HIS4113 – Demokrati eller p?belvelde? Politikk og borgerrollen og i antikkens Hellas og Roma
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
I de greske bystatene (poleis) utviklet det seg et unikt politisk system, som inneholdt borgerrettigheter og en viss allmen politisk deltagelse. Mens endel bystater beholdt en klar monarkisk eller oligarkisk struktur er det athenske demokratiet fra 508 til 322 f.Kr. det klassiske eksemplet p? et direkte (ogs? kalt radikalt) demokrati. Her finner vi institusjoner som folkeforsamling, folkedomstoler, representativt r?d og valgte/loddtrukne embetsmenn. Roma tilh?rte i noen grad den samme bystatskulturen, og etablerte en republikk da kongen if?lge overleveringen ble styrtet i 509 f.Kr. Republikkens konstitusjonelle historie er sterkt preget av indre kamp om politisk medbestemmelse og Romas ekspansjon. Forfatningen framst?r derfor etterhvert som et blendverk av ulike institusjoner. Men ogs? her kom folkets mening til uttrykk i folkeforsamlingene, men den aristokratiske makten er langt mer tydelig b?de i forfatning og realite
Hva l?rer du?
Kurset tar sikte p? ? belyse at de politiske systemene i antikken ikke var statiske og uomstridte. Det vil derfor inkludere framveksten av demokratiske elementer i arkaisk tid, hvordan demokratiet i Athen i s?rdeleshet utviklet seg i sin glansperiode, den romerske republikkens politiske utvikling fram til dens fall og overgangen til keiserd?mmet, samt forskjellig syn p? folkelig politisk deltagelse i antikken.
Kurset vil gi en innf?ring i de greske og romerske politiske institusjonene slik de var ment ? skulle fungere p? den ene siden, og hvordan de fungerte i praksis med sine uformelle politiske kanalene p? den andre siden. Her vil forhold knyttet til patron-klientsystem og utveksling av gaver og tjenester bli diskutert, og de greske og romerske forholdene vil bli sammenlignet og kontrastert.
Et annet viktig punkt er diskusjonen om hva borgerrettigheter best?r i og hva som konstituerer borgerfelleskapet. De formelle politiske rettighetene var ul?selig knyttet til borgerretten og derfor var ogs? mange utelukket fra politisk medbestemmelse: kvinner, frie ikkeborgere og slaver. Kurset vil avslutte med et innblikk i resepsjonen av demokratiet og republikken i Europas seinere historie.
Studentene skal utvikle evnen til ? vurdere forskningen p? selvstendig grunnlag.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak p? masterprogrammet i historie.
Anbefalte forkunnskaper
Det er n?dvendig med gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (24 timer).
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2113 – Demokrati eller p?belvelde? Politikk og borgerrollen i antikkens Hellas og Roma (nedlagt). P? semestersiden til HIS2113 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
?nskes begrunnelse for karakter p? en skriftlig eksamen m? studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten m? inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan n?s p?.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.