HIS4322 – Reaksjon, fascisme og h?yreekstremisme: Demokratiets indre fiender (1789-1989)
Kort om emnet
I den vestlige verden er vi vant til ? tro at liberalt demokrati er en selvf?lge. Slik er det ikke. B?de politisk ekstremisme og ekskluderende nasjonalisme kan true fundamentale verdier som frihet, toleranse og egalitarisme. Dette emnet vil analysere spenningsforholdet mellom demokratiseringsprosessen i Vesten, og s?rlig i Europa, og motstanden som til enhver tid kom fra ulike antidemokratiske og antiliberale grupperinger, bevegelser, kulturelle str?mninger og etter hvert massepartier, fra den franske revolusjon til Berlinmurens fall i 1989.
Den historiske gjennomgangen vil ta for seg b?de reaksjon?re krefter som s? tilbake til eneveldet og tradisjonelle aristokratiske verdier i kj?lvannet av 1789-revolusjonen, og moderne uttrykk for antiindividualisme og antiliberalisme. Sentralt i emnet st?r en dyptg?ende analyse av fascismen som begrep og som historisk og politisk fenomen. Vi tar utgangspunkt i det italienske regimet under Mussolini fra 1922 til 1945 og i nazismen fra 1933 til 1945, men vi kommer ogs? til ? granske fascismens ?rsaker og tolkninger uavhengig av disse to eksempler, og uavhengig av tid og kontekst i mellomkrigstiden. Vi vil rette fokus ikke bare mot ideologien, men ogs? mot politisk praksis, der bruken av vold st?r sentralt.
Videre skal vi f?lge utviklingen av h?yreradikalisme i etterkrigstiden, s?rlig i Europa. P? hvilken m?te overlevde fascismen etter det milit?re nederlaget i 1945? Vi skal se n?rmere p? nyfascistiske partier som ble opprettet i de fleste europeiske land med det m?l ? utfordre det liberale demokratiet. F?rte m?tet med demokratiet til en intern reformprosess og en revisjon av f.eks. rasistiske og antidemokratiske standpunkter hos disse partier, eller f?rte det bare til overfladiske endringer? Samtidig vil det v?re interessant ? se p? den ideologiske utviklingen hos isolerte h?yreekstreme og antidemokratiske grupperinger utenfor systemet. ?ker graden av ideologisk radikalisering med eksklusjon og marginalisering? Det siste kan v?re en ?rsak til at antidemokratiske og h?yreradikale posisjoner i teorien blir til voldelige aksjoner i praksis.
Sentrale temaer i dette emnet er:
- Begrepsanalyse og tolkninger i forskningen om fascisme, h?yreradikalisme, h?yreekstremisme og h?yrepopulisme
- kontinuitet og diskontinuitet i ulike former for angrep mot demokratiet og liberale verdier
- endringer i fascismens natur etter 1945: fra antisemittisme og korporatisme til innvandrerfiendtlighet, fra biologisk rasisme til etnisk regionalisme/nasjonalisme
- politisk praksis: systemfiendtlige partier og utenomparlamentariske grupperinger
- terrorisme p? 1970-tallet og bruk av vold som kampmiddel
- de intellektuelles debatt (for eksempel Nouvelle Droite i Frankrike)
Hva l?rer du?
Studentene skal:
- tilegne seg grunnleggende kunnskaper om viktige begivenheter i perioden 1789-1989 som er relatert til hovedtemaene i emnet
- bli kjent med den vitenskapelige debatten rundt fascisme og h?yreekstremisme og de skal ha en kritisk tiln?rming til ulike teorier og tolkninger
- utvikle evne til ? identifisere generelle trekk ved spesifikke politiske bevegelser, samt anvende teori p? et empirisk materiale
Gjennom sammenhengende skriveinnsats gjennom hele semesteret skal studentene:
- l?re ? lese kritisk, arbeide selvstendig og dr?fte en problemstilling
- l?re ? uttrykke seg skriftlig p? en forst?elig og presis m?te
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Dette emnet er forbehold masterstudenter. Bachelorstudenter bes se HIS2322 – Reaksjon, fascisme og h?yreekstremisme: Demokratiets indre fiender (1789-1989)
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS2322 – Reaksjon, fascisme og h?yreekstremisme: Demokratiets indre fiender (1789-1989)
Undervisning
Emnet undervises i en kombinasjon av 12 forelesninger og 4 gruppeundervisningsganger.
Ressurser knyttet til emnet vil legges ut i Canvas.
Obligatorisk oppm?te:
- det er obligatorisk oppm?te p? to av fire gruppeundervisningsganger.
Innlevering av f?rsteutkast semesteroppgave:
- For ? kvalifisere seg til eksamen m? studentene levere f?rsteutkast til semesteroppgaven
- F?rsteutkastet skal v?re
- 6-7 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom)
- Times New Roman
- 12-punkts skriftst?rrelse
- halvannen linjeavstand
- Innlevering av f?rsteutkast skal skje i Canvas
- Studentene vil f? tilbakemelding (godkjent/ikke godkjent), samt individuelle kommentarer
Dersom du ikke leverer f?rsteutkast, eller utkastet ikke oppfyller kravene, vil du ikke f? godkjent. B?de det obligatoriske oppm?tet og kvalifiseringsoppgaven m? v?re godkjent for at du skal ha kvalifisert deg til eksamen.
Eksamen
Emnet vurderes med en semesteroppgave.
- Tema for oppgaven blir avtalt individuelt i begynnelse av semesteret n?r l?reren skal dele ut konkrete forslag.
- Hver student kan velge ? fordype seg i én bestemt nasjonal kontekst og/eller i én bestemt case, og f?r frihet til ? velge relevant litteratur i tillegg til obligatorisk pensumlitteratur.
- N?rmere veiledning vil bli gitt p? seminarene.
Innlevering:
- Endelig versjon av semesteroppgaven:
- ca. 10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom)
- Times New Roman
- 12-punkts skriftst?rrelse
- halvannen linjeavstand.
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
- Besvarelsen m? leveres i pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- Navngi filen med emnekode og kandidatnummer (ikke navn).
Det minnes samtidig om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.