HIS2411 – Neighborhood Bully? Stormaktene og Midt?sten siden 1945

Kort om emnet

Etter andre verdenskrig overtok USA Storbritannias tradisjonelle stormaktsrolle i Midt?sten. Oljen og de strategiske interessene knyttet til Midt?sten gjorde regionen stormaktspolitisk brennbar. Det samme gjorde konflikten og krigene mellom Israel og landets nabostater. Utviklingen av den kalde krigen gjorde det ogs? ?nskelig for USA og Sovjetunionen ? skaffe seg alliansepartnere. USA betraktet Israel som sin viktigste allierte i omr?det, mens amerikanernes forhold til de arabiske landene var mer sammensatt. De arabiske landene p? sin side betraktet ikke kommunismen, men snarere Vesten og Israel som sine hovedfiender. Sovjetunionen st?ttet blant andre Egypt og Syria med v?pen. I dag er Sovjetunionen forsvunnet, men ellers virker konflikten mellom Israel og nabostatene like ul?selig som f?r.

Emnet tar utgangspunkt i stormaktenes interesser i regionen, av geopolitisk s? vel som ?konomisk art. Sentralt st?r stormaktenes konkurrerende bestrebelser p? ? opprettholde sine posisjoner gjennom allianser og klientstater. Den kalde krigens p?virkning p? regionens utvikling st?r s?ledes sentralt. Dette temaet blir behandlet parallelt med utviklingen innad i regionen, hvor viktige elementer er opprettelsen av staten Israel, det palestinske sp?rsm?l og de israelsk-arabiske krigene og konfrontasjonene gjennom hele etterkrigstiden: krigene omkring opprettelsen av Israel i 1948, Suez-krigen i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Yom Kippur-krigen i 1973, konflikten i S?r-Libanon fra 1982 og kampen mellom Israel og palestinerne som n?dde en topp gjennom "intifadaen" fra 1986 til 1993, og som har n?dd nye h?yder i og med sammenbruddet av den s?kalte Oslo-prosessen.

De mange ulike og til dels uforenlige fors?k p? ? etablere en allment akseptert orden i regionen i regi av FN, USA og andre st?r ogs? sentralt. De mislykkede fredsbestrebelsene blir behandlet b?de i et historisk og et teoretisk perspektiv. Andre viktige elementer, b?de i forbindelse med stormaktenes maktkamp i regionen og den israelsk-arabiske/palestinske konflikten, er gryende islamisme, utviklingen i Gulfen - s?rlig Irak og Iran - og kampen om oljen.

Emnet kan med fordel koples til:

Andre anbefalte emner:

Hva l?rer du?

Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten

  • er kjent med hovedtrekkene i utviklingen av konflikten mellom Israel p? den ene siden og landets nabostater og palestinerne p? den andre siden.
  • forst?r stormaktenes interesser i omr?det, kjenner den historiske, strategiske, politiske, religi?se og ?konomiske bakgrunnen for disse, og vet hvordan stormaktsinteressene og engasjementet har skiftet.
  • kjenner til de viktigste fors?kene p? ? etablere en varig fred i regionen, og har kunnskap om ?rsakene til at dette ikke har lykkes.
  • kan lese kritisk og tenke selvstendig.
  • kan fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te, ? se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, samt dr?fte stormaktspolitikken i Midt?sten og dens betydning for konflikten mellom Israel og landets naboer.

Opptak til emnet

Studenter m? hvert semester?s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen?i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re?studieprogrammer.

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og seminarundervisning (fire dobbelttimer).

Ressurser knyttet til fellesforelesningene og seminarundervisningen vil legges ut i Canvas.

Obligatorisk aktivitet:

Kvalifiseringsoppgave.

For ? kvalifisere deg til eksamen i HIS2411 m? du f? best?tt p? en obligatorisk skriftlig oppgave.?

  • Oppgaven skal v?re p? maksimalt 3500 ord og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Fotnoter er inkludert i ordtellingen. Litteraturlisten er ikke inkludert.
  • Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven.
  • Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes p? faglig grunnlag, f?r studenten én uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes.
  • Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
  • Kvalfiseringsoppgaven m? v?re best?tt for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Om oppgaveskriving ved IAKH

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.

Eksamen

Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.

Hjemmeeksamen:

  • Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
  • Oppgaven skal v?re p? maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.
  • Eksamensbesvarelsen skal ha topptekst med emnekode og kandidatnummer (ikke navn) og sidetall i bunnteksten.

Studentene er selv ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Tidligere eksamensoppgaver finner du her

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 4. mai 2024 01:16:33

Fakta om emnet

Niv?
Bachelor
Studiepoeng
10
Undervisning
H?st
Eksamen
H?st
Undervisningsspr?k
Norsk