Guilherme C?mara er gitarist, men han hadde aldri egentlig tenkt over hva som kjennetegnet lydene han spilte f?r han begynte ? forske p? det.
– Jeg tenkte veldig mye p? timing. P? n?r jeg skulle lage lyd, for ? oppn? en viss groove eller rytme, sier han.
Som musiker kan du kan leke med timingen for ? skape forskjellige f?lelser. Mange typer timing kan funke, if?lge C?mara.
– I noen kontekster fungerer noen typer bedre enn andre, men det fins ofte mange muligheter. Det oppleves imidlertid annerledes n?r du spiller p? slaget enn om du spiller bakp? eller framp?.
Unders?kte musikeres lyder
De siste ?rene har han jobbet med en doktorgrad ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har fordypet seg hva som skaper f?lelsen av groove. Groove er et sjargonguttrykk som oppstod i jazzen i 1930-?rene. Spiller du groovy har du stor intensitet og innlevelse, og som lytter f?r du gjerne lyst til ? danse med.
I dag assosieres groove mest med popul?re stilarter som stammer fra den afroamerikanske tradisjonen, som funk, soul, disko og hiphop.
I studiene sine har C?mara invitert rundt 60 musikere til eksperimenter. Han ?nsket ? l?re mer om hvordan musikere skaper disse f?lelsene av groove. Rundt en tredjedel var el-gitarister, en tredjedel bassister og resten var trommeslagere.
C?mara ga hver musiker en metronom eller tilsvarende som slo takten. S? ba han personen spille akkurat det samme tre ganger, men med tre forskjellige groove-f?lelser: bakp?, framp? og p? slaget. Etterp? tolket han lydopptakene for ? se hva som skjedde.
– Jeg var nysgjerrig p? – hvis jeg sa bakp? – om de da bare ville spille senere i tid, relativt til en metronom? Eller ville de ogs? spille lengre toner og med h?yere intensitet? Hvordan ville de forme lyden?
Disse sp?rsm?lene hadde ikke blitt unders?kt f?r.
Ulike toner til ulikt bruk
Da C?mara analyserte opptakene av de rundt 60 musikerne, s? han at de hadde en del fellestrekk. De fleste el-gitaristene spilte for eksempel med lange toner n?r de skulle spille bakp?. De strakk lyden ut.
De spilte ogs? med litt m?rkere toner, if?lge C?mara.
– Spilte de framp?, var det ofte litt kortere anslag, mer intensitet og lysere toner.
Bassistene spilte med lavere intensitet n?r de var bakp? og mer intensitet n?r de var framp?.
For trommeslagerne var m?nstrene noe mer varierende. Her varierte lydene avhengig av hvilke typer trommer som ble spilt p?.
– Det musikerne gjorde med lyden, samsvarte med noen kriterier for hvordan folk oppfatter det rytmiske senteret i lyder, sier C?mara.
Persepsjonsstudier, alts? studier av hvordan folk opplever musikk, har tydet p? at oppfatningen av tidsplassering henger tett sammen med formen p? lyden: om den er myk eller skarp, kort eller lengre.
If?lge disse studiene er det ikke n?dvendigvis i begynnelsen av lyden at vi oppfatter lydens rytmiske senter. Ved korte og skarpe lyder oppfatter vi det rytmiske senteret n?rmere starten, men er lyden lengre og mykere, opplever vi senteret plassert lengre etter starten.
– Dette har implikasjoner for hvordan musikere former anslaget n?r de spiller. Hvis de for eksempel ?nsker ? formidle en sterkere bakp?-f?lelse, kan det ? strekke mer ut lyden v?re nesten like effektivt som ? spille den senere i tid.
En taus kunnskap
C?mara og kollegaene intervjuet ogs? musikerne etter opptakene. Hvor bevisste var de p? det de gjorde?
– Noen musikere er veldig nerdete og analytiske. De roter med rytmen og pr?ver ? lage mange forskjellige f?lelser, for eksempel ved ? v?re ?ultra-bakp??. Men hva slags lyder de bruker, er mer intuitivt, sier C?mara.
Han tror at musikere ofte ubevisst vet hvilke lyder de bruker, at det er kroppslig. Det er en taus kunnskap blant mange musikere, mener han.
– De h?rer intuitivt hva slags effekter det gir. Men noen er nok mer bevisste p? det enn andre, spesielt de mer allsidige, som er interesserte i ? pr?ve ? l?re s? mange sjangre som mulig.
Selv spiller C?mara mest funk og soul, som er rytmisk musikk. S?rlig funk spilles ofte med et litt h?yere tempo. Der skal han v?re enten veldig p? slaget eller bare ?rlite bakp?. Spiller han framp?, kan musikken fort oppleves stresset eller nerv?s.
– Imponerende kontroll
C?mara tror at funnene er interessante for musikere som ?nsker ? bli mer bevisste p? hva de gj?r.
– Funnene har noen pedagogiske implikasjoner. For eksempel: Hvis du har lyst til ? spille p? slaget eller bakp? men alltid spiller framp?, s? skal du kanskje ikke bare tenke ?spill bakp??. Du kan ogs? tenke at du skal spille litt lengre toner, med mykere anslag.
Han er ogs? overrasket over hvor stor kontroll profesjonelle musikere har. N?r de skal spille bakp? eller framp?, kan lyden komme sv?rt tett p? rytmen de skal f?lge, s? lite som 10-30 millisekunder f?r eller etter, if?lge hans egen forskning.
– Dette er nesten ikke mulig ? akseptere. Men det er systematisk. Det er imponerende hvilken kontroll en musiker kan ha p? veldig sm? ting.
Her kan du h?re C?mara spille ?rlite bakp? i funk/soul-bandet Baba Soul & the Professors of Funk.
Referanser
Guilherme Schmidt C?mara mfl.: Effects of instructed timing on electric guitar and bass sound in groove performance. Journal of the Acoustical Society of America, 2020.
Guilherme Schmidt C?mara mfl.: Timing Is Everything…Or Is It? Effects of Instructed Timing Style, Reference, and Pattern on Drum Kit Sound in Groove-Based Performance. Music Perception, 2020.