HIS2412 – Global migrasjon og multikulturalisme, med vekt p? Europa fra om lag 1850 til 2000
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Mennesker har vandret i de fleste epoker. Men moderne teknologi, fra dampskipet til flyet, ?pnet for massevandringer over store deler av kloden. I m?tene mellom mottakersamfunn og nykommere ble det skapt ulike politiske og samfunnsmessige svar p? sp?rsm?let: Hvordan kan mennesker leve p? samme omr?de, med sin forskjellighet?
F?rste delen av dette emnet vil gi en oversikt over globale forandringer i nyere tid, med s?rlig vekt p? bevegelsene ut av, inn i og innen Europa. Ulike ?rsaker tas opp - hvorfor har folk flyttet, og hvorfor har likevel flertallet valgt ? bli boende? Ulike typer flyttere, som karrieremigranter, arbeidsvandrere og flyktninger, vil bli framstilt, og kategoriene vil bli kritisk diskutert - hvor stor er egentlig forskjellen mellom frivillig og ufrivillig migrasjon? Et m?l er ? forst? b?de valget om og opplevelsen av ? flytte sett "innenfra” og ? se migrasjon som et sp?rsm?l som er styrt av strukturer i samfunnene.
Den andre delen av emnet vil unders?ke hvordan nykommere er blitt mottatt og hvordan de er s?kt innpasset i samfunnet. Det blir lagt vekt p? ? forst? forskjeller mellom statenes innvandringspolitikk, og de historiske skiftene mellom faser med ”?pen” og "lukket d?r”. Videre skal studeres ulike modeller for politisk samliv mellom flertallet og mindretallene. Hva har forskjellen v?rt mellom dynastier og nasjonalstater? Kan en blant nasjonalstatene skille mellom en ”etnisk basert stat” (som Tyskland), en "republikansk stat” (Frankrike), der det avgj?rende er tilslutning til statens politisk grunnlag og en ”multikulturalistisk stat”, som i prinsippet aksepterer betydelig forskjellighet mellom ulike grupper ( Sverige).
Den tredje delen setter relasjonene mellom flertallsbefolkningen og mindretallene i sentrum: Hvordan har det hos begge parter oppst?tt ulike bilder av ”vi” og ”de”? Har det v?rt problemer og interessemotsetninger? Hvorfor har noen over tid blitt assimilert, mens andre har opprettholdt seg sj?l som en egen gruppe? Hvilke prosesser f?rer til inkludering eller ekskludering?
Emnet kan med fordel koples sammen med:
- HIS2351 – Fra stormen p? Bastillen til Det tredje rike: Nasjonal identitet og nasjonalisme i Europa ca 1780-1945 (nedlagt)
- HIS2352 – Jakten p? det norske: Norsk nasjonalisme og nasjonsbygging ca 1770-1945 (nedlagt)
- HIS2355 – Antisemittisme i Europa fram til mellomkrigstiden (nedlagt)
Andre anbefalte emner:
Hva l?rer du?
Studentene skal erverve en grunnleggende oversikt over flyttebevegelser i moderne tid. Videre skal en forst? sammenhengen mellom typen stat og forst?else av hva en nasjon er og politikken overfor etniske mindretall. Endelig skal en gj?re seg kjent med noen grunnsynspunkter p? hvorfor forholdet mellom flertall og mindretall forl?per ulikt. Ved ? tilegne seg ulike mulige forklaringer p? slike prosesser skal studentene l?re ? vurdere historiske teorier mot hverandre. Emnet krever ogs? at en reflekterer over forholdet mellom verdisyn og vitenskap. En skal kunne dr?fte sosiale, politiske og normative sp?rsm?l som har reist seg i fleretniske samfunn. Studentene skal utvikle evne til kritisk lesning, akademisk skriving og selvstendig tenking. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding p? utkast skal de l?re ? framstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te og ? se styrker og svakheter ved egen og andres tekster.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer)
NB: Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres ?ttende gang. Oppgaven skal v?re p? 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen bed?mmes med bokstavkarakter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
?nskes begrunnelse for karakter p? en skriftlig eksamen m? studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten m? inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan n?s p?.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.