HIS4138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Kirke, hoff, byborgerskap og lokal krigeradel skapte i h?ymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner som til sammen utgjorde den middelalderkulturen som er v?rt emne. Domkirken, kongsg?rden og r?dhuset var i st?rre byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig p?virket hverandre og til sammen preget forst?elser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Emnet er geografisk avgrenset til Vest-Europa med hovedvekt p? Frankrike, England, Italia og Norge. Vi vil bes?ke middelalderlevninger i Oslo (Middelalderbyen og Akershus slott). Emnet har komparative sideblikk til ikke-europeiske kulturer.
Vi skal f?lge utviklinga fra f?rstatlige krigersamfunn via selvstendig organiserte bysamfunn til statssamfunn. Disse politiske endringene gjenspeiles i mentalitetsendringer. Krigermentaliteten tilh?rte mennesker som m?tte beskytte seg i et samfunn uten stat, og preges av spenning mellom ?rens aggressive ”ikke tr?kk p? meg”, og ?nsket om ? leve i fred.
I hvilken grad og p? hvilken m?te har de middelalderlige kulturtradisjonene skapt forutsetninger for holdninger, verdier og forst?elser i dagens vestlige kultur? I Italia hadde byene et selvstyre som er spesielt i globalhistorisk sammenheng. I hvilken grad kan en i middelalderbyene finne r?ttene til et moderne demokrati? Hoffene ble sentra for en skriftbasert statsadministrasjon. Tenker og resonnerer skriftkyndige p? en annen og mer ”moderne” m?te enn analfabeter? Ved hoffene vokste fram en h?visk kultur. I pensum legges vekt p? den nye forst?elsen av kj?rlighet mellom mann og kvinne som der vokste fram.
Eliten i middelaldersamfunnet hadde internalisert flere kulturtradisjoner, og kunne aktivisere dem alt atter hvem han eller hun snakket med eller hvor de var. Dette er sosiale mekanismer som finnes ogs? i moderne samfunn og som gjerne knyttes til Pierre Bourdieu’s begreper ”kulturell kapital” og ”sosialt felt”. Hvor ulike oss var egentlig middelaldermenneskene?
Hva l?rer du?
Det viktigste er ? oppn? innsikt i mangfoldet av middelalderske kulturtradisjoner, og hvordan disse gjensidig p?virket hverandre. Fokus vil v?re p? middelaldermenneskenes mentaliteter innenfor disse tradisjonene.
Metodisk vil det bli lagt vekt p? en forst?else av hva en mentalitethistorisk tiln?rming inneb?rer, og hvordan historisk antropologi kan brukes i praksis.
Studentene skal utvikle evnen til ? vurdere forskningen p? selvstendig grunnlag.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak p? masterprogrammet i historie.
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper 10 studipoeng med HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt)
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere (nedlagt). P? semestersiden til HIS2138 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
?nskes begrunnelse for karakter p? en skriftlig eksamen m? studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten m? inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan n?s p?.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.