HIS4158 – Demokratisk teori og historisk praksis ca. 1750-1850
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet behandler forutsetningene for folkestyre i Norge og andre land i den europeiske kulturkrets, dels med vekt p? teoretiske forutsetninger, og dels med vekt p? konkrete eksempler i perioden 1750 til 1850, s?rlig fra norsk og nordisk historie.
Fra og med annen halvdel av 1700-tallet kom et avgj?rende gjennombrudd for den tanke at et legitimt statsstyre m? bygge p? en eller annen form for tilslutning og medvirkning fra folket. Prinsippet om folkesuverenitet, et folks rett til ? bestemme sin egen styreform, ble lagt til grunn for en rekke nye konstitusjoner i Europa og Amerika. Ogs? den norske grunnloven i 1814 bygde p? dette prinsippet. Den idépolitiske utviklingen f?rte ogs? til fornyet interesse for republikanske styreformer i historien. Gjennom denne historiske interessen gikk blant annet ordet ?demokrati? over fra ? v?re et rent historisk-teoretisk begrep til ? bli satt i direkte sammenheng med samtidens politiske selvforst?else. Demokrati ble enn? ikke ansett som eneste legitime styringsprinsipp, men prosessen fra et konstitusjonelt styre basert p? folkesuvereniteten og frem til et utviklet, medbestemmende demokrati var i gang.
Den norske grunnloven av 1814 ble liksom den svenske av 1809 utformet under de politiske omveltningene som Napoleonskrigene f?rte med seg. Men etter Napoleons fall gikk store deler av Europa inn i en reaksjonsperiode der et monarkisk prinsipp i stor grad kom til ? fortrenge folkesuverenitetsprinsippet. Norge var derimot i den situasjon at prinsippene fra grunnloven av 1814 om folkesuverenitet, folkerepresentasjon og maktfordeling ble holdt i hevd, og dessuten hadde norske borgere etter samtidens m?l f?tt en ganske vid adgang til stemmerett. Men ogs? i det ?vrige Europa levde de politiske ideene om folkestyre videre, og de fikk en ny oppblomstring gjennom revolusjonsb?lgen i 1848.
Den norske grunnloven viste innflytelse fra to forfatningstyper: Fra den europeiske tradisjonen var hentet tanken om maktfordeling og et sterkt parlament, og fra den nordiske og nasjonale tradisjonen tanken om et bredt velgerkorps med grunnlag i den gamle bondedeltakelsen p? stenderm?ter og p? de lokale tingene. Grunnloven banet dermed vei for videre demokratisering selv om store deler av befolkningen fortsatt var uten direkte politisk innflytelse. Men kravet om ytterligere utvidelse av den folkelige medvirkningen kom til uttrykk i Thrane-bevegelsen, som delvis var inspirert av oppstandene i Europa.
Hva l?rer du?
Studentene skal f? en innf?ring i debattene om demokrati og folkestyre slik de har v?rt f?rt fra midten av 1700-tallet og opp til v?r tid, og de vil ogs? lese et utvalg sentrale kilder som bidrag til forst?else av bakgrunnen for revolusjonene i Europa og Amerika. Gjennom eksempler fra forhodet mellom lokalsamfunn, folkekrav og ?vrighet belyses hvordan folkesuverenitet og folkestyre ble tenkt og utformet i praksis b?de i Norge og det ?vrige Europa i 1814 og ?rene etterp?, noe som igjen skapte grunnlag for en moderne og demokratisk politisk kultur.
Samlet l?ringsm?l er ? gi ?kt innsikt i politisk og konstitusjonell historie i perioden, kunnskap i regional- og lokalhistorie, og kildeforst?else. Det blir lagt vekt p? at studentene kan lese med kritisk blikk, tenke selvstendig og uttrykke seg klart gjennom skriftlig fremstilling og argumentasjon.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes leseferdigheter i dansk, svensk og engelsk.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS2158 – Demokratisk teori og historisk praksis 1750-1850
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2158 – Demokratisk teori og historisk praksis 1750-1850. P? semestersiden til HIS2158 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt studenter med opptak p? emnet.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres p? semestersiden for innev?rende semester kl. 12:30 f?rste eksamensdag.
Hjemmeeksamen: Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke p? papir. Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. Navngi filen med emnekode (HIS4158) og kandidatnummer (ikke navn). I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om ? svare p? sp?rsm?l ang?ende fusk og akademisk redelighet. Disse m? besvares f?r besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.