Selv om vi mennesker pr?ver hardt ? st? stille, klarer vi det ikke. Vi gj?r hele tiden bevegelser som er nesten usynlige, men m?lbare, if?lge forskere. Disse bevegelsene forsterkes n?r vi h?rer musikk.
Noe musikk har imidlertid en sterkere virkning enn annen. I en doktorgrad har Agata Zelechowska ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo (UiO), unders?kt hvilken musikk som i st?rst grad f?r oss til ? r?re p? oss.
– Basert p? tidligere studier, trodde vi at musikk med et tempo p? rundt 120 slag i minuttet (BPM) skulle ha st?rst sjanse til ? skape bevegelse. Dette er ogs? det vi fant i studiene v?re, sier Zelechowska, som har musikkpsykologi som sitt forskningsfelt.
Bon Jovi og Lady Gaga
Tidligere forskning har tydet p? at 120 BPM er det beste dansetempoet. Kanskje gir det mening n?r vi tenker p? l?ter som Bon Jovis ?It’s my life?, Cyndi Laupers ?Girls just want to have fun? og Lady Gagas ?Bad Romance?, som alle ligger rundt 120 BPM.
– Det er ogs? dette tempoet vi bruker n?r vi tapper spontant med fingrene. Og n?r vi g?r, tar vi vanligvis to steg i sekundet, alts? 120 steg i minuttet, sier Zelechowska.
Hun har jobbet tett med professor Alexander Refsum Jensenius and postdoktor Victor Evaristo Gonzalez Sanchez, alle ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse, UiO.
Forskerne har blant annet arrangert konkurranser der den som st?r mest stille f?r 1.000 kroner. S? har de fanget folks bevegelser ved hjelp av infrar?de bevegelsessensorer.
Sju minutters stillstand
I flere studier har de sl?tt fast at vi klarer ikke ? st? stille. Hodet beveger seg flere millimeter i sekundet, og merkbart mer n?r vi h?rer musikk. Hodebevegelser sier mye om balanse og svai i kroppen, if?lge Zelechowska.
I studien der forskerne unders?kte tempo og bevegelse, ble rundt 100 deltakere bedt om ? st? s? stille som mulig i sju minutter. I de minuttene lyttet de til en blanding av stillhet, enkle trommeslag og mer komplekse trommerytmer, de sistnevnte lignet mest p? musikk. Lydklippene hadde ulike tempo.
Deltakerne klarte aldri ? st? helt stille. Men n?r lyden ble satt p?, ble bevegelsene tydeligere. Ved 120 slag i minuttet var de p? det maksimale.
Her kan du h?re den lyden som skapte mest bevegelse
I mors mage
Hvorfor dette tempoet er viktig for mennesker, er det ingen som vet sikkert.
– En mulighet er at vi blir mer f?lsomme for det n?r vi ligger i mors mage ved at vi h?rer p? hjerterytmen og bevegelsene hennes. At mor beveger seg i et slikt tempo n?r hun g?r, kan tenkes ? p?virke oss senere i livet, sier Zelechowska.
Denne teorien har en lang historie, og ble blant annet foresl?tt av Richard Parncutt, en ledende forsker innen musikkpsykologi p? 1980-tallet.
En annen mulig forklaring er at vi s? ofte bruker beina selv.
– Alle mennesker g?r, med mindre de har en form for uf?rhet. N?r vi gjentar den samme typen bevegelse hver dag, kan vi tenke oss at ogs? det gj?r oss mer f?lsomme for dette tempoet.
Matz Larsson, forsker ved Lund universitet, har p?pekt enda en mulighet, nemlig at vi stadig lytter til lyden av stegene vi tar.
M? ha en tydelig rytme
If?lge Zelechowska er hjernens motoriske omr?der trolig sentrale. Disse kontrollerer bevegelsene v?re.
Annen forskning har tydet p? at disse hjerneomr?dene aktiveres n?r vi h?rer rytmisk musikk, og kanskje aktiveres de i st?rre grad n?r vi h?rer musikk med et kjent tempo, foresl?r hun.
Et annet funn fra doktorgraden er at en tydelig rytme gir mer bevegelse. Telespringar er en type norsk folkemusikk med et uregelmessig rytmem?nster. Denne musikken ga ikke noen merkbar ?kning i bevegelse hos deltakerne. Det gjorde derimot elektronisk dansemusikk, som kjennetegnes av en tydelig og klar beat.
De empatiske st?r minst stille
Hvilke mennesker er det s? som f?r de mest merkbare mikrobevegelsene n?r de lytter til musikk? Er det de som g?r mye p? konsert? De som liker ? danse? De ekstroverte?
Zelechowska unders?kte en rekke variabler. Den som viste seg ? v?re viktigst, var empati.
– Dette var ganske overraskende. Jeg hadde forventet at andre faktorer skulle v?re viktigere, eller iallfall like viktige. For eksempel trodde jeg at de som var ekstroverte ville bevege seg mer enn andre, sier hun.
Det sistnevnte var nemlig et funn da Geoff Luck og kolleger ved Universitetet i Jyv?skyl? i Finland analyserte opptak av folk som danset til musikk. De fant at ulike bevegelsesm?nstre hang sammen med personlighetstrekk, for eksempel koblet forskerne ekstroversjon til raskere og flere bevegelser.
Musikk som et signal
At empati kan v?re s?pass viktig, virker imidlertid logisk, if?lge forskeren.
– Hvis vi tenker p? at musikk er laget av mennesker, at det er et slags signal, s? gir det mening at empatiske personer reagerer sterkere, mener hun.
Zelechowska ser funnet i sammenheng med et annet tidligere forskningsresultat, nemlig at empatiske personer er flinkere til ? synkronisere bevegelser i dans, b?de sammen med andre og alene.
Hun og kollegene skriver imidlertid at det er for tidlig ? konkludere sikkert om hvordan empati henger sammen med trangen til ? bevege seg til musikk. Ogs? effekten av et tempo p? 120 BPM p? bevegelse m? unders?kes n?rmere. Forskerne er mer sikre n?r de sl?r fast at mennesker ikke klarer ? st? stille.
Referanser
Zelechowska, A., Sanchez, V. G., & Jensenius, A. R. (2020). Standstill to the 'beat' differences in involuntary movement responses to simple and complex rhythms. In Proceedings of the 15th International Conference on Audio Mostly (pp. 107-113).
Parncutt, R. (1987). The perception of pulse in musical rhythm. Action and perception in rhythm and music, 55, 127-138.
Larsson, M. (2014). Self-generated sounds of locomotion and ventilation and the evolution of human rhythmic abilities. Animal cognition, 17(1), 1-14.
Larsson, M., Richter, J., & Ravignani, A. (2019). Bipedal steps in the development of rhythmic behavior in humans. Music & Science, 2, 2059204319892617.
Luck, G., Saarikallio, S., & Toiviainen, P. (2009). Personality traits correlate with characteristics of music-induced movement. In ESCOM 2009: 7th Triennial Conference of European Society for the Cognitive Sciences of Music.
Luck, G., Saarikallio, S., Burger, B., Thompson, M. R., & Toiviainen, P. (2010). Effects of the Big Five and musical genre on music-induced movement. Journal of Research in Personality, 44(6), 714-720.
Gonzalez-Sanchez, V. E., Zelechowska, A., & Jensenius, A. R. (2018). Correspondences between music and involuntary human micromotion during standstill. Frontiers in psychology, 9, 1382.
Zelechowska, A., Gonzalez Sanchez, V. E., Laeng, B., Vuoskoski, J. K., & Jensenius, A. R. (2020). Who Moves to Music? Empathic Concern Predicts Spontaneous Movement Responses to Rhythm and Music. Music & Science, 3, 2059204320974216.
Bamford, J. M. S., & Davidson, J. W. (2019). Trait Empathy associated with Agreeableness and rhythmic entrainment in a spontaneous movement to music task: Preliminary exploratory investigations. Musicae Scientiae, 23(1), 5-24.
Carlson, E., Burger, B., & Toiviainen, P. (2019). Empathy, Entrainment, and Perceived Interaction in Complex Dyadic Dance Movement. Music Perception, 36(4), 390-405.