mer:
C?mara, Guilherme Schmidt, Kristian Nymoen, Olivier Lartillot og Anne Danielsen (2020): “Effects of instructed timing on electric guitar and bass sound in groove performance” i Journal of the Acoustical Society of America.
Danielsen, Anne, Kristian Nymoen, Evan Anderson, Guilherme Schmidt C?mara, Martin Torvik Langer?d, Marc R. Thompson og Justin London (2020): “Where Is the Beat in That Note? Effects of Attack, Duration, and Frequency on the Perceived Timing of Musical and Quasi-Musical” i Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance.
C?mara, Guilherme Schmidt, Kristian Nymoen, Olivier Lartillot og Anne Danielsen (2020): “Timing Is Everything…Or Is It? Effects of Instructed Timing Style, Reference, and Pattern on Drum Kit Sound in Groove-Based Performance” i Music Perception.
Anne Danielsen er professor i musikkvitenskap og leder for RITMO – Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse. Hun forsker p? rytme og timing i groove-basert musikk som soul, R&B og funk.
Guilherme Schmidt C?mara er doktorgradsstipendiat i musikkvitenskap ved RITMO. Han forsker p? interaksjonen mellom timing og lyd b?de p? mikro- og makroniv? av rytmisk produksjon og i live kontekster. Han er ogs? aktiv musiker, blant annet i Baba Soul & The Professors of Funk.
Les om deres forskningsprosjekt TIME – Musikk og mikrorytmikk.
RITMO er et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo. Forskere fra musikkvitenskap, informatikk og psykologi 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er for utvide forst?elsen av rytme som en grunnleggende menneskelig egenskap.
Les ogs?: