English version of this page

Hils p? musikkroboten ?Dr. Squiggles?

Den kan tappe rytmen, spille klokkespill og improvisere sin egen musikk. Robot-oppfinner Michael Krzyzaniak tror at Dr. Squiggles kan gi amat?rmusikere st?rre spilleglede.

Er du glad i musikk og kunne ?nske deg noen ? spille med? En robot, kanskje?

En mann st?r bak et bord med tre Dr. Squiggles-roboter. Robotene ser ut som blekksputer med strikkede finlandshetter.
Michael Krzyzaniak brukte ? komponere symfonier og operaer. Etter hvert begynte han ? jobbe mer digitalt, og n? lager han musikkroboten Dr. Squiggles. – Jeg ser p? det som en slags meta-komponering. Heller enn ? komponere musikk direkte, lager jeg algoritmer som kan gj?re det. Foto: Annica Thomson/UiO

P? sikt kan du da tenkes ? f? glede av Michael Joseph Krzyzaniaks  nye oppfinnelse: en robot som lytter, spiller og blinker – ja, som holder deg med selskap, p? sitt eget, mekaniske og musikalske vis.

– ? spille musikk er bra b?de for hjernen og helsen. Men mange amat?rmusikere slutter. Jeg tenkte: Kanskje jeg kan lage en robot som er s? uimotst?elig ? spille med at folk, heller enn ? gi opp, fortsetter ? spille sammen med den. 

Krzyzaniak er forsker ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo. Nylig presenterte han roboten ?Dr. Squiggles? i Make: magazine, et sentralt magasin for folk i maker-bevegelsen, alts? folk som liker ? lage kompliserte ting av enkle og billige materialer.

Lytter og spiller

Krzyzaniak ?nsket ? lage en robot som var enkel mekanisk, men som kunne ha en kompleks atferd. Roboten best?r av en liten datamaskin, en mikrofon og ?tte f?tter. Mikrofonen lar roboten lytte. F?ttene sl?r rytmen eller lager melodien, for eksempel p? en metallplate eller et klokkespill.

– Roboten kan lytte til musikk som spilles av et menneske eller en annen robot, og tilpasse den den selv spiller til det, forklarer Krzyzaniak.

To Dr. Squiggles-roboter. Robotene ser ut som blekksputer med strikkede finlandshetter.
Dr. Squiggles bruker f?ttene til ? sl? rytme eller lage melodi. Foto: Annica Thomson/UiO

Dette inneb?rer en enkel form for maskinl?ring, alts? kunstig intelligens.

– Kanskje vil roboten i framtiden kunne l?re deg ting. Hvis du da bedrer dine egne ferdigheter, vil spillegleden ?ke. Dette vil igjen ?ke ferdighetene enda mer, men bare hvis du ?ver p? den rette m?ten. En robotpartner vil kunne dytte deg i den retningen.

Robot spilte orgel

欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ har tydet p? at roboter kan motivere folk til ? fortsette med aktiviteter som er bra for dem. For eksempel unders?kte Cory David Kidd ved Massachusetts Institute of Technology i 2008 folks interaksjon med en robot som skulle hjelpe dem ? g? ned i vekt. Han fant at personene i studien frivillig interagerte med roboten i dobbelt s? mange dager som de gjorde med en dataanimert utgave av roboten.

– Innen musikken finnes det studier som tyder p? at dataprogramvare kan hjelpe folk ? komponere. Profesjonelle komponister hater slike verkt?y, for de jobber p? mer raffinerte m?ter. Men mange amat?rmusikere opplever at de ?ker kreativiteten, sier Krzyzaniak.

Selv om musikk-roboter i dag stort sett finnes innen akademia, er det ikke helt nytt. P? 1980-tallet ble det for eksempel funnet opp en orgelspillende robot i Japan. Roboten leste noter og spilte det som stod der.

Musikkmaskiner har blitt bygget helt tilbake i antikkens Hellas, if?lge Krzyzaniak.

– Det har alltid v?rt et tett forhold mellom musikk og maskiner. I dag er datamaskiner involvert i nesten all musikk du h?rer.

Et ?ye og et valg

Tre Dr. Squiggles-roboter med gitarer i bakgrunnen. Robotene ser ut som blekksputer med strikkede finlandshetter.
Det var et bevisst valg ? gj?re Dr. Squiggles s?t og morsom, forteller Krzyzaniak. Foto: Annica Thomson/UiO

Dr. Squiggles ser ut som en blekksprut med en strikket finlandshette. Utseendet er ikke tilfeldig.

– I starten tenkte jeg bare ? lage en liten og kjedelig boks. Men s? fant jeg ut at den skulle v?re s?t og morsom.

Robotens form, det blinkende ?yet og den fargede finlandshetten er alle designet for ? f? roboten til ? virke vennlig og s?t.

– Den blinker p? slagene. Det hjelper personen som spiller til ? v?re synkronisert med roboten. I tillegg, hvis den ser litt menneskelig ut, blir det lettere for mennesker ? tro at den kan gj?re sine egne valg, sier Krzyzaniak og legger til:

– Ville det v?re bedre med to ?yne? Ville det endre hvordan mennesker interagerer med den? N? gj?r jeg et eksperiment der jeg pr?ver ? finne ut hva ?yets form og atferd betyr for hvorvidt folk liker roboten.

Erstatter ikke mennesker

Vi er i en tid der mange mennesker er ensomme. Krzyzaniak f?r ofte sp?rsm?l om hvorvidt han pr?ver ? erstatte menneskelige musikere med oppfinnelsen sin.

– Jeg pr?ver ? gj?re robotene menneskelige, slik at det ? spille med dem kan minne om ? spille sammen med andre mennesker. Men jeg pr?ver ikke ? erstatte menneskelige musikere, forklarer han.

Han ser for seg at robotene p? sikt vil kunne brukes av amat?rmusikere i situasjoner der de normalt ville spilt alene.

– Det kan for eksempel v?re at du setter deg ned og jammer med roboten i ti minutter mens du venter p? at risen skal bli koke ferdig. Slik kan roboten gi en mulighet i situasjoner der du ellers ikke ville ha noen ? spille med.

Ut p? markedet?

If?lge Krzyzaniak er det ikke meningen at Dr. Squiggles skal kommersialiseres slik den er n?.

– I dag er den et verkt?y som brukes i grunnforskning. Men p? sikt kan forskningen f?re til utviklingen av et eget kommersielt produkt, sier han.

Han liker ? vise fram Dr. Squiggles p? museer, som Oslo Tekniske Museum.

– Dette er blant annet fordi det gir folk en mulighet til ? se roboten i et kontrollert milj?. De trenger ikke bekymre seg for det teknologiske.

I Make: magazine gir Krzyzaniak leserne en oppskrift p? hvordan roboten er bygget, slik at de som vil kan pr?ve seg p? det samme. Gj?r de det, kan de enten bruke den selv, eller de kan la den bli grunnlag for videre forskning.

Videoer med Dr. Squiggles

Bli bedre kjent med Dr. Squiggles-robotene og hvordan de fungerer.


H?r tre roboter spille mens de lytter til en person som tapper med fingrene. Etter hvert som tappingen f?r en mer kompleks rytme, spiller robotene ogs? mer komplisert musikk. Den ene spiller rytmen p? en metallplate, mens de to andre bruker armene sine til ? spille klokkespill.


H?r robotene spille orgel og ?robotpappa? Krzyzaniak forklare.

Av Silje Pileberg
Publisert 23. mars 2021 10:08 - Sist endret 26. mars 2021 07:25