HIS2153 – Stater, fyrster og eliter. Maktforhold i Europa 1500-1800
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
I tiden 1500-1800 utviklet det seg i store deler av Europa en ny samfunnsform preget av en offensiv statsmakt og aktive elitegrupper. Emnet tar for seg statsutviklingen i de europeiske landene fra slutten av seinmiddelalderen og gjennom tidlig nytid. Det blir s?rlig lagt vekt p? framveksten av en sterk fyrstemakt/stat. Hvordan og hvorfor gjorde denne makten seg gjeldende? Motkreftene og medkreftene vil ogs? bli belyst, s?rlig i form av adelige riksr?d, stenderforsamlinger og parlament. Det vil bli satt fokus p? hvem som svingte seg opp til eliteposisjoner, hvilke elitenettverk som hevdet seg, og hvem som tapte i maktkampene. Hvilke likhetstrekk mellom landene kan vi finne i denne utviklingen, og hvilke forskjeller gjorde seg gjeldende? Slik vil det ogs? bli mulig ? komme p? sporet av hvordan ulike statsformer virket inn p? samfunnsutviklingen i de enkelte land. De store statsdannelsene i disse 300 ?ra omfattet vidt utstrakte territorier og land med ulike tradisjoner og identiteter. I hvilken grad kom noen land og identiteter til ? dominere over de andre? Fantes det ogs? innad i Europa koloniliknende tilstander?
Hva l?rer du?
- Skaffe deg kunnskap om hovedtrekkene i europeisk politisk historie n?r det gjelder utviklingen av stats- og fyrstemakten.
- Skaffe deg kunnskap om hvordan fyrstenes forhold til elitegruppene virket inn p? statsutviklingen og p? forholdet mellom disse elitegruppene og den ?vrige befolkningen.
- Skaffe deg innsikt i likhetstrekk og forskjeller i utviklingen av stats-, fyrste- og elitemakten i ulike land (de st?rre landene samt Norden).
- Opparbeide evnen til ? bearbeide stoffet i omfattende og sammensatte framstillinger (pensum), slik at du forst?r det og bruker det til ditt form?l.
- Analysere stoffet ved ? bryte den europeiske historien ned i deler og forst? ?rsakssammenhenger (f. eks. i forholdet konge-parlament i England p? 1600-tallet).
- Syntetisere stoffet ved kreativt ? sette deler sammen i en sammenheng/struktur som ikke umiddelbart framg?r av pensum (f. eks.: Hvorfor ble kongen i Danmark-Norge mer eneveldig enn kongen i Frankrike?).
- Utvikle evnen til ? vurdere verdien av et materiale for et gitt form?l, dvs. ? bruke det som er relevant i din kunnskap og innsikt til ? dr?fte et historisk problem uten ? trekke inn stoff og data som ikke kaster lys over dette problemet.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Emnet har 25 plasser.
Deltagelse i seminarundervisning krever undervisningsopptak p? emnet.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
10 studiepoeng mot HIS4153 - Stater, fyrster og eliter. Maktforhold i Europa 1500-1800.
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at pensumet ikke overlapper med pensum p? emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppn?dd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).
Obligatorisk muntlig aktivitet: I undervisningen er det lagt inn en obligatorisk muntlig aktivitet.
Kvalifiseringsoppgave: Oppgaven skal v?re p? seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, f?r studenten en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent. Krav til godkjenning av kvalfiseringsoppgaven finnes her.
Den muntlige aktiviteten og kvalfiseringsoppgaven m? v?re best?tt for at man kan avlegge eksamen i emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres p? semestersiden for innev?rende semester.
Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Hjemmeeksamen: Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke p? papir. Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om ? svare p? sp?rsm?l ang?ende fusk og akademisk redelighet. Disse m? besvares f?r besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.