Det har v?rt en gjengs oppfatning i lang tid: at n?r du er veldig god i noe, presterer kroppen n?rmest p? automatikk – du blir en slags zombie der hodet er frakoblet. Denne oppfatningen er tidligere beskrevet av den norske forskeren Gunnar Breivik.
Da idrettspsykolog Henrik Herrebr?den begynte p? doktorgraden sin, trodde han det samme.
– Jeg stolte kanskje litt for mye p? det idrettsut?vere sier selv. I studier har mange uttalt at de ikke tenkte p? noe, eller at de var relativt avslappet, da de presterte. Det virker jo b?de logisk og behagelig; problemet er bare at det trolig ikke gir en dekkende beskrivelse, sier Herrebr?den, som har tatt doktorgraden ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse, Universitetet i Oslo.
Han er idrettspsykolog og har tidligere jobbet for Olympiatoppen. I doktorgraden sin har han unders?kt den kognitive aktiviteten til roere.
– En romaskin ser kanskje ikke ut som noe som krever oppmerksomhet. Men det gj?r det!
Eliteroerne hadde st?rst pupiller
18 roere ble testet i laboratoriet: ni fra det norske landslaget og ni fra lavere niv?. Samtlige fikk p? seg briller som m?ler b?de pupillst?rrelse og blunking. De brukte romaskin med instruks om ? f?lge bestemte hastigheter. Foran seg hadde de en skjerm som fortalte dem hvor fort de rodde.
– Det er ikke s? lett ? m?le hjerneaktivitet n?r en person er fysisk aktiv, men ?yet kan gi oss noen hint, sier Herrebr?den.
For eksempel kan ?kning i pupillst?rrelsen fortelle hvor mye kognitiv kapasitet som er i sving. Mer spesifikt kan den si noe om hvor intensivt vi bruker oppmerksomheten v?r.
– Da vi sammenlignet eliten med de p? lavere niv?, s? vi at ?kning i pupillst?rrelse var betydelig st?rre hos eliten. Det var overraskende.
Hodet er ikke stille
Pupillst?rrelsen hos mennesker kan variere mellom rundt 1,5 og 8 millimeter. ?kt pupillst?rrelse kan tyde p? ?kt aktivitet i hjernebarken, storehjernens ytre lag. Her foreg?r det mye tenkning, tolkning av sanseinntrykk, planlegging og gjennomf?ring av sammensatte handlinger.
Herrebr?den har selv spilt volleyball p? eliteniv?.
– N?r vi gj?r noe vi kan godt, og det g?r veldig bra, kan det f?les som om hodet er helt stille. At alt bare flyter. Men i min doktorgrad fikk jeg se noen av verdens beste ut?vere mens de utf?rte velkjente bevegelser, og de s? ut til ? bruke intensiv oppmerksomhet i minst like stor grad som roerne p? lavere niv?er.
Vi misforst?r v?r egen hjerne
– Bruker vi alts? hjernen uten at vi merker det selv?
– Det kan skje! Noen ganger kan vi bli helt oppslukt av det vi driver med og bruke mye mental innsats uten at det f?les strevsomt. Kanskje det til og med f?les lett og bra, selv om vi yter h?y mental innsats. Dette kalles gjerne for ?flyt?, og det kommer som regel n?r vi blir utfordret innenfor kapasiteten av det vi kan klare.
Men det kan ogs? v?re motsatt, if?lge Herrebr?den. Det s? forskere i en studie av bilspill, der deltakerne selv mente at de var sv?rt kognitivt aktivert mens fysiologiske m?linger tilsa at de ikke var det.
Matematikk forandret ro-teknikken
Under noen av fors?kene ?nsket Herrebr?den ? utfordre roerne mentalt. Mens de rodde, fikk de derfor matteoppgaver gjennom h?yttaleranlegget, for eksempel 36+3 og 15x16. De fikk ti sekunder til ? svare.
– Vi s? at pupillene ofte ble st?rre ved matteoppgaver, noe vi ogs? vet fra annen forskning. I v?r studie s? vi dessuten at oppgavene gikk ut over ro-prestasjonene, forteller forskeren.
Mens roerne l?ste oppgavene, ble farten mer variabel og taklengdene p? romaskinen ble kortere, if?lge Herrebr?den.
– Vi tror dette skjedde fordi det krever oppmerksomhet ? gj?re ting bra. Hjernen din pr?ver bare ? s?rge for at du overlever i situasjonen. Merker den at det blir mye, pr?ver den ? finne snarveier. For roerne betydde dette redusert evne til ? ta de lange, flotte takene med presis fartskontroll. God roing kan ha blitt nedprioritert for ? frigj?re kapasitet til mattestykkene.
Uten ? blunke
Herrebr?den studerte ogs? blunkingen til roerne.
– N?r de bare rodde, blunket de lite. Noen kunne ro i hele tre minutter uten ? blunke! Det tolker vi som at de er veldig oppmerksomme p? det de driver med og p? skjermen som viser hastighet.
Produsentene av kortfilmen ?Blink of an eye? fant i 2013 det samme da de filmet alpinisten Aksel Lund Svindal. Han kj?rte i to minutter – helt til bunnen av bakken – uten et eneste blunk. Det vanlige er ? blunke omtrent hvert tredje sekund.
N?r roerne m?tte l?se matteoppgaver, blunket de hyppigere.
– En mulig forklaring er at roerne da m?tte stenge litt av verden ute og konsentrere seg om det som skjedde inni hodet. En m?te ? klare det p? er ? lukke ?ynene gjennom ? blunke litt oftere.
Ubesvarte sp?rsm?l
Det er fortsatt mange sp?rsm?l om hva som skjer inni mennesker n?r de presterer i idrett p? eliteniv?.
– Det er mye vi ikke vet. Men det er g?y ? se hvordan vi v?kner til live n?r vi driver med idrett. Pulsen ?ker, pupillene blir st?rre. Vi er ikke helt den samme som n?r vi sitter i sofaen og trykker p? fjernkontrollen.
Gjennom samtaler med roerne, kom det fram at det ? ro p? toppidrettsniv? er en mye rikere opplevelse enn det kan se ut til: De kunne bruke flere minutter p? ? greie ut om hvordan de tenker og handler under et l?p.
– Det er kanskje som n?r en vinkjenner merker nyanser i vinen: N?r du fordyper deg i noe, f?r du en rikere opplevelse, sier Herrebr?den.
Han vet ikke om det er dette som forklarer eliteroernes store pupiller.
– Men min beste forklaring er at de prosesserer noe informasjon mens de ror, og at dette hjelper dem med ? prestere. Denne prosesseringen er de kanskje s?pass vant til at de ikke opplever den som strevsom eller spesielt krevende.
Referanser
Henrik Herrebr?den, Thomas Espeseth og Laura Bishop (2023): ?Mental Effort in Elite and Nonelite Rowers?
Henrik Herrebr?den, Alexander Refsum Jensenius, Thomas Espeseth, Laura Bishop, Jonna Katariina Vuoskoski (2023): ?Cognitive load causes kinematic changes in both elite and non-elite rowers?