HIS4372 – Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Den europeiske union som ble vedtatt under traktatforhandlingene i Maastricht i 1991, med felles flyktning- og asylpolitikk, sikkerhetspolitisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og pengeunion p? toppen av det fellesmarkedet som var blitt skissert i Romatraktaten fra 1957, representerer et forel?pig sluttpunkt i en integrasjonsprosess som begynte med Marshallplanen i 1947. Ingen vet hvor prosessen vil ende. Dette emnet studerer hvordan den begynte, og hvordan og hvorfor integrasjonsprosessen utviklet seg i retning Maatrichttraktaten.
Emnet tar for seg hovedtrekkene i den europeiske integrasjonsprosessen fra lanseringen av Marshallplanen i 1947, via Schumanplanen fra 1950 som ledet til Kull- og st?lfellesskapet, og videre gjennom Romatraktatens etablering av tollunionen EEC og atomenergi欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et Euratom, de geografiske utvidelsene til EFTA-land som Storbritannia og Danmark fra 1973, Den europeiske enhetsakten som i 1984 vedtok ? etablere et indre marked, og alts? Unionstraktaten fra Maastricht.
Et hovedpunkt blir studiet av hvordan prosessen kom i gang i en etterkrigssituasjon preget av frykt og fiendskap mellom Tyskland og Frankrike. Et annet sentralt felt blir hvordan institusjoner som tollunionen, den felles landbrukspolitikken, det indre marked og pengeunionen har brakt prosessen videre p? tidspunkter da den har virket i fare for ? stoppe opp. I den sammenheng vil ogs? fremst?t som ikke f?rte fram, som det europeiske forsvarsfelleskapet og den gr?nne planen, bli ber?rt.
Viktige temaer i emnet er forholdet mellom den mer forpliktende kontinentaleuropeiske integrasjonstanken og den l?sere anglo-skandinaviske tiln?rmingen til europeisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, med s?rlig vekt p? rivaliseringen mellom Frankrike og Storbritannia, og p? USAs rolle. Forholdet mellom ?konomiske og politiske motiver og begrunnelser for integrasjon, og sp?rsm?let om overnasjonalitet og nasjonalstatens plass i prosessen, vil ogs? bli belyst. Et s?rlig tema er utviklingen av teorier til forklaring av integrasjonsprosessen. P? et tidligere stadium av forskningsprosessen gikk den teoretiske debatten s?rlig mellom ulike typer f?deralistiske eller idealistiske teorier p? den ene siden og nyfunksjonalistiske teorier som fokuserte p? ”spillover” fra sektor til sektor p? den andre siden. B?de disse teoriene og nyere teorier som Alan Milwards tese om EEC som nasjonalstatens redning og Andrew Moravcsiks ”liberale intergovernmentalisme” vil bli studert.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er ogs? ment ? kunne kombineres med:
Hva l?rer du?
Studentene skal v?re kjent med hovedtrekkene i den europeiske integrasjonsprosessen fra Marshallplanen til Maastrichttraktaten. De skal s?rlig kjenne holdningene i Frankrike, Tyskland, Storbritannia. Italia og USA, og kunne redegj?re for forskjellene mellom det s?reuropeiske og det anglo-skandinaviske synet p? europeisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@. Studentene skal kjenne til forholdet mellom ?konomiske og politiske motiver for integrasjon, og v?re kjent med sp?rsm?lene og standpunktene omkring overnasjonalitet og nasjonalstatens rolle i prosessen. De skal ogs? kjenne sentrale integrasjonsteorier.
Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding p? utkast skal studentene l?re ? fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te, ? se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og ? dr?fte integrasjonsprosessen og sp?rsm?l tilknyttet EUs historie.
Studentene skal utvikle evnen til ? vurdere forskningen p? selvstendig grunnlag.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2372 – Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union. (nedlagt)
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at pensumet ikke overlapper med pensum p? emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppn?dd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av fellesforelesninger.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2372 – Fra Marshallplanen til Maastricht. Historien bak Den europeiske union. (nedlagt). P? semestersiden til HIS2372 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt bachelorstudenter med opptak p? emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres p? semestersiden for innev?rende semester.
Hjemmeeksamen: Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke p? papir. Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om ? svare p? sp?rsm?l ang?ende fusk og akademisk redelighet. Disse m? besvares f?r eksamensbesvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.