HIS2162 – Fra Luther til Wollstonecraft: Familie og samfunn i tidlig nytid

Kort om emnet

P? 1500-tallet splittet Martin Luthers l?re Vest-Europas kristenhet, og den nye trykkekunsten spredte talene om protestantisk hushold og familieliv til skarer av entusiastiske tilhengere. P? 1600-tallet avviste John Locke familien som modell for staten. P? 1700-tallet utfordret Rousseaus tidens autorit?re barneoppdragelse med oppdragelsesskriftet Emile, men hevdet samtidig at jenter ikke kunne oppdras like fritt som gutter. Mary Wollstonecraft kritiserte Rousseaus ideer om jenteoppdragelsen og reiste sp?rsm?let om kvinnenes rettigheter.

Disse og flere andre tekster fra perioden 1500-1800 er utgangspunkt for dette emnet, som presenterer nyere historiske studier av familie og samfunn i en tid da det i opplysningens navn ble satt sp?rsm?lstegn ved lydighet og underordning. Sp?rsm?lene er mange: Hva kan vi egentlig vite om familie og individ i det f?rindustrielle Europas landsbyer og byer? Hvordan kunne et skille mellom individ og familie begrunnes? Hva innebar lydighet? Hva viser kirkeb?kene om gifterm?lsalder? Hva kan vi vite om holdningen til barn og barneoppdragelse? Hva forteller rettsprotokollene om menn og kvinners deltaking i ?konomien og om forholdene for den unge arbeidskraften som Europa var s? avhengig av? Og hva skjedde med oppfatninger om familie og samfunn under den franske revolusjon?

Hva l?rer du?

Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten kan:

  • redegj?re for sentrale trekk ved den akademiske debatten om familie og samfunn i tidlig moderne tid
  • diskutere ulike vinklinger (demografiske, ?konomiske, politiske og kulturelle) p? studiet av familie og samfunn.
  • anvende et kj?nnsperspektiv i studiet av den tidlig moderne perioden
  • redegj?re for betydningen av det vesteuropeiske gifterm?lsm?nsteret.
  • redegj?re for og dr?fte teorien om en industri?s revolusjon
  • lese og analysere tekster fra 1500-, 1600- og 1700-tallet, og dr?fte kontekst og betydning.
  • skille mellom utsagn om henholdsvis norm og praksis.
  • anvende kildekritikk

Opptak til emnet

Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).

Ressurser knyttet til undervisningen vil legges ut i Canvas.

Obligatorisk aktivitet:

Kvalifiseringsoppgave, leveres i Canvas:

  • Oppgaven skal v?re p? maksimalt 3500 ord og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Fotnoter er inkludert i ordtellingen. Litteraturlisten er ikke inkludert.
  • Den skal best? av sammenhengende tekst og ha sidetall, fonoter og litteraturliste.
  • Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven.
  • Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes grunnet faglige kriterier, f?r du 1 uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om den reviderte oppgaven kan godkjennes.
  • Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke oppfyller de formelle kravene, f?r du ikke mulighet til ? levere revidert versjon.
  • Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Kvalfiseringsoppgaven m? v?re best?tt for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.

HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter

Slik s?ker du om gyldig frav?r p? obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppm?te

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.

Eksamensoppgaven publiseres i Inspera.

Tidligere eksamensoppgaver finner du her

Hjemmeeksamen:

  • Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
  • Oppgaven skal v?re p? maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.
  • Eksamensbesvarelsen skal ha topptekst med emnekode og kandidatnummer (ikke navn) og sidetall i bunnteksten.
  • Eksamensbesvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.

Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 4. mai 2024 06:17:06

Fakta om emnet

Niv?
Bachelor
Studiepoeng
10
Undervisning
Eksamen
V?r
Undervisningsspr?k
Norsk