HIS4345 – H?vdinger og br?kmakere: Norsk politisk kultur gjennom 150 ?r, ca. 1830 - 1980

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Med ?politisk kultur? menes aktiviteter knyttet til det politiske felt, dvs. til regjering, parlament, partier, organisasjoner og politisk ideologi. I l?pet av 1800-tallet ble det skapt en slik politisk kultur i Norge, med et blandet opphav i Grunnloven fra 1814, styringsformer fra enevoldstiden og arven fra nordisk bondetradisjon. 

I emnet vil det bli lagt vekt p? at norsk politisk kultur ogs? har v?rt preget av m?lrettede enkeltpersoner. Noen er blitt sett p? som politiske h?vdinger, andre har f?tt ord p? seg for ? v?re st?yende br?kmakere. Det gjaldt ogs? mens Norge var en ?embetsmannsstat?. Press innenfra og utenfra reformerte dette gamle systemet, men etter hvert kom det likevel angrep fra nye grupperinger: Noen ville ha politisk og sosial revolusjon med Sovjet-Russland som forbilde, andre ville ha et autorit?rt lederskap etter inspirasjon fra europeisk fascisme.

Norsk arbeiderbevegelse valgte til slutt parlamentarisk makt fremfor revolusjon, men under den tyske okkupasjonen ble Norge underlagt et nasjonalsosialistisk f?rerstyre. Motstanden mot dette styret skapte etter 1945 bred oppslutning om demokratiske grunnprinsipper, i en periode som er blitt kalt ?den sosialdemokratiske orden?. Fra 1960-?rene og fremover oppstod imidlertid en voksende tvil til denne orden, b?de hos venstresosialister, feminister og h?yre- og venstrepopulister. Nei-flertallet ved folkeavstemningen om EF i 1972 fortalte om en norsk politisk kultur som igjen var blitt mer mangfoldig og uforutsigbar, og mer lik i dag.

Hva l?rer du?

I l?pet av studiet skal du

  • ha skaffet deg kunnskap om noen hovedstr?mninger i norsk politikk fra 1830-?rene og frem til 1980-?rene
  • ha tilegnet deg ny kunnskap om de viktigste politiske lederskikkelsene i denne perioden 
  • ha f?tt innsikt i viktige motkrefter til de politiske hovedstr?mningene  
  • ha diskutert s?rnorske utviklingstrekk i forholdet mellom elit?rt og folkelig politisk engasjement 
  • ha satt deg inn i ulike historikeres perspektiver p? den politiske kulturen 
  • ha skaffet deg grunnlag for ? kunne reflektere over og analysere flere sentrale problemstillinger i norsk politikk over en periode p? ca. 150 ?r 

Opptak og adgangsregulering

Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.

Undervisning

Emnet undervises som tolv seminarer med et obligatorisk innlegg. Det kommer mer detaljert informasjon om dette litt inn i semesteret.

Du m? best? det obligatoriske innlegget for ? kunne avlegge eksamen i dette emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.

HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.

Eksamen

Digital hjemmeeksamen:

Emnet vurderes med en 3-dagers digital hjemmeeksamen. Det obligatoriske innlegget m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.

Eksamensoppgaven publiseres her: Eksamensoppgaver

Hjemmeeksamen:

  • Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
  • Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
  • Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
    • Kandidatnummer (ikke navn)
    • emnekode
    • eksamensoppgavens tittel
    • institutt (IAKH)
    • semester.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere. http://www.uio.no/studier/admin/eksamen/inspera-innlevering/

Du er selv er ansvarlig for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Niv?
Master
Undervisning

Emnet tilbys uregelmessig.

Undervisningsspr?k
Norsk