HIS2136 – ?re og lov i Skandinavia fra middelalderen til i dag.
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
?ren som sosialt fenomen tiltrekker seg i dag ?kende interesse - spesielt blant antropologer men ogs? blant sosiologer, kriminologer og historikere. ?ren er viktig i mange innvandremilj?, ?reskodeksen deres harmonerer ikke alltid med vestlige staters lover. Men ?reskulturen trives ogs? i organiserte kriminelle milj?er og motorsykkelklubber der medlemmene har etnisk skandinavisk bakgrunn. Ogs? i mange land i den tredje verden er det ei spenning mellom innvandrere fra landsbygda med sterke ?resnormer, og bymennesker tilpasset et moderne statssamfunn og for hvem ?ren betyr mindre.
?ren var sv?rt viktig ogs? i Skandinavia og Vest-Europa dersom en bare g?r langt nok tilbake, til middelalderen. For mennesker i det f?rstatlige norsk- islandske middelaldersamfunnet var ?reskodeksen i mange situasjoner viktigere enn loven og de religi?se normene. ?ren skapte ogs? sosiale b?nd ved at mennesker som kjente til hverandre var bundet sammen i en ?resgruppe der de gjensidig vurderte hverandres ?re. Fordi noen var mer ?refulle enn andre, skapte ?resvurderingen ogs? et sosialt hierarki.
De stadig sterkere statene i tidlig nytid (1500-1800) s? det som et m?l ? pasifisere ?ren. En person som ble ?rekrenket burde ikke gjenopprette den med v?pen eller gjennom en feide, men ved ? anlegge en ?rekrenkelsessak ved statlige domstoler. Det sosiale hierarkiet burde skapes ved at kongen tildelte titler og embeter, ikke ved at den enkelte ?kte sin ?re med voldelige midler. ?ren gikk i eliten gradvis over til ? bli en kulturell kategori som en viste gjennom h?flige omgangsformer og god d?mmekraft i sp?rsm?l som gjaldt kultur.
Gjennom innvandring fra land i den tredje verden har ?ren f?tt ny samfunnsmessig relevans i Skandinavia. Pensum vil avslutningsvis gi en kort komparasjon med ?rens historie i innvandrernes opphavsland de siste par ?rhundrene og trekke noen linjer fram til innvandrermilj? i dag.
Hva l?rer du?
?ren er et universelt fenomen som kan gi en n?kkel til st?rre forst?else av mange samfunn. Vitenskapelig vil ?resbegrepet i framtida v?re et m?tested for tverrfaglige komparasjoner av ulike typer samfunn. M?let i dette emnet er ? sammenlikne ?rens samfunnsrolle i det norsk-islandske middelaldersamfunnet, det norske statssamfunnet p? 1600- 1700-tallet og i dagens norske samfunn. Ved ? fokusere p? disse tre periodene kan en trekke lange linjer i samspillet mellom ?re og samfunn i Norge, og samtidig utdype forst?elsen av ”?re” som vitenskapelig begrep.
Opptak og adgangsregulering
Emnet er adgangsregulert. Du kan ikke ta eksamen uten ? ha undervisningsopptak. S?knad til undervisningsopptak skjer gjennom StudentWeb. Les mer om emne- undervisningsopptak for studenter ved UiO.
Etter at emne/undervisningsopptaket for semesteret er klart, finner du svaret p? din s?knad om opptak til undervisningspartier ved ? f?lge peker til undervisningsopptak i menyen i StudentWeb.
NB: Det er obligatorisk oppm?te f?rste gang det gis undervisning. M?ter du ikke opp f?rste gang, mister du plassen p? emnet.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? (ikke n?dvendigvis i historie) f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS4136 – ?re og lov i Skandinavia fra middelalderen til i dag. (nedlagt)
For studenter som har tatt eksamen i HIS2139 Den religi?se middelalderkulturen: mellom kloster og katedral, eller skal ta det dette semesteret: Det er ca. 40 sider overlapping med dette emnet. Det kompenseres med kap.7 og 8 i Marie Lindstedt Cronberg: "?rans context" i Synd och Skam, Lund 1997.
For studenter som har tatt eksamen i HIS2138 Den verdslige middelalderkulturen:
Det er ca. 70 sider overlapping med dette emnet. Det kompenseres med kap.5, 7 og 8 i Marie Lindstedt Cronberg: "?rans context" i Synd och Skam, Lund 1997.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminargrupper over 12 dobbelttimer.
Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang p? seminaret. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes. Den leveres inn p? seminargruppen sjette undervisningsgang. Oppgaven skal v?re p? 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, f?r studenten en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Det er utformet retningslinjer som kan v?re til hjelp n?r kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Eksamen
Emnet vurderes med en 4 timers skoleeksamen.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
I forbindelse med kunngj?ring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil v?re mulig ? f? en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gj?res kjent p? semestersidene.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.