Har du diabetes, klarer ikke cellene i bukspyttkjertelen ? produsere insulin, noe kroppen trenger for ? kunne regulere blodsukkeret. I laboratorier flere steder i verden jobber forskere n? for ? kunne lage insulinproduserende celler av menneskelige stamceller, og slik kunne frigj?re diabetikere fra insulintilskudd.
Ett av disse milj?ene er forskerne i prosjektet ABINO, der biologer, fysikere og musikkteknologiforskere har jobbet sammen for ? pr?ve noe nytt: ? p?virke celler gjennom musikk.
Blant forskerne er Dongho Kwak, som hadde omtrent helt blanke ark da han begynte med doktorgradsarbeidet sitt. Han hadde jobbet med lydteknologi og v?rt fl?ytist i et orkester, og han visste at lyd kan p?virke kroppen. Men n?r han skulle ned p? celleniv?, var det ikke mye annen forskning ? ta av.
Det hadde tidligere v?rt gjort enkelte fors?k p? ? stimulere celler med lyd, men de systematiske kartleggingene manglet.
Vanskelig bare ? sette p? en plate
– Jeg var interessert i om jeg kunne klare ? forme en lyd slik at den var relevant for levende celler. At celler i det hele tatt kan oppfatte lyd, var ikke ?penbart, forteller Kwak, som er stipendiat ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse p? Universitetet i Oslo.
Han m?tte jobbe systematisk. For som han sier det:
– Man kan jo ta et hvilket som helst musikkstykke og spille det for cellene i labben. Men da blir det litt vanskelig etterp?. For musikk har komplekse strukturer. Det har mange ulike elementer, som melodi, harmonier og rytme. Hva som da egentlig p?virker cellene, kan v?re vanskelig ? si.
Han satte seg inn i forskning p? fysiologiske systemer. I den akademiske boken ?Rhythms in Physiological Systems? fra 1991, fant han en interessant setning i innledningen: ?Rhythms are a basic phenomenon in all physiological systems.?
– Forskerne pekte p? at rytme har en grunnleggende funksjon i kritiske deler av fysiologien, som i hjertet, pusten og motoriske systemer. For musikk er det likedan, for hva er musikk uten rytme?
Musikk-cellenes skjelett krympet
Han delte cellene i fire grupper: Den ene ble eksponert for en jevn rytme i femten minutter, den andre for en ujevn rytme, den tredje for en kontinuerlig lyd, mens den fjerde var en kontrollgruppe og ble ikke eksponert for noen ting.
Etterp? studerte han hvordan cellene hadde blitt p?virket. Celler har et slags skjelett som delvis er laget av tynne, lange tr?der, og disse kalles filamenter. Filamentene er sensitive for ytre p?virkning, og Kwak unders?kte hvordan de s? ut etter at de hadde blitt utsatt for lydene.
– Det s? ut til at filamentene hadde krympet, alts? blitt kortere. De cellene som hadde blitt eksponert for en kontinuerlig lyd, hadde krympet mest. Kanskje var det disse som ble utsatt for mest stress.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Bioengineering, og Kwak beskriver dem som en milep?l. Han understreker imidlertid at det trengs mer forskning for ? sl? fast at det faktisk var lyden som p?virket cellene.
Kan gi nye m?ter ? eksperimentere med celler p?
At strukturer i cellene som hadde blitt eksponert for lyder, krympet, sier ikke noe om hvor vidt musikk er bra eller ikke bra for celler, p?peker han.
– Men det tyder p? at cellene responderer p? rytme p? en interessant m?te, og det gir forskere noe ? jobbe videre med. Det kan v?re at de ogs? ville respondert p? for eksempel ulike melodier og varierende intensitet, men det vet vi ikke enn?.
Professor Alexander Refsum Jensenius er leder ved RITMO-senteret og en av initiativtakerne til forskningsprosjektet Kwak har jobbet i.
– At rytmisk lyd faktisk ser ut til ? p?virke cellene, er utrolig interessant. I celleforskningen bruker man vanligvis mye kjemikalier. Hvis det i stedet g?r an ? stimulere celler ved hjelp av vibrasjon, som lyd er, vil det kunne f?re til nye m?ter ? eksperimentere med celler p?, sier han.
En middag med ?noko att?t?
Ideen til prosjektet oppstod da Jensenius tilfeldigvis ble sittende ved siden av celleforsker Hanne Bj?rnson Scholz ved Medisinsk fakultet p? en middag. Scholz hadde h?rt om et laboratorium der det var blitt spilt musikk og der forskerne mente at dette p?virket cellene. Kunne det stemme, undret Scholz, som har ledet ABINO-prosjektet.
– Jeg ble nysgjerrig p? det hun fortalte, men ogs? skeptisk. Slik er jo vi forskere, sier Jensenius.
Teamet h?per metoden som ble etablert i prosjektet vil inspirere videre forskning p? hvordan celler responderer p? rytme. Det kan v?re ett skritt p? veien til ? kunne lage insulinproduserende celler som kan tilf?res mennesker som stamceller.
– Det er en lang vei ? g?. Men skal vi komme dit, trenger vi robuste protokoller, alts? metoder, for hvordan cellene kan dyrkes fram i en lab. Da er det interessant ? finne nye m?ter ? gj?re dette p?, sier Alexander Refsum Jensenius.