HIS4331 – Historiens historie. Historiefaget i Vesten 1800-2002
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Det moderne historiefaget oppstod for omtrent 200 ?r siden. Emnet skal gi en innf?ring i historievitenskapens utvikling i de vestlige samfunn i disse ?rene.
Gjennom et historisk studium av faget selv, kalt historiografi, ?nsker vi ? f? svar p? en rekke sp?rsm?l: Hva er historie, hva b?r og skal faget inneholde? Hvorfor skal en beskjeftige seg med historie? Hvordan b?r historie studeres og hvem er det som holder p? med historie? Historiens historie inneholder derfor vitenskapshistoriske elementer: Sikter historikerne mot kunnskap om enkeltfenomener, som i den s?kalte historismen p? 1800-tallet, eller har de et mer generaliserende siktem?l, som samfunnsvitenskapelig orienterte historikere p? 1900-tallet? Hvem skrev historikerne for, nasjonen, klassen, sannheten? Hvordan foregikk profesjonaliseringen av historiefaget, og hvilke konsekvenser hadde den?
Emnet vil dekke norsk historieforskning, delvis de andre nordiske land og de toneangivende land innen historiefaget, som Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Det vil derfor gi innsikt i de enkelte lands allmenne historie, men s?rlig i temaer som nasjonalisme, idéhistorie og sosialhistorie.
Emnet kan med fordel kombineres med:
Hva l?rer du?
Studentene skal gjennom studiet skaffe seg grunnleggende kjennskap til historiefagets historie i den perioden det har v?rt et vitenskapelig og profesjonelt studium, dvs. de siste 200 ?r. De skal bli kjent med historieforskningens skiftende relevans (hvorfor skrives historie?), og hvordan det teoretiske og metodiske grunnlag for historien har utviklet seg.
Studentene skal alts? gjennom kurset erverve seg grunnleggende kunnskaper i humanistisk vitenskapshistorie og innsikt i dannelsen av en akademisk profesjon. I tillegg skal de utvikle evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og akademisk skriving.
Studentene skal utvikle evnen til ? vurdere forskningen p? selvstendig grunnlag.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak p? masterprogrammet i historie.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger delvis p? temaer som er tatt opp i Exfac, s?rlig for kultur-, idé- og samfunnsfag. Det anbefales at studentene har tatt emnet:
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapp med HIS2331 – Historiens historie. Historiefaget i Vesten 1800-2002 (nedlagt)
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2331 – Historiens historie. Historiefaget i Vesten 1800-2002 (nedlagt). P? semestersiden til HIS2331 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
?nskes begrunnelse for karakter p? en skriftlig eksamen m? studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten m? inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan n?s p?.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.