HIS2142 – Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur

Kort om emnet

P? slutten av 1200-tallet var Norge en relativt godt utviklet stat etter tidens m?lestokk. Senmiddelalderen regnes derimot ofte som en nedgangsperiode, b?de for Norge som rike og for det norske statsapparatet. Samtidig er det p? denne tiden at vi gjennom diplommaterialet begynner ? f? kilder som kan fortelle mer detaljert om hvordan staten virket ut i lokalsamfunnene. Dette gir grunnlag for mange interessante diskusjoner rundt forholdet mellom sentralmakt og lokalsamfunn.

En f?rste innfallsvinkel best?r i ? diskutere tre historikeres ulike syn p? forholdet mellom stat og lokalsamfunn i Norge. Var forholdet prim?rt preget av samvirke eller av konflikt og spenning? Og var det kongemakten og dens representanter som var den toneangivende i dette forholdet, eller foregikk mye av kontakten p? lokalsamfunnenes premisser? Skjedde det en endring i dette i l?pet av perioden, eller var forholdet noks? stabilt gjennom senmiddelalderen?

I l?pet av kurset skal vi ogs? se n?rmere p?  adelens rolle i senmiddelalderens politiske liv og forholdet mellom adel og konge i Danmark, Sverige, Frankrike og tysktalende omr?der. Feiden som maktpolitisk virkemiddel vil bli diskutert  og sammenlignet med konfliktl?sning i en av  det norske rikets periferier, nemlig  Telemark, som besitter et unikt kildemateriale fra perioden. Til slutt skal vi se mer p? gildenes funksjon i senmiddelalderen.

Hva l?rer du?

Studentene vil f? oversikt over utviklingen av det norske statsapparatet i senmiddelalderen. De vil ogs? f? innblikk i hvordan ulike historikere har sett p? forholdet mellom sentralmakt og lokalsamfunn, og hvordan de har begrunnet dette. De vil bli presentert for en rekke omr?der preget av s? vel samvirke som konflikter mellom kongemakten og ulike lokalsamfunn, med s?rlig vekt p? hvordan interaksjonen foregikk gjennom en rekke ulike mellomledd. Til sammen vil kurset gi innsikt i hvordan senmiddelalderens statsutvikling avleiret seg lokalt, og i hvilken grad dette gj?r den tradisjonelle tesen om ?Norges nedgang? berettiget p? dette feltet. Studentene vil ogs? l?re om forholdet mellom konge og adel utenfor Norge og slik kunne se statsutviklingen i Norge i lys av samtidige ?trender? i Europa for ?vrig.

Gjennom ? diskutere ulike historikeres synspunkter vil studentene bli l?rt opp til ? diskutere og begrunne ulike historiesyn. De vil f? innblikk i hvordan fortiden ikke kan settes opp som en fasit, verken i norsk eller europeisk sammenheng, men hvordan ulike historiesyn beror p? ulike teoretiske forutsetninger og standpunkter. De vil f? oppl?ring i ? formulere seg skriftlig og muntlig, og til ? ta stilling til hvordan prim?rkilder kan brukes som utgangspunkt for dannelsen av historiske teorier og hypoteser.

Opptak og adgangsregulering

Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.

Emnet har 35 plasser.

Deltagelse i seminarer krever undervisningsopptak p? emnet.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie. Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

10 studiepoeng overlapp mot HIS4142 – Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur (nedlagt)

Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at pensumet ikke overlapper med pensum p? emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppn?dd studiepoeng / vekttall for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av ?tte seminarer à 3 x 45 minutter. Det forventes at studentene er tilstede i timene og deltar aktivt.

Kvalifiseringsoppgave:

  • Oppgaven skal v?re p? seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer.
  • Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven.
  • Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, f?r studenten en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes.
  • Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

R?d og tips til kvalifiseringsoppgaven

Kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.

Se ogs? HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.

Undervisningen er lukket og forbeholdt studenter med opptak p? emnet.

Eksamen

Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.

Eksamensoppgaven publiseres her: Eksamensoppgaver

Hjemmeeksamen:

  • Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
  • Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
  • Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
    • Kandidatnummer (ikke navn)
    • emnekode
    • eksamensoppgavens tittel
    • institutt (IAKH)
    • semester.

Levering:

  • Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Canvas, ikke p? papir.
  • Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. 
  • For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Canvas, se instruks for digital innlevering av eksamen.
  • Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur st?r p? oppgavearket som publiseres p? semestersiden, og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Niv?
Bachelor
Undervisning

Emnet tilbys uregelmessig

Undervisningsspr?k
Norsk