{\rtf1\ansi\ansicpg1252\uc1\deff0\stshfdbch0\stshfloch0\stshfhich0\stshfbi0\deflang1044\deflangfe1044{\fonttbl{\f0\froman\fcharset0\fprq2{\*\panose 02020603050405020304}Times New Roman;}
{\f2\fmodern\fcharset0\fprq1{\*\panose 02070309020205020404}Courier New;}{\f36\fswiss\fcharset0\fprq2{\*\panose 020b0506020202030204}Arial Narrow;}{\f37\froman\fcharset238\fprq2 Times New Roman CE;}{\f38\froman\fcharset204\fprq2 Times New Roman Cyr;}
{\f40\froman\fcharset161\fprq2 Times New Roman Greek;}{\f41\froman\fcharset162\fprq2 Times New Roman Tur;}{\f42\froman\fcharset177\fprq2 Times New Roman (Hebrew);}{\f43\froman\fcharset178\fprq2 Times New Roman (Arabic);}
{\f44\froman\fcharset186\fprq2 Times New Roman Baltic;}{\f45\froman\fcharset163\fprq2 Times New Roman (Vietnamese);}{\f57\fmodern\fcharset238\fprq1 Courier New CE;}{\f58\fmodern\fcharset204\fprq1 Courier New Cyr;}
{\f60\fmodern\fcharset161\fprq1 Courier New Greek;}{\f61\fmodern\fcharset162\fprq1 Courier New Tur;}{\f62\fmodern\fcharset177\fprq1 Courier New (Hebrew);}{\f63\fmodern\fcharset178\fprq1 Courier New (Arabic);}
{\f64\fmodern\fcharset186\fprq1 Courier New Baltic;}{\f65\fmodern\fcharset163\fprq1 Courier New (Vietnamese);}{\f397\fswiss\fcharset238\fprq2 Arial Narrow CE;}{\f398\fswiss\fcharset204\fprq2 Arial Narrow Cyr;}
{\f400\fswiss\fcharset161\fprq2 Arial Narrow Greek;}{\f401\fswiss\fcharset162\fprq2 Arial Narrow Tur;}{\f404\fswiss\fcharset186\fprq2 Arial Narrow Baltic;}}{\colortbl;\red0\green0\blue0;\red0\green0\blue255;\red0\green255\blue255;\red0\green255\blue0;
\red255\green0\blue255;\red255\green0\blue0;\red255\green255\blue0;\red255\green255\blue255;\red0\green0\blue128;\red0\green128\blue128;\red0\green128\blue0;\red128\green0\blue128;\red128\green0\blue0;\red128\green128\blue0;\red128\green128\blue128;
\red192\green192\blue192;}{\stylesheet{\ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \snext0 Normal;}{
\s1\ql \li0\ri0\keepn\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\outlinelevel0\adjustright\rin0\lin0\itap0 \b\fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \sbasedon0 \snext0 heading 1;}{
\s2\ql \li0\ri0\keepn\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\outlinelevel1\adjustright\rin0\lin0\itap0 \b\f36\fs28\ul\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \sbasedon0 \snext0 heading 2;}{\*\cs10 \additive \ssemihidden Default Paragraph Font;}{\*
\ts11\tsrowd\trftsWidthB3\trpaddl108\trpaddr108\trpaddfl3\trpaddft3\trpaddfb3\trpaddfr3\trcbpat1\trcfpat1\tscellwidthfts0\tsvertalt\tsbrdrt\tsbrdrl\tsbrdrb\tsbrdrr\tsbrdrdgl\tsbrdrdgr\tsbrdrh\tsbrdrv 
\ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs20\lang1024\langfe1024\cgrid\langnp1024\langfenp1024 \snext11 \ssemihidden Normal Table;}{\s15\ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 
\fs24\ul\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \sbasedon0 \snext15 Body Text;}{\s16\ql \li708\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin708\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \sbasedon0 \snext16 
Body Text 2;}{\s17\ql \li0\ri0\widctlpar\tqc\tx4320\tqr\tx8640\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \sbasedon0 \snext17 footer;}{\*\cs18 \additive \sbasedon10 page number;}}
{\*\rsidtbl \rsid4737466\rsid4805146\rsid15627476}{\*\generator Microsoft Word 10.0.6612;}{\info{\title Verksanalyse}{\author brigitts}{\operator HF-Bruker}{\creatim\yr2004\mo10\dy8\hr10\min42}{\revtim\yr2004\mo10\dy8\hr10\min42}{\version2}{\edmins1}
{\nofpages6}{\nofwords1995}{\nofchars10576}{\*\company Universitetet i Oslo}{\nofcharsws12546}{\vern16389}}\widowctrl\ftnbj\aenddoc\noxlattoyen\expshrtn\noultrlspc\dntblnsbdb\nospaceforul\formshade\horzdoc\dgmargin\dghspace180\dgvspace180\dghorigin1800
\dgvorigin1440\dghshow1\dgvshow1\jexpand\viewkind1\viewscale100\pgbrdrhead\pgbrdrfoot\splytwnine\ftnlytwnine\htmautsp\nolnhtadjtbl\useltbaln\alntblind\lytcalctblwd\lyttblrtgr\lnbrkrule\rsidroot15627476 \fet0\sectd 
\linex0\headery708\footery708\colsx708\endnhere\sectlinegrid360\sectdefaultcl\sftnbj {\footer \pard\plain \s17\ql \li0\ri0\widctlpar\tqc\tx4320\tqr\tx8640\pvpara\phmrg\posxr\posy0\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 
\fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\field{\*\fldinst {\cs18\insrsid4737466 PAGE  }}{\fldrslt {\cs18\lang1024\langfe1024\noproof\insrsid4805146 1}}}{\cs18\insrsid4737466 
\par }\pard \s17\ql \li0\ri360\widctlpar\tqc\tx4320\tqr\tx8640\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin360\lin0\itap0 {\insrsid4737466 
\par }}{\*\pnseclvl1\pnucrm\pnstart1\pnindent720\pnhang {\pntxta .}}{\*\pnseclvl2\pnucltr\pnstart1\pnindent720\pnhang {\pntxta .}}{\*\pnseclvl3\pndec\pnstart1\pnindent720\pnhang {\pntxta .}}{\*\pnseclvl4\pnlcltr\pnstart1\pnindent720\pnhang {\pntxta )}}
{\*\pnseclvl5\pndec\pnstart1\pnindent720\pnhang {\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl6\pnlcltr\pnstart1\pnindent720\pnhang {\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl7\pnlcrm\pnstart1\pnindent720\pnhang {\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl8
\pnlcltr\pnstart1\pnindent720\pnhang {\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl9\pnlcrm\pnstart1\pnindent720\pnhang {\pntxtb (}{\pntxta )}}\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\brdrb\brdrs\brdrw30\brsp20 \aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 
\fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\b\f36\insrsid4737466 VERKSANALYSE - NOEN HOLDEPUNKTER
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\f36\fs16\insrsid4737466\charrsid4737466 Brigitte Stolpmann
\par }{\b\f36\fs16\insrsid4737466\charrsid4737466 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Noen refleksjoner  til tema:}{\f36\insrsid4737466 
\par 
\par F\'f8r du setter deg inn i holdepunkter for verksanalyse b\'f8r du tenke over f\'f8lgende:
\par 
\par Punktene nedenfor er kun tenkt som stikkord. De er ingen mal for hvordan analysen skal se ut men de er tenkt som st\'f8tte for deg som lurer p\'e5 hva man egentlig skal se etter i et kunstverk. Folk flest har et noks\'e5
 ureflektert forhold til kunstverk og som oftest er dette forhold preget av f\'f8lelser. N\'e5r man studerer kunsthistorie kan man ikke lenger snakke om "pene" og "stygge" bilder. Det kreves av studenten \'e5
 utvikle en vitenskapelig kompetanse, en kunsthistorisk synsgramatikk.
\par 
\par Et kunstverk kan betraktes fra flere synsvinkler og det er dette forhold som gjenspeiler seg i kunsthistorisk teori og metode. Det finnes mange forskjellige modeller  og ulike metodiske perspektiver som pr\'f8ver \'e5 forklare, forst\'e5
 og analysere kunstverk. Det er viktig \'e5 skj\'f8nne at det er nettopp  forklaringsmodeller vi har \'e5 gj\'f8re med og ikke fasitsvar. Det er ogs\'e5 viktig \'e5 skj\'f8nne at kunstteoriene m\'e5 forst\'e5
es i forhold til sin egen samtid. Nye teorier oppst\'e5r ofte i kontrast til det som allerede eksisterer. 
\par 
\par Studenten skal skaffe seg en slags oversikt over disse forskjellige modeller og skal pr\'f8ve \'e5 anvende kunnskapen sin i forhold til verkene som skal betraktes n\'e6
rmere. Det finnes ulike former for visuell analyse men noen punkter er felles for dem. I en verksanalyse vil man vanligvis bevege seg fra beskrivelse til karakterisering og tolkning. Uansett hvor i prosessen man er, b\'f8
r man ikke glemme at verket er sentralt. Verket er analysens m\'e5l og mening.  }{\b\f36\insrsid4737466 
\par }{\f36\insrsid4737466 
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\brdrb\brdrs\brdrw30\brsp20 \aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\f36\insrsid4737466 Holdepunkter i billedanalyse er ingen introduksjon i en metode. Kunnskap om metode m\'e5
 erverves i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med relevant faglitteratur. Se egen mappe \'94}{\b\f36\insrsid4737466 Pensum}{\f36\insrsid4737466 \'94. I denne mappen finner du ogs\'e5 viktig informasjon om v\'e5rt bibliotekstilbud. 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\f36\insrsid4737466 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par }\pard\plain \s2\ql \li0\ri0\keepn\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\outlinelevel1\adjustright\rin0\lin0\itap0 \b\f36\fs28\ul\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\insrsid4737466 Holdepunkter i billedanalyse
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0\pararsid15627476 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\fs16\insrsid15627476 Brigitte Stolpmann}{\fs16\insrsid15627476\charrsid15627476 
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\b\f36\ul\insrsid4737466 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 KATALOGKUNNSKAP
\par }{\f36\insrsid4737466 
\par - Attribusjon (hvem er kunstneren )og datering
\par - Tittel
\par - Format: h\'f8yde x bredde
\par - Materialbestemmelse:   Underlagsmateriale (lerret, papir, treplate, skinn, mur etc.), 
\par \tab \tab \tab      Malingstype: (olje, tempera, akryl, akvarell, gouache, pastell, kull)
\par \tab \tab \tab      Teknikk: (al fresco, al secco, mosaikk, grafiske teknikker etc.)
\par 
\par - N\'e5v\'e6rende oppholdssted, opprinnelig oppholdssted (n\'e5v\'e6rende eller tidligere eier)
\par }{\b\f36\insrsid4737466 
\par 
\par 
\par MOTIVET:
\par 
\par }{\f36\insrsid4737466 Bestemmelse av billedtype: portrett, historiemaleri, stilleben, helgenbilde, mytologisk eller bibelsk scene, landskap, nonfigurativ etc.
\par 
\par Generell beskrivelse av motivet. Hva ser du helt konkret p\'e5 bildets overflate? 
\par 
\par Beskriv figurenes plassering i bilde, kj\'f8nn og alder, utseende, p\'e5kledning, uttrykk, attributter. I hvilket rom st\'e5r de - landskap, plass, bygning etc.
\par Om bilde er nonfigurativt - hva ser du og hvordan er det du ser fordelt over billedflaten?
\par 
\par Motivbeskrivelse og formalanalyse vil overlappe hverandre. Om jeg f. eks vil beskrive figurenes plassering i bilde og jeg vil beskrive hvordan de enkelte figurer forholder seg til hverandre,  s\'e5 kommer jeg ikke utenom \'e5
 snakke om de formale virkemidler. Formale virkemidler er det verkt\'f8yet en kunstner har for \'e5 realisere verkets innhold - det er gjennom formale virkemidler at figurenes interaksjon og forhold synliggj\'f8
res. Blikkretninger f. eks etablerer usynlige linjer i bilde, linjer som er med p\'e5 \'e5 strukturere bilde som helhet. 
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Merk}{\f36\insrsid4737466  - det \'e5
 beskrive betyr at man forholder seg konkret til det som sees - her skal man ikke tolke symboler. Her skal man ikke trekke inn personlige smaksdommer. Om du synes kunstverket er pent eller stygg \endash  om du liker verke
t eller ikke har ingen betydning i denne sammenheng! V\'e6r sakelig! 
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 FORMAL OPPBYGNING:
\par 
\par }{\f36\insrsid4737466 Formale virkemidler er meningsskapende. Det er gjennom formale virkemidler at kunstneren realiserer verkets mening og innhold. Motiv og mening/innhold/budskap er med andre ord to forskjellige sider i verket. Motivet er det vi ser p
\'e5 overflaten.
\par For eksempel \endash  motivet er en kvinne som dekker bordet men mening/innhold i bilde kan v\'e6re at kunstneren \'f8nsker \'e5 formidle harmoni. I moderne bilde kan motivet v\'e6re til og med helt urelevant.
\par  }{\b\f36\insrsid4737466 
\par Formkvaliteter: }{\f36\insrsid4737466 Line\'e6r og malerisk, klar og uklar, lukket og \'e5pen, mangfold og enhet, flate og dybde. stilisert, organisk, plastisk, haptisk, optisk etc.}{\b\f36\insrsid4737466 
\par }{\f36\insrsid4737466 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Linje}{\f36\insrsid4737466 : formbeskrivende omrisslinjer, retningsgivende linjer, perspektivlinjer. Tynne el
ler tykke, klare eller uklare, buede eller kantete, aggressive, dynamiske eller harmoniske linjer. Samspill mellom linjer i forhold til helhetsvirkningen. Vertikal, horisontal eller diagonal linjedominans. Stigende eller synkende linjedominans. 
\par  
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Farge}{\f36\insrsid4737466 : Lokalfarge, belysningsfarge, komplement\'e6rfarge, symbolske farger, ekspressive farger, naturalistiske farger, dynamiske eller beroligende farger. Lys, m\'f8rk, varm eller kj\'f8lig fargedominans.

\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Rom}{\f36\insrsid4737466 : Hvordan er rommet oppfattet? A-perspektivisk (flatemaleri). 
\par Forskjellige perspektivtyper - linjeperspektiv, sentralperspektiv, fargeperspektiv, atmosf\'e6risk perspektiv, omvendt perspektiv, verdiperspektiv, dybde, flate. 
\par Er det brukt andre dybdeskapende virkemidler (overlapping, st\'f8rrelseskontrast)
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Lys og skygge}{\f36\insrsid4737466 : lysets og skyggens virkning og funksjon. Naturlig eller kunstig lys. Er lyskilden innenfor eller utenfor billedflaten. Brukes lyset symbolsk \endash  i mye religi\'f8
s kunst skal lyset symbolisere Guds  n\'e6rv\'e6r. Brukes lyset romskapende, kontrastskapende (chiaoscuro), stemningsskapende, dramatisk, ekspressiv, psykologiserende, rent beskrivende. Jevn belysning, spotlys.
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Tid}{\f36\insrsid4737466 : \'f8yeblikksskildring eller evighetsskildring, 
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Tekstur}{\f36\insrsid4737466 : penselstr\'f8k 
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Bevegelse}{\f36\insrsid4737466 :  Verkets indre spenning, kraftlinjer, bevegelseslinjer
\par }{\b\f36\insrsid4737466 
\par Komposisjon}{\f36\insrsid4737466 : formal organisering av enkeldelenes forhold seg i mellom og i forhold til verket som helhet. Samspill mellom linjer og flater, farger og former.
\par 
\par 
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 FUNKSJON \endash  VERKET I SAMTIDENS KONTEKST
\par 
\par }{\f36\insrsid4737466 Verkets opprinnelige funksjonelle sammenheng og plassering: altertavl, offentlig utsmykning, andaktsbilde, bokilluminasjon, staffelimaleri, plakat. 
\par Religi\'f8s eller profan funksjon.  
\par Oppdragsgiver: Kloster, kirke, stat, fyrste, kommune, privatperson eller produksjon for et fritt kunstmarkede.
\par P\'e5 hvilken m\'e5te p\'e5virker verkets funksjon, verkets plassering og verkets oppdragsgiver  verkets utforming?
\par 
\par }\pard\plain \s1\ql \li0\ri0\keepn\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\outlinelevel0\adjustright\rin0\lin0\itap0 \b\fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 
\par 
\par IKONOGRAFI \endash VERKETS MENINGSINNHOLD
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 
\par Ikonografien er den delen av en verksanalyse som tar seg av kunstverkets innhold eller betydning. Den er f\'f8rst og fremst meningsfullt i forbindelse med verk som bearbeider bibelske og klassisk-humanistiske motiver \endash 
 dvs. motiver fra gresk og romersk mytologi og litteratur i renessansens og barokkens billedkunst \endash  det bestemmes attributter, emblemer, symboler, allegorier.
\par 
\par Hva er tema \endash  hva er billedfortellingen ? 
\par Det forutsetter kunnskap om spesifikke tema og begreper som formidles oss gjennom litteraturen (kjennskap til bibel, mytologi, legender, klassisk litteratur. (F. eks motivet er 12 menn rundt et bord \endash  men meningsinnholdet er nattver
d - ref. er evangeliene)
\par 
\par Hvilket billedskjema brukes det her \endash  identifikasjon av figurer og historie \endash  tolkning av bildets id\'e9innhold. 
\par 
\par 
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Merk! }{\f36\insrsid4737466 En ikonografisk analyse tar utgangspunkt i at kunstneren bruker konvensjonelle billedtegn. Dvs. kunstnerens billedspr\'e5k er forankret i fellesskap spr\'e5
kkoder/ billedkoder. Kunstner og betrakter har en felles referanseramme.
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Merk! }{\f36\insrsid4737466 Den moderne kunsten utvikler stadig nye uttrykksformer \endash  uttrykksformer som springer ut fra kunstnerens kreativitet \endash  det moderne billedspr\'e5
ket bruker subjektive, individuelle tegn  i motsetning til den tradisjonelle kunsten som brukte kollektive tegn. Dette blir spesielt synlig i abstrakt kunst. Bildets innholdsside er ikke umiddelbar tilgjenglig.
\par 
\par 
\par }\pard\plain \s1\ql \li0\ri0\keepn\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\outlinelevel0\adjustright\rin0\lin0\itap0 \b\fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 IKONOLOGI \endash  KONTEKSTANALYSE
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 
\par Verkets stil eller innholdsmessige plassering i kunstnerens oeuvre (forstudier og skisser kan trekkes inn)
\par Verkets plassering i den kunsthistoriske stilutviklingen \endash  innflytelse fra andre kunstnere, p\'e5virkning p\'e5 ettertiden. 
\par 
\par Verket som speilbilde for en tid, kultur, samfunn eller kunstnerens personlighet. Hvorfor oppst\'e5r dette verk akkurat her og n\'e5? Oppst\'e5r det i kontrast til den anerkjente kunsten? Er det en reaksjon p\'e5 samtiden \endash  et \'f8nske om \'e5
 uttrykke samtiden?
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Merk}{\f36\insrsid4737466 ! Om man lurer p\'e5 hva som er s\'e5 spesielt for et verk b\'f8r man trekke inn sammenligningsmateriale. Hvordan var uttrykket f\'f8r.  Den komparative analysen er en 
\par effektiv analytisk teknikk for \'e5 vise verkets spesielle kvaliteter.
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 
\par Mer om billedanalyse finner du hos}{\f36\insrsid4737466 : 
\par Erik M\'f8rstad:}{\b\f36\insrsid4737466  }{\f36\insrsid4737466 Visuell analyse. Metode og skriver\'e5d, Oslo 2000
\par }{\b\f36\insrsid4737466 
\par }\pard\plain \s1\ql \li0\ri0\keepn\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\outlinelevel0\adjustright\rin0\lin0\itap0 \b\fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\fs28\ul\insrsid4737466 Holdepunkter i arkitekturanalyse
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 
\par 
\par En bygningsbeskrivelse b\'f8r ta hensyn til bygningens plassering. Det er ikke likegyldig hvor en bygning er plassert - det kan v\'e6re i landskapet eller i et bymilj\'f8. Milj\'f8et omkring bygningen har st
or betydning for det inntrykket en bygning gir. Det finnes mange eksempler p\'e5 at plasseringen p\'e5virker utformingen av byggverket. Det er derfor viktig \'e5
 se bygningen i forhold til sin fysiske kontekst. Ideell for en arkitekturanalyse er derfor at man gjennomf\'f8rer den p\'e5 stedet eller at man skaffer seg billedmateriale som viser bygningen i forhold til milj\'f8et omkring ( oversiktsbilder \endash 
 flyfoto \endash  byplaner etc.) 
\par 
\par N\'e5r vi skal gj\'f8re en bygningsanalyse bruker vi som regel avbildninger av bygningen som utgangspunkt \endash  plantegninger, tegninger eller foto av fasader og interi\'f8
rer. Plantegningene gir opplysninger om bygningens form og romoppdeling. Planen viser ogs\'e5 forskjellige konstruktive l\'f8sninger i bygningen \endash  for eksempel bruk av s\'f8yler, pilarer og hvelv, t\'e5rn etc.
\par P\'e5 samme m\'e5ten som i billedanalysen vil det ogs\'e5 i arkitekturanalysen v\'e6re hensiktsmessig \'e5 trekke inn sammenligningsmateriale. En romersk bygning avsl\'f8rer det s\'e6regne ved \'e5 sammenlignes med en tilsvarende gresk bygning. 
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Bygningsbeskrivelse: 
\par \tab 
\par }\pard\plain \s16\ql \li360\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin360\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 Bygningens }{\b\f36\insrsid4737466 plassering}{\f36\insrsid4737466 
 i landskap eller bymilj\'f8 ( er bygningen frittst\'e5ende \endash  del av en st\'f8rre bygningskompleks)
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 
\par }\pard \ql \li360\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin360\itap0 {\f36\insrsid4737466 Bygningens }{\b\f36\insrsid4737466 hovedform}{\f36\insrsid4737466 :  sentralplan, halvsirkul\'e6r, ortogonal, sirkul\'e6r, rektangul\'e6r, kvadratisk

\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\f36\insrsid4737466 
\par }\pard \ql \fi360\li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\b\f36\insrsid4737466 Bygningstype}{\f36\insrsid4737466    \endash  tempel, palass, basilika, korskirke, teater, r\'e5dhus
\par }\pard \ql \fi348\li360\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin360\itap0 {\f36\insrsid4737466 
\par }\pard \ql \li360\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin360\itap0 {\b\f36\insrsid4737466 Grunnplanen}{\f36\insrsid4737466 : Hvordan er bygningen orientert \endash  (akseorientering \endash  \'f8
st/vest etc.) Plassering av rommene i forhold til hverandre, romform og st\'f8rrelse. Beskrivelser av kirker inneholder opplysninger om midtskip, sideskip, korsmidten, tverrskip, kor, apsis, kapeller, omgang, vestverk etc.
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\f36\insrsid4737466 
\par }\pard \ql \li360\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin360\itap0 {\b\f36\insrsid4737466 Eksteri\'f8ret}{\f36\insrsid4737466 : Bygningskropp og eventuelle fl\'f8yer, fundamentet. St\'e5r huset p\'e5 jorden eller p\'e5
 et stylobat, podium, jordgravene stolper. Hvordan er husets avslutning oppover \endash  hvilken type tak \endash  sadeltak, mansardtak, tak med takrytter
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\f36\insrsid4737466 
\par }\pard \ql \li360\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin360\itap0 {\b\f36\insrsid4737466 Hovedfasaden}{\f36\insrsid4737466 : Hvordan er fasaden artikulert? Har huset midtrisalitt, hj\'f8rnepaviljonger, t\'e5rn, skjermfasade?  D\'f8
renes og vinduenes form, innramming  og plassering. Hvordan er fasaden delt opp oppover ( etasjeinndeling). Veggenes dekorasjon og rytme ( profiler, gesimser, skulpturer). Bygningskroppens hj\'f8rnel\'f8sninger \endash  er hj\'f8
rnene markert ved bruk av s\'f8yler, pilastre eller hj\'f8rnekjeder.
\par 
\par 
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\f36\insrsid4737466 
\par }\pard \ql \li360\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin360\itap0 {\b\f36\insrsid4737466 Interi\'f8ret}{\f36\insrsid4737466 :
\par }\pard \ql \fi360\li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\f36\insrsid4737466 Veggelevasjon ( arkade, galleri, triforium, klerestorium)
\par Tak, hvelv, kuppel, kassettak, gulv og materialbruk, farge etc.
\par }\pard \ql \li360\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin360\itap0 {\f36\insrsid4737466 Rommet \endash  lysbruk, proporsjoner, symbolikk, additiv rombruk, integrert romeffekt, samspill.
\par 
\par NB! Det er her du b\'f8r bruke arkitekturtermer! 
\par 
\par 
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 {\f36\insrsid4737466 
\par }\pard\plain \s1\ql \li0\ri0\keepn\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\outlinelevel0\adjustright\rin0\lin0\itap0 \b\fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 KARAKTERISERING av bygningen
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 
\par \'c5 karakterisere et byggverk betyr \'e5 beskrive byggverkets s\'e6rpreg og kjennetegn.  Det dreier seg samtidig om bygningens plassering i den kunsthistoriske stilutviklingen \endash  Her b\'f8r man se p\'e5 innflytelse fra andre arkitekter, p\'e5
virkning p\'e5 ettertiden. 
\par 
\par Hvorfor oppst\'e5r denne bygningstypen  akkurat her og n\'e5? Oppst\'e5r den i kontrast til den anerkjente stilen eller fortsetter den en tradisjon. Hva skal valget av bygningsstil formidle? 
\par 
\par Plassering i en historisk sammenheng ( epoke)
\par Arkitekt, byggherre, skole, bygghytte, bygningshistorie.
\par Bygningens funksjon
\par Bygningens idebakgrunn og symbolfunksjon
\par 
\par }{\b\f36\insrsid4737466 Merk}{\f36\insrsid4737466 ! En bygning er tredimensjonal \endash  den tar i bruk rommet! Den kan sees fra forskjellig vinkler! Den forholder seg til en fysisk kontekst \endash  den p\'e5virker og blir selv p\'e5
virket av omgivelsen. Den b\'f8r derfor ogs\'e5 sees i forhold til byplanen.
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par }\pard\plain \s2\ql \li0\ri0\keepn\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\outlinelevel1\adjustright\rin0\lin0\itap0 \b\f36\fs28\ul\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\insrsid4737466 Holdepunkter i skulpturanalyse
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\aspalpha\aspnum\faauto\adjustright\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\f36\insrsid4737466 
\par }{\f36\insrsid4737466 Sk}{\f36\insrsid4737466 ulpturanalysen har mye tilfelles med billedanalysen - bruk derfor ogs\'e5 holdepunkter i billedanalyse men husk at skulptur er noe tredimensjonalt. Skulpturen forholder seg til et rom \endash  den gr
iper ut i rommet \endash  den definerer rommet \endash  skulptur kan v\'e6re friskulptur men ogs\'e5 arkitektonsk skulptur ( for eksempel relieff, eller skulptur fast integrert i en vegg)}{\b\f36\insrsid4737466 
\par }{\f36\insrsid4737466 
\par Holdepunkter i skulpturanalyse kan hentes fra:
\par M\'f8rstad, Erik:\tab  \tab Visuell analyse. Metode og skriver\'e5d, Oslo 2000
\par 
\par 
\par }}