HIS4221 – Revolusjon, diktatur og demokrati – politisk ideologi i det 20. ?rhundret
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet behandler revolusjon?re ideologier som satte sitt preg p? verden i det 20. ?rhundre, og som p? ulike m?ter stod i opposisjon til det liberale demokrati som ble utviklet gjennom 1800-tallet: Kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og revolusjon?r anti-kolonialisme i ?tredje verden?. Oktoberrevolusjonen i 1917 ble et vendepunkt, og de nye retningene satte sitt preg p? mellomkrigstiden. Fascisme og nasjonalsosialisme ble nedkjempet under 2. verdenskrig, mens Sovjet-kommunismen overlevde frem til 1990-tallet. Fremdeles blir imidlertid deler av menneskeheten styrt av kommunistiske partidiktaturer.
Som motsetning til den demokratiske ideen om fritt valg av politisk styreform stod ideer om et essensialistisk fellesskap som forente folk p? et dypere niv?, som nasjon, religion, rase eller klasse. Konflikter om hva som skulle utgj?re fellesskapet, skapte i sin tur ogs? en lang rekke med konkurrerende politiske bevegelser, fra marxist-leninister til radikale islamister. For ? gi oss bedre forst?else av slike retningers karakter benyttes i dag ofte begreper som ?totalitarisme? eller ?politisk religion? som analytiske verkt?y. Et generelt trekk ved dem har v?rt ? sette opp utopiske m?l som ville rettferdiggj?re all slags bruk av midler. Grupper som falt utenfor, er blitt undertrykt i en slik grad at dette etter hvert inngikk som en integrert del av utopien, fra de tyske utrydningsleirer og det sovjetiske GULag til moderne kinesiske ?omskoleringstiltak?. Dette vil v?re et sentralt diskusjonstema i emnet.
Hva l?rer du?
- Du f?r en innf?ring i ideologi, menneskesyn, samfunnsmodell og sosial appell hos de viktigste revolusjon?re ideologene, samt i oppfatninger og aktivitet hos deres tilhengere, deriblant i Norge.
- Du blir introdusert for aktuell forskningsdebatt om karakteren til og resultatene av sentrale revolusjon?re retninger i verden etter 1917.
- Du f?r diskutere temaer som forholdet mellom demokrati og diktatur, pluralisme og ensretting, og utopier og realiteter.
Kunnskaper
Etter ? ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:
- hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides ut fra forskningsstatus om forholdet mellom demokratisk og totalit?r ideologi
- hvilke sentrale forskningsdebatter som foreg?r omkring kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og andre revolusjon?re retninger
- hvordan aktuelle akademiske forskningsdebatter foreg?r i historiefaget
- hvordan kilder, arkiver og annet prim?rmateriale kan anvendes for studiet av revolusjon?re bevegelser i det 20. ?rhundre
Kompetanse og ferdigheter
Etter ? ha tatt emnet kan studenten
- innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre.
- lese ulike typer tekster p? en kritisk og selvstendig m?te.
- kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter.
- 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@e med andre i mindre grupper.
- planlegge og gjennomf?re felles oppgaver og presentasjoner.
- legge fram eget og andres arbeid i plenum.
- gi tilbakemelding p? andres arbeid.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Emnet er forbeholdt studenter p? masterprogrammet i historie.
Undervisning
Undervisningen best?r av seminarundervisning og gruppearbeide med vekt p? studentaktiv l?ring.
Undervisningen i dette emnet er basert p? aktiv studentdeltagelse. For ? kunne oppn? l?ringsm?lene m? man derfor m?te forberedt og delta aktivt i undervisningen. Det legges inn ulike typer aktiviteter i undervisningen gjennom hele semesteret. Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man m? gjennomf?re i f?rste seminargang og i Canvas. Frav?r inntil to seminarganger kan etter avtale med fagl?rer godkjennes.
Den obligatoriske aktiviteten m? v?re best?tt for ? kunne avlegge eksamen i emnet.
Eksamen
Eksamensformen i emnet er mappevurdering. Mappen skal inneholde 2 essays og minst 1 presentasjon (gruppearbeid). Spesifisert informasjon om dette gis i undervisningen og i Canvas. Ulike kvalifiseringsaktiviteter m? v?re best?tt for ? kunne levere mappe.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.