HIS2139 – Den religi?se middelalderkulturen: mellom kloster og katedral
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet skal legges ned. HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere (nedlagt) og HIS2139 er sl?tt sammen til et 20 poengsemne - HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt). Det vil bli anledning til ? ta dette emnet ogs? h?sten 2008 som en overgangsordning for studenter som trenger emnet i planen sin. Studentene i HIS2139 f?r anledning til ? levere en egen kvalifiseringsoppgave og f?lge undervisningen i HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt).
Kirke, hoff, byborgerskap og lokal krigeradel skapte i h?ymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner som til sammen utgjorde den middelalderkulturen som er v?rt emne. Domkirken, kongsg?rden og r?dhuset var i st?rre byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig p?virket hverandre og til sammen preget forst?elser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Emnet er geografisk avgrenset til Vest-Europa med hovedvekt p? Frankrike, England, Italia og Norge. Vi vil bes?ke middelalderlevninger i Oslo (Hoved?y kloster og Gamle Aker kirke).
Kirken skapte i middelalderen en sterk organisasjon uavhengig av staten med stor makt til ? indoktrinere og prege lekfolk. Gjennom et nettverk av soknekirker og sokneprester n?dde kirken fram til alle mennesker i kristenheten, og m?let var ? s?rge for at hver enkelt hadde den rette tro. Lyktes den i dette? Lekfolk hadde likevel en viss frihet til ? tolke det religi?se budskapet slik at det ga mening i deres situasjon, den religi?se praksisen var mangfoldig. Hvor langt kunne de g? uten ? bli stemplet som kjettere?
En hovedvekt vil bli lagt p? klostervesenet som er den mest eksotiske siden av middelalderkirken. Hvilke forestillinger l? bak klostervesenet? Europas f?rste universiteter var skapt av kirken, den f?rste vitenskapen var teologien og de f?rste intellektuelle var geistlige. Hvilken betydning fikk dette for den vesteuropeiske intellektuelle tradisjonen i seinere ?rhundrer? Emnet blir avsluttet med et komparativt sideblikk til Kina.
Det anbefales sterkt ? ta dette emnet samtidig med emnet: HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere (nedlagt), da de to kompletterer hverandre, og samme problemstillinger tas opp.
Hva l?rer du?
Det viktigste er ? oppn? innsikt i mangfoldet i og betydningen av den religi?se middelalderkulturen. Fokus vil v?re p? middelaldermenneskenes mentaliteter.
Metodisk vil det bli lagt vekt p? en forst?else av hva en mentalitethistorisk tiln?rming inneb?rer, og hvordan historisk antropologi kan brukes i praksis.
Videre b?r studentene utvikle analytisk evne og selvstendig tenkning. Studentene skal kunne formidle sin kunnskap b?de muntlig og skriftlig. Gjennom oppgaveskriving skal studentene l?re ? fremstille kompliserte forhold p? en presis og forst?elig m?te.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Det forventes at studentene har kjennskap til eldre historie. Emnet er en fordypning i middelalderhistorie og det vil ikke bli lagt vekt p? oversiktspensum, da dette forutsettes kjent.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppn?dd studiepoeng for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).
Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres ?ttende gang. Oppgaven skal v?re p? 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, f?r studenten en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Det er utformet retningslinjer som kan v?re til hjelp n?r kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen vurderes av fagl?rer og bed?mmes med bokstavkarakter.
Hjemmeeksamen leveres i to eksemplarer til ekspedisjonen for historie ved IAKH sammen med obligatorisk egenerkl?ring vedr. fusk. Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester. Besvarelsen stiftes i ?verste venstre hj?rne.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
I forbindelse med kunngj?ring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil v?re mulig ? f? en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gj?res kjent p? semestersidene.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.