HIS2422 – Historie p? film
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Filmmediet har i ?rtier hatt en unik evne til ? b?de skape og endre historisk bevissthet. Det finnes mange ulike audio-visuelle fremstillinger av fortiden, dette kan v?re alt fra autentiske filmopptak til dokumentarer, dramaserier, propagandafilmer og spillefilmer fra hele verden. I dette emnet er det kommersielle periodefilmer som skal analyseres og forst?s. De periodefilmene som er p? pensum er alle beregnet for et vanlig kinopublikum og er laget i tidsrommet 1960 til 2009. Alle filmene er laget i og tiltenkt et publikum i den vestlige kultursf?re.
Emnet er delt inn i tre bolker. F?rst en fellesdel hvor studentene skal f? oversikt over filmmediets grunntrekk og en grunnforst?else av de metodiske sp?rsm?lene knyttet til bruken av film for ? gi et bilde av historien. Videre er emnet delt i to historiske perioder, henholdsvis antikken og middelalder.
F?lgende filmer er p? pensum:
Cleopatra (Joseph Mankiewicz, 1963)
Spartacus (Stanley Kubrick, 1960)
The Life of Brian Terry Jones, 1979)
Gladiator (Ridley Scott, 2000)
The Fall of the Roman Empire (Anthony Mann, 1964)
Excalibur (John Boorman, 1981)
Monty Python and the Holy Grail (Terry Gilliam and Terry Jones, 1975)
Kingdom of Heaven (Ridley Scott, 2005)
The Return of Martin Guerre (Daniel Vigne, 1982)
Tanken med emnet er ? fremheve filmmediets muligheter og begrensninger til ? gjenskape fortiden. Blant sp?rsm?l som skal dr?ftes er: Er historiske filmer historie eller kan de skape historie? Har faghistorikere enerett p? ? forvalte samtidens historieoppfatning? Hvem ”eier” historien? Hvordan brukes filmer om antikken middelalderen for vise anderledeshet? Hvordan brukes filmer om antikken og middelalderen til ? speile v?r egen samtid?
Hva l?rer du?
Studentene skal:
- Analysere og diskutere filmene p? pensumet i fellesskap
- Reflektere over spillefilmers m?ter ? forholde seg til fortiden p? sammenliknet med den tekstlige fremstillingen av historien
- Kunne kjenne igjen og diskutere ulike virkemidler brukt av filmskaperne til ? skape en fremstilling av fortidige personer og hendelser
- Forst? i hvilken kontekst filmen er laget samt filmskaperens rolle
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie. Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av fellesforelesninger, filmvisninger og seminarer. Hovedvekten av undervisningen vil legges til seminarene. Det forventes at studentene er tilstede i timene og deltar aktivt.
Det er obligatorisk aktiviteter knyttet til hver enkelt seminarundervisning. Disse aktivitetene m? v?re best?tt for at studenten skal kunne avlegge eksamen.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Undervisningen er lukket og forbeholdt studenter med opptak p? emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Hjemmeeksamen: Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
Eksamensoppgaven publiseres p? denne siden kl. 11:00 f?rste eksamensdag.
Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Canvas, ikke p? papir. Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. Navngi filen med emnekode og kandidatnummer (ikke navn). For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Canvas, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.