HIS2393 – Fra Den f?rste internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Hvorfor har mennesker sluttet seg sammen for ? h?ndtere sin situasjon eller fremme en sak? Det moderne samfunnet har v?rt perioden for kollektive bevegelser. I den klassisk moderne perioden, fra 1800-tallet, oppstod interesseorganisasjoner som arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen, men ogs? mer ideelle sammenslutninger, som kvinnesaksorganisasjoner. I det h?ymoderne vestlige samfunnet, fra 1960-tallet, oppstod ”nye sosiale bevegelser”, som milj?bevegelsen eller organisasjoner for minoritetsrettigheter. Bevegelsene opererte i hovedsak innenfor hver sin nasjonalstat.
Hvorfor oppstod og vokste sosiale bevegelser? Virket interesser eller moral sterkest til ? mobilisere? Er de ”nye sosiale bevegelsene” forskjellige fra de gamle? Er tida for kollektive bevegelser over i Vesten; er vi slik sett i et ettermoderne samfunn? G?r vi mot stadig st?rre individualisme eller mot mange subgrupper?
Mot dette kan en sp?rre om en tredje runde med organisering oppst?r, denne gang p? et transnasjonalt plan. Den nye bevegelsen er mot den globaliseringen de mener skjer p? storkonsernenes vilk?r, samtidig er bevegelsen selv global.
Emnet kan med fordel kombineres med:
- SOS2600
- SGO2400 – Politisk geografi
Hva l?rer du?
I l?pet av studiet l?rer du:
- En oversikt over ulike typer sosiale bevegelsers forskjellige faser i nyere tid, samt deres s?rart sett i forhold til fenomener som eldre spontane oppl?p, revolusjoner eller partier.
- Ulike teorier om hvorfor mennesker handler kollektivt framfor ? s?ke individuelle l?sninger.
- ? se hvordan dette fenomenet b?de kan studeres med utgangspunkt i individers valg, i sosiale nettverk og ut fra strukturer p? samfunnsniv?.
- ? forst? forholdet mellom historie og samfunnsvitenskapelige tiln?rminger.
- ? reflektere over forholdet mellom vitenskap og egne synsm?ter og samfunnsmessig praksis. Du skal utvikle evnen til kritisk lesning, akademisk skriving og sj?lstendig tenking.
- Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding p? utkast ? framstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te og ? se styrker og svakheter ved egen og andres tekster.
- ? presentere et faglig stoff muntlig.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
NB: Det er obligatorisk oppm?te f?rste gang det gis undervisning. M?ter du ikke opp f?rste gang, mister du plassen p? emnet.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? (ikke n?dvendigvis i historie) f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer)
Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Eksamen
Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen: Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke p? papir. Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om ? svare p? sp?rsm?l ang?ende fusk og akademisk redelighet. Disse m? besvares f?r besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.