HIS2111 – Lyset fra Akropolis. Den greske polis mellom ideal og virkelighet
Kort om emnet
Studiet av den greske polis er et studium av en samfunnstype som omfatter politisk system, religion og ?konomi. Et grunnleggende sp?rsm?l i emnet er hvordan polis som samfunnstype skal oppfattes.
Siden den greske polis er godt beskrevet i skriftlige kilder og det foreligger et relevant og rikt arkeologisk materiale, er det mulig ? danne seg et relativt detaljert bilde av samfunnene, s?rlig athenernes polis. Forskere har imidlertid diskutert inng?ende hvordan forholdet har v?rt mellom det ideologisk pregede bildet som finnes i de skriftlige kildene, og virkelighetens politiske og ?konomiske realiteter. Kurset tar sikte p? ? belyse nettopp det kontrasterende bildet mellom ideal og virkelighet i de antikke kildene og i den antikke historieskrivingen.
De greske polisene var preget av en kollektiv tankegang, selv om gjennomf?ringen av denne tankegangen skapte temmelig forskjellige samfunn. Borgerne skulle b?de engasjere seg aktivt og ha en faktisk innflytelse. Derfor ser man ogs? utallige eksempler p? hvordan man s?ker realisert en aktiv borgermasse i h?r, religi?se ritualer, sosiale og politiske institusjoner.
Samtidig var dette p? ingen m?te klassel?se samfunn; det var stor forskjell blant borgerne b?de ?konomisk og statusmessig, dessuten var store grupper av innbyggerne uten borgerrett og f?lgelig ogs? uten formell innflytelse p? statens virksomhet.
Hvordan fors?kte polisene ? kombinere idealet om kollektivets altoverskyggende betydning med konkurransementalitet og sosial og ?konomisk ulikhet? Athen er det best dokumenterte eksempel og vil f?lgelig bli mest fokusert p? i kurset.
Hva l?rer du?
Gjennom studiet skal studentene erverve en grunnleggende forst?else for de antikke greske samfunn. Det legges vekt p? at man forst?r de skriftlige kildenes egenart i perioden, for eksempel genrer innen litteratur og filosofi, som danner et utgangspunkt for moderne forskning p? den greske polis, hvor et hovedm?l er ? studere og forst? forskjellige hovedretninger i dagens antikkforskning.
Studentene skal forst? kildegrunnlaget for ulike moderne synspunkter og kunne vurdere forskningen p? selvstendig grunnlag. Studentene skal i tillegg opp?ve evnen til kritisk lesning, akademisk skriving og selvstendig tenkning.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Emnet har 30 plasser.
Deltagelse i seminarundervisning krever undervisningsopptak p? emnet.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? (ikke n?dvendigvis i historie) f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
For ?vrig forutsettes:
- basiskjennskap til gresk historie fra Error: Reference resolver with name 'Emne' not found som er viet til gresk historie. Dvs. et pensum i antikkens greske historie p? omlag 100 sider; eksempelvis J.H. Schreiner Antikkens historie (kap. 1-3).
- gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS4111 – Lyset fra Akropolis. Den greske polis mellom ideal og virkelighet (nedlagt)
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at pensumet ikke overlapper med pensum p? emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende hun/han tidligere er blitt tildelt studiepoeng/vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).
Kvalifiseringsoppgave: For ? kvalifisere deg til ekamen i HIS2111 m? du f? best?tt p? en skriftlig obligatorisk oppgave. Oppgaven skal v?re p? seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Du f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, f?r du en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om den reviderte oppgaven kan godkjennes. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres p? semestersiden for innev?rende semester. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Hjemmeeksamen: Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke p? papir. Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om ? svare p? sp?rsm?l ang?ende fusk og akademisk redelighet. Disse m? besvares f?r besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.