HIS2333 – Kunnskapseliter og statsutvikling i Norge og Europa i det 19. og 20. ?rhundre
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Temaet for dette emnet er kunnskap og makt i det moderne samfunn. Det tar for seg kunnskapsbesittende eliter og hvilken posisjon og funksjon disse har hatt i det norske og vesteuropeiske samfunn gjennom disse to hundre?rene. Kurset presenterer ulike m?ter ? analysere samfunnsutviklingen gjennom dette tidsrommet p?, og ser p? hvordan kunnskapselitenes makt og plass forklares ut fra disse.
Vi f?lger en utvikling hvor samfunnet i utgangspunktet styres av en f?tallig elite, og hvor det i land som Norge er en enda snevrere kunnskapselite (embetsmennene) som innehar en sentral posisjon innenfor denne eliten. Neste fase i utviklingen inneb?rer en politisk demokratisering. Deltagelsen i samfunnsstyringen blir bredere, men spesialiserte kunnskapseliter inntar mer og mer sentrale maktposisjoner. Dette skjer i takt med utvidelse og diversifisering av offentlig virksomhet og myndighetsomr?de, og i utviklingen av bedrifters og organisasjoners byr?kratier. Vi avslutter med analyser av kunnskapselitenes plass i etterkrigstidens velferdsstat.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er ogs? ment ? kunne kombineres med:
Hva l?rer du?
Studenten skal tilegne seg kunnskap om kunnskapens rolle for maktforhold i Norge og i utvalgte vestlige samfunn gjennom 1800-1900-tallet, og v?re fortrolig med forskjellige m?ter dette forholdet er analysert p? av historikere og samfunnsvitere. Studenten skal s?rlig kunne gj?re rede for teorier om profesjonenes fremvekst og maktposisjon, og hvordan profesjonenes stilling henger sammen med fremveksten av en moderne velferdsstat og av utviklingen av vitenskapelig kunnskap.
Gjennom emnet skal studenten utvikle evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og evne til ? formulere presist og nyansert skriftlig.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppn?dd studiepoeng for.
Undervisning
dervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).
Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres ?ttende gang. Oppgaven skal v?re p? 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, f?r studenten en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjente obligatoriske aktiviteter i emnet er gyldige det semesteret de avlegges og de to p?f?lgende semester.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen vurderes av fagl?rer og bed?mmes med bokstavkarakter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
I forbindelse med kunngj?ring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil v?re mulig ? f? en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gj?res kjent p? semestersidene.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.