IDE2091 Fordypning i v?r tids idehistorie 1980-2010
Digitalisering, postmodernisme og ny vitenskapelighet
Fra Platons tid har filosofien og vitenskapen tematisert sitt forhold til og sin plass i den demokratiske offentligheten. Filosofi har v?rt en refleksjon over vilk?rene for kommunikasjon og resonnement. Disse vilk?rene er i v?r tid endret som f?lge av den medie- og informasjonsteknologiske revolusjonen. Den begynte med film- og fjernsynsmediets gjennombrudd og fortsetter i dag med globaliseringa og den digitale revolusjonen. Dermed endres ogs? rammene for etisk, politisk og estetisk tenkning. Den s?kalte postmoderne vendinga i kontinental filosofi kan, under en synsvinkel, forst?s som et radikalt fors?k p? ? gjennomtenke digitaliseringas kulturelle konsekvenser. Slik sett eksemplifiserer den ogs? hvordan det i ti?ra etter 1980 har kommet istand en fornyet dialog mellom humanistiske og naturvitenskapelige kunnskapstradisjoner
Nazistenes politiske misbruk av naturvitenskapene gjorde det maktp?liggende for etterkrigstidas intellektuelle ? frigj?re samfunnstenkningen fra alt som smakte av biologisme. Men dermed ble ogs? kl?ften mellom ”de to kulturer”, den naturvitenskapelige og den humanistiske, stadig dypere. I samtidsfilosofien gj?res det vesentlige fors?k p? ? overskride denne kl?ften, ikke minst nettopp for ? styrke refleksjonen rundt teknologiens og naturvitenskapens samfunnsvirkninger og etiske utfordringer. Kurset presenterer noen sentrale n?tidstenkere som arbeider i et tverrfaglig terreng der fenomenologi og hermeneutikk m?ter systemteori, evolusjonsteori og filosofisk matematikk og logikk, og der samtidskunsten er en viktig referanse. Kurset er krevende og fordrer forkunnskaper i filosofi.
Pensumsliste
Badiou, Alain 2005, Infinite thought, truth and the return to philosophy. Continuum. 145 sider.
Deleuze,Gilles & Félix Guattari, 1980, Capitalisme et schizophrénie 2. Mille plateaux. Paris, Les éditions de Minuit. Les kapitlene 1,2, 6, 14 og 15. Engelsk utgave: A Thousand Plataus. Dansk: Tusind Plateauer. 120 sider.
Foucault, Michel, “Self writing” og “Technologies of the self”. Fra Ethics: Subjectivity and Truth (Essential Works of Foucault, 1954-1984, Vol. 1) Paul Rabinow (ed) s. 207-254.
Haraway, Donna 1991, “A cyborg manifesto. Science, technology and socialist feminism in the late twentieth century”. (Fra Simians, Cyborgs, Women: The reinvention of nature. New York, Routledge. http://www.stanford.edu/dept/HPS/Haraway/CyborgManifesto.html 32 sider.
Hansen, Mark B.N. 2004 New philosophy for new media. Cambridge, Mass. MiT press. Kapittel 1. “From image to body”. Sidene 50 til 75 i elektronisk utgave, tilgjengelig via Bibsys.
Kittler, Friedrich A. Mediefilosofi. Oslo, Cappelens upopul?re. Side 7-166. 159 sider.
Latour. Bruno, 2002, “Iconoclasm. Or is there a world beyond the image wars?” 15 sider. http://www.bruno-latour.fr/livres/caticonochap.html
Latour, Bruno 2005, “From Realpolitik to Dingpolitik or How to Make Things Public” http://www.bruno-latour.fr/expositions/index.html . 26 sider.
Luhmann, Niklas 1998 [1989] Beobachtungen der Moderne. Engelskspr?klig utgave Observations on the modern. Kapitlene 1,2,3 og 4. 75 sider.
Lyotard, Jean-Fran?ois, La condition postmoderne, ?ditions Minuit, Paris 1979; Dansk utg. Viden og det postmoderne samfund, Slagmarks skyttegravsserie, ?rhus 1996. Engelsk utgave: The postmoderen condition, Manchester University Press,1984. 100s.
Maturana, Humberto R. & Francisco J. Varela 1992, The Tree of Knowledge. The biological roots of human understanding. Boston, Shambhala. 250 sider.
Badiou, Deleuze/Guattari og Luhmann er valgfrie.
Velg én av disse. Opplys p? eksamensbesvarelsen hvilket av de tre verkene du legger opp.