FIL1009 – Vitenskap og demokrati: filosofiske problemstillinger
Kort om emnet
B?r vi erstatte demokrati - som av og til leder til d?rlige beslutninger - med ekspertstyre som kunne gi mer kunnskapsbaserte beslutninger? Hvordan b?r vitenskap brukes i politiske beslutninger? Kan forskning v?re fullstendig fri for politiske eller moralske verdier? B?r vitenskapen v?re mer inkluderende eller demokratisk? Hvorfor er det s? mye motstand mot vitenskap? Slike sp?rsm?l vil bli dr?ftet i dette emnet. Du vil f? en innf?ring i filosofiske teorier som gj?r deg i stand til ? tenke kritisk og ansvarlig om forholdet mellom vitenskap og demokrati.
F?rste del av emnet omhandler vitenskapens rolle i samfunnet. Hvilken rolle b?r vitenskapelig ekspertise ha i et demokratisk samfunn? Du vil l?re om ulike svar p? dette sp?rsm?let.
Andre del av emnet omhandler samfunnets rolle i vitenskapen. Hvilken rolle b?r politiske, moralske eller religi?se verdier ha i vitenskapen? Hvor viktig er den sosiale konteksten for vitenskapelig forskning? Du vil l?re om ulike syn p? disse sp?rsm?lene.
Emnets tredje del tar for seg utfordringer for vitenskapen og dens rolle i samfunnet, for eksempel manglende tillit til vitenskapen, propaganda og bevisst feil-informasjon. Du vil l?re om psykologiske og sosiologiske mekanismer bak slike utfordringer, og om hvordan et samfunn kan svare p? dem.
Emnet tar for seg case-studier som vil variere fra ?r til ?r, men som kan omhandle for eksempel klimaforandring, avkolonisering av akademia, genmodifikasjon, kunstig intelligens, akademisk frihet og ytringsfrihet, forskning p? rase og kj?nn, ?fake news?, forbedring av mennesker, kjernefysikk, offentlig versus privat forskningsfinansiering, administrering av globale fellesgoder, psykoterapi og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ing.
Hva l?rer du?
N?r du har gjennomf?rt emnet, forventes du
- ? ha en grunnleggende forst?else av sentrale filosofiske sp?rsm?l rund vitenskap og samfunn: vitenskapens rolle i et demokratisk samfunn; rollen av politiske, moralske eller religi?se verdier og den sosiale konteksten for vitenskapelig forskning; samt utfordringer for vitenskapen og dens rolle i samfunnet og hvordan et samfunn kan svare p? dem.
- ? kunne gi en kort og klar skriftlig presentasjon og diskusjon av en oppgitt problemstilling relatert til emnets pensum.
Opptak til emnet
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Anbefalte forkunnskaper
EXPHIL03 eller EXPHIL03E samt leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen best?r av 12 dobbelttimer som vil v?re en kombinasjon av forelesninger og seminarer.
Emnet har f?lgende obligatoriske aktiviteter:
- Et utkast til en kritisk respons p? et argument (3 sider à ca 2300 tegn, ikke medregnet litteraturliste)
- Obligatorisk deltakelse i minst 6 Canvas-aktiviteter (Quiz aller diskusjonsforum)
Aktivitetene er kun gyldige i ett semester, det semesteret man ogs? har undervisningsopptak.
Slik s?ker du om gyldig frav?r fra / utsettelse av obligatorisk aktivitet.
Eksamen
En mappeeksamen best?ende av f?lgende komponenter:
- En kritisk respons p? et argument eller en artikkel (3-4 sider à ca 2300 tegn, ikke medregnet litteraturliste)
- Et essay (6-7 sider à ca 2300 tegn, ikke medregnet litteraturliste)
Det settes én endelig karakter p? mappen. Veiledning blir gitt, forutsatt at utkast leveres innen fristene som gis. Det er obligatorisk ? levere utkast til del I av mappen (kritisk respons)
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.