Hjernen din er ikke engang avhengig av hvor du retter oppmerksomheten – den systematiserer ogs? ting som skjer helt i bakgrunnen.
– Hjernen pr?ver alltid ? utnytte all slags informasjon for ? forst? hva som skjer, sier Julian Fuhrer.
Han er stipendiat ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo.
I forskningen sin har Fuhrer sett hvordan hjernen jobber med ? organisere bakgrunnslyder mens den egentlig konsentrerer seg om ? lese en bok.
– Hjernen gj?r dette helt automatisk. For eksempel n?r du ser opp p? himmelen og du plutselig ser at skyene danner figurer, sier Fuhrer.
Ogs? under s?vn og i koma antar forskere at disse mekanismene er i arbeid.
Fuhrer har f?tt tilgang til unike data som viser tydelig hvordan dette foreg?r.
Elektroder p? hjernen
Uansett hva hjernen din gj?r, kan det m?les som elektriske signaler. Det kan blant annet m?les med en EEG-unders?kelse der du f?r elektroder plassert p? utsiden av hodet.
I forbindelse med behandling av pasienter som lider av medikamentresistent epilepsi blir elektroder imidlertid plassert direkte p? hjernen.
Metoden kalles iEEG, der i-en st?r for intracranial, og er mer n?yaktig fordi signalene inneholder informasjon fra nevroner som ligger veldig n?r kontaktpunktet.
Det fanger opp veldig mye hjerneaktivitet p? kort tid, og det blir relativt lite ?st?y? i dataene forskerne skal jobbe med etterp?.
Fuhrer fikk tilgang til slike data der elektrodene plasseres direkte p? hjernen.
– Ved hjelp av disse dataene har vi f?tt nye nevrofysiologiske bevis p? at hjernen aktivt gj?r beregninger for ? systematisere ogs? ting vi ikke har oppmerksomheten rettet mot. Det bidrar til ? forst? hvordan vi oppfatter ting og hvilke mulige underliggende strukturer hjernen bruker for ? oppfatte ting, forteller Fuhrer.
Hjernen reagerer p? hver tone
Forskerne s? hva som skjedde i hjernen da pasientene konsentrerte seg om ? lese en bok samtidig som de hadde p? seg hodetelefoner der de ble utsatt for en ujevn str?m av toner.
– Det viste seg at selv om hjernen ikke tar hensyn til lyden, s? gj?r den beregninger basert p? bare lydsekvensene. Den pr?ver ? se p? sammenhenger mellom lyder uten at det er oppmerksomhet involvert, sier Fuhrer.
Tonene varierte fra det h?yfrekvente til det mer stille. De fulgte hverandre tilfeldig uten noe system og foregikk bare i bakgrunnen. Likevel pr?vde hjernen ? systematisere tonene.
– Vi kan se hjernens respons til hver enkelt tone i de elektriske signalene og hvordan den prosesserer de ulike tonene.
– Hjernen gj?r dette automatisk selv om det ikke er noen vits i ? gj?re det. Det gir ingen mening ? kode noe der, men hjernen gj?r det likevel, sier Fuhrer.
Ny metode til forskernes verkt?ykasse
Gjennom arbeidet med hjernesignalene utviklet Fuhrer og kollegaene ogs? en metode for hvordan man kan f? mest mulig ut av slike data. Metoden h?per de kan bli nyttig ogs? for andre forskere.
– Det hjernen gj?r, er hele tiden ? behandle informasjon, kode informasjon, lagre informasjon, og lage nye beregninger basert p? informasjon fra hukommelsen, forklarer Fuhrer.
Ved ? se p? de elektriske signalene i hjernen i et slikt perspektiv, klarte han ? skille ulike hjerneresponser fra hverandre og se hvor i hjernen de ulike responsene skjer.
– Resultatene viser at metoden v?r fungerte bra, bedre enn konvensjonelle metoder, mener han.
Metoden vil ikke n?dvendigvis snu opp-ned p? hjerneforskningen.
– Men jeg h?per den kan bli etablert som en tiln?rming forskerne har i verkt?ykassa. Noe de kan bruke n?r de skal behandle slike data og ?nsker ? f? mest mulig ut av dem, sier Fuhrer.
