KUN 1040 h?st 2007
Thurid Vold
BAROKKENS ARKITEKTUR EUROPA Verk/ monumentoversikt
FRANKRIKE
FRANCOIS MANSART (1598-1666)
Chateau de Blois (1635-38) Loiredalen.
LOUIS LE VAU (1612-1670)
Vaux-le-Vicomte (1657-61) Seine-et –Marne (40km S? for Paris)
corps-de-logis- hovedbygningen i et anlegg med sidefl?yer, paviljonger og andre utbygninger
appartements (de parade) – rekke av v?relser
enfilade.- (p? rekke) d?rene plassert overfor hverandre gjennom flere rom
appartement double- dobbel rekke av v?relser
CLAUDE PERRAULT (1613-1688)
(Louvre, prosjekt (1664-5) Bernini)
Louvre, ?stfasade (1667-1670)
(Ludvig 14. 1701. Louvre. Hyacinthe Rigaud (1659-1743))
LOUIS LE VAU (1612-1670)
JULES HARDOIN-MANSART (1646-1708)
CHARLES LE BRUN (1619-1690)
(Slottsanlegget fra 1668. Oljemaleri. Pierre Patel)
Slottet i Versailles (1669-1685)
Salon de la Guerre (1678)
ANDR? LE NOTRE (1613-1700)
Hagen i Versailles
JULES HARDOIN-MANSART (1646-1708)
Invalidedomen (1676-1706) (ogs? Francois Mansart) Paris
ROKOKKO
Rocaille - muslingskall
Den f?rste fasen ca 1710-1730 ble kalt Règence etter regenten Philip d’Orleans. Stilen utviklet seg til full rokokkostil kjent som ”le genre pittoresque” som blomstret utover i 1750 ?rene. Stilens kjennetegn: veggoppdeling med panneau (innrammet felt med dekor), speil og sopraporte (maleri eller relieff over d?r), inndeling av taket i voute (tak-kile) og plafond (flatt tak), rammemotiver som kartouche og lambrequin (draperi med dusker og frynser), selv muslingmotivet, kjennetegnet, var allerede kjent i barokken, til dels ogs? renessansen og manierismen. Men n? begynte disse dekorative elementene ? skyve den arkitektoniske strukturen til side, f?rst med symmetriske, senere med frodige, assymetriske former. Heftig kritikk i Frankrike mot ”genre pittoresque" fra akademiske kretser, som stadig betraktet klassisismen som den eneste gyldige stilart.
GERMAIN BOFFRAND (1667-1754)
Begavet tegner i interi?rarkitektur. En av de mest kjente arkitektene som utviklet den nye dekorative stilen tilpasset den nye livsstilen.
H?tel de Soubise. Salon de la Princesse (1735) . Paris
ANGE-JACQUES GABRIEL (1698-1782)
Petit Trianon. (1761-4) Versailles
(Mme de Pompadour. 1756. Alte Pinakothek. München. Francois Boucher (1703-1770))
ENGLAND
INIGO JONES (1573-1652)
The Queen’s House. (1616-35) Greenwich
Whitehall. Banqueting House (1619-22)London
Takmaleri: Unionen mellom England og Scotland. 1629. Peter Paul Rubens (1577-1640)
CHRISTOPHER WREN (1632-1723)
St. Pauls Cathedral (1675-1711) London
LORD BURLINGTON (RICARD BOYLE) (1694-1753)
Chiswick House (1725-29)
JOHN VANBRUGH (1664-1726)
NICHOLAS HAWKSMOOR (1661-1736)
Blenheim Palace. (1705-25) Oxfordshire.
Stourhead. Anlagt 1743 i Wiltshire. Engelsk park
?STERRIKE
FISCHER VON ERLACH (1656-1723)
Karlskirche (1715) Wien
LUCAS VON HILDEBRAND (1688-1745)
Belvedere (1721-23) Wien
JAKOB PRANDTAUER (1660-1726)
Stift Melk (1702-27) Melk
TYSKLAND
BALTHASAR NEUMANN (1687-1753)
Residensen i Würzburg (1735)
(Trappehuset: Takmaleri med 4 verdensdeler, Apollon. 30x18. Freske 1750-53. Tiepolo (1696-1770) m. s?nner og assistenter.)
Augustusburg Slott. (1741-44) Brühl.
Vierzehnheiligen (1743-1772) Obermain
DOMINIKUS ZIMMERMANN (1685-1766)
Wieskirche. (1743) Baden-Württemburg
EGID QUIRIN ASAM
Billedhugger og arkitekt
COSMAS DAMIAM ASAM
Maler og arkitekt. Studert illusjonistisk maleri i Roma
St. Johan Nepomuk, ”Asamkirken” (1733-34) München
GEORG WENDELAUS VON KNOBELSDORFF (1699-1753)
Sanssouci slott. (1745). Potsdam
MATTEUS DANIEL P?PPELMANN (1662-1732)
Zwinger. (1709-1728) Dresden
-----------
Markgr?fliches Opernhaus. (1746-1750). Bayreuth.Ark.: Joseph St. Pierre (eksteri?r) Giuseppe og Carlo Galli Bibiena (interi?r)
To visjon?re arkitekter i FRANKRIKE.
ETIENNE-LOUIS BOULL?E (1728-99)
Kenotaf for Isac Newton. Prosjekt.( 1784).
CLAUDE NICOLAS LEDOUX (1736-1806)
Direkt?rboligen ved ”Saltverket.” (1774) Arc-et-Senans.
SVERIGE
NICODEMUS TESSIN DY (1654-1728)
Kungliga slottet (1697-1754) Stockholm