Saken ble f?rst publisert p? Titan
N?r du forteller noe til en venn, blir mye av budskapet kommunisert gjennom kroppsspr?ket ditt. Hvis du er glad, har du sannsynligvis st?rre bevegelser og ansiktet er vendt oppover. Dersom du skal meddele noe trist er du sannsynligvis roligere, og budskapet fremf?res saktere.
Roboter er p? full fart inn i mange ulike typer tjenester. Forskerne ?nsker ? finne ut om det er viktig at robotene ogs? bruker kroppsspr?k n?r de kommuniserer med oss, eller om det ikke er s? viktig – de er tross alt roboter.
– Hvis bruk av kroppspr?k ikke er viktig trenger vi ikke ? bruke ressurser p? ? utvikle det, forklarer Marieke van Otterdijk, stipendiat ved RITMO og Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.
Hun forsker p? hvordan vi kommunikasjonen mellom mennesker og roboter blir best mulig.
Kroppspr?k gir intuitiv forst?else av budskapet
En av grunnene til at forskerne ser p? kroppsspr?k som en del av kommunikasjonen er at det gir en intuitiv forst?else av budskapet. Kroppsspr?k er viktig i kommunikasjonen mellom mennesker, derfor er vi gode p? det – s? gode, at vi til og med tillegger menneskelige egenskaper til dyr og ting, hevder van Otterdijk.
– Hvis vi ser en hund kan vi ofte tolke dens adferd som menneskelige karakteristikker som glad eller lei seg, eller vi kan gi tenke at andre objekter som biler eller telefoner har en personlighet, forklarer hun.
Nettopp fordi vi allerede tilegner menneskelige trekk til dyr eller objekter er det viktig ? finne ut hvor menneskelige robotene b?r v?re.
– De fleste vil at roboter skal v?re menneskeliknende for det gj?r det enklere ? forst? dem n?r de oppf?rer seg som oss. Likevel er det et interessant paradoks at det blir ubehagelig for oss hvis de blir for like oss ogs?, sier van Otterdijk.
Likheten kan bli ubehagelig
Dette paradokset kalles for ?den uhyggelige dal? p? norsk, men er best kjent som Uncanny Valley. Det er vanskelig ? forutsi n?r og hvorfor en robot oppleves som uhyggelig.
– Mange argumenterer for at den uhyggelige dalen oppst?r n?r vi forventer mer av roboten enn det den er i stand til. Det skaper friksjon n?r v?re forventninger ikke blir m?tt, forklarer van Otterdijk.
Hvis en robot ser menneskelig ut forventer vi et menneskelig niv? p? kommunikasjonen ogs?.
Fremtidens seniorboliger kan v?re fulle av robot-hjelpere
If?lge van Otterdijk kan fremtidens roboter v?re viktige hjelpere som kan hente ting, og gj?re enkle oppgaver.
– Kanskje vil de kunne hjelpe de eldre ? fylle ut skjemaer f?r de skal til legen, slik at oppgaven er ferdig utfylt. Det vil kunne spare tid i helsetjenesten, forklarer van Otterdijk.
– Det er ikke et m?l at robotteknologien skal erstatte pleierne eller menneskelig interaksjon, sier van Otterdijk. Dette skal v?re et st?ttesystem. Det blir flere og flere eldre, og f?rre som kan ta h?nd om dem. Da trenger vi nye l?sninger. For at teknologien skal v?re til hjelp m? den tilpasses hva de eldre trenger og vil ha.
Derfor er hun opptatt av at de eldre er en del av utviklingen av teknologien. Erfaringene s? langt er sprikende.
– Noen eldre brydde seg ikke s? mye om robotene. De kunne se nytteverdien av dette for andre, men ikke for sin egen del, sier van Otterdijk.
?Dette var en s?t liten type?
Hun forteller videre at noen syntes at det var nyttig at roboten kunne hente ting, eller kanskje v?re en form for selskap, men mange opplevde at teknologien ikke var relevant for dem fordi det vil ta lang tid f?r det tas i bruk i praksis. Enkelte var ogs? redde for at teknologien var sv?rt kostbar eller at robotene skulle erstatte de ansatte p? seniorsenteret. De aller fleste av de eldre var likevel nysgjerrige, if?lge van Otterdijk.
– Generelt er det veldig g?y ? jobbe med eldre og roboter. De liker ? se dem og n?r jeg skrur p? roboten sier de ting som ?Dette var en s?t liten type?. Eldre har ofte en million sp?rsm?l fordi de aldri har sett en slik robot, sier van Otterdijk.
I forskningen bruker van Otterdijk en type robot som kalles Pepper. N?r hun gj?r fors?kene kan hun fjernstyre den slik at den kan tilpasses hvordan de eldre reagerer.
van Otterdijk forteller om en episode der hun bes?kte et seniorsenter for demente. En eldre dame hadde en lang samtale med roboten og gav den navnet Harry.
– Da jeg snakket med sykepleieren viste det seg at denne damen nesten aldri sa noe ellers, forklarer van Otterdijk.
Derfor mener van Otterdijk at denne typen roboter kan ha noe for seg. Det gir muligheter til ? ha samtaler og interagere p? m?ter som kan v?re fordelaktige for de eldre. Dette gir h?p om at de kan v?re nyttige, men samtidig er det et stort spenn i hvordan de eldre reagerer.
– En annen dame ble fors?kt introdusert til roboten av en venninne, men hun var sv?rt skeptisk til den og ?nsket ikke ? g? n?rmere, sier van Otterdijk.
Vi endrer kroppsspr?ket til budskapet
I prosjektet gav forskerne roboten i oppgave ? overbringe tre ulike typer nyheter til beboerne p? seniorsenteret. Den f?rste beskjeden var en klar gladsak: Du har f?tt et barnebarn! Den andre beskjed var n?ytral og gikk ut p? ? minne vedkommende p? ? ta medisin. Den siste beskjeden var en negativt ladet nyhet. Roboten har ved et uhell knust en kopp.
– Det viste seg at de eldre reagerte med mye empati n?r de fikk den siste beskjeden, sier van Otterdijk. De fleste viste medf?lelse og sa til roboten at det ikke var s? farlig og at de hadde mange kopper.
Samtidig som roboten skulle gi beskjeden skulle den ogs? vise ulike typer adferd. Det kunne v?re ? n?rme seg med ulik hastighet og for eksempel g? direkte mot den eldre, eller litt n?lende. I tillegg ville hodets posisjon, farger og bruk av gester spille inn.
– Hvis roboten gir gode nyheter med et trist ansikt kan det oppleves som sarkasme. Det blir i alle fall opplevd som veldig rart, sier van Otterdijk.
Resultatet viste at de fleste som var interesserte i robotene ogs? var interesserte i at det var samsvar mellom robotens beskjed og adferd.
– ? gj?re bevegelsene myke og designe roboten p? en m?te som gj?r at folk liker den har mye ? si. Dette er ting vi m? tenke p? i design og adferd hos roboten. Dette ?ker aksepten for ? ha en slik robot og interagere med den, avslutter hun.
I prosjektet var det 12 deltakere. Van Otterdijk forteller at hensynet til privatliv og ressursbruk er ?rsaken til at det er vanskelig ? ha med mange deltakere i denne typen forskning.
Vitenskapelig artikkel:
M. T. H. Van Otterdijk, M. M. E. Neggers, J. Torresen and E. I. Barakova, "Preferences of Seniors for Robots Delivering a Message With Congruent Approaching Behavior," 2021 IEEE International Conference on Advanced Robotics and Its Social Impacts (ARSO), 2021