FOLK1010 – Europeiske eventyr og nordiske ballader
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
F.o.m h?sten 2004 f?r emnet koden KULH1070 – Eventyr. Europeisk muntlig episk diktning 1750 til i dag (nedlagt)
Eventyr og lange episke viser - ballader - er blant de viktigste genrene i tradisjonell muntlig kultur. Denne formen for diktning har v?rt utbredt over hele det indo-europeiske omr?det. Mange eventyr som er kjent fra norsk folketradisjon kan f.eks. finnes igjen i indisk litteratur. Arbeidet med eventyr og ballader har st?tt og st?r sentralt i det folkloristiske forskningsfeltet. Kurset skal gi kunnskap om norsk og nordisk eventyr- og visetradisjon. Studiet av disse genrene spenner over et vidt spekter av innfallsvinkler. Kurset er konsentrert om f?lgende problemstillinger: Ved siden av ? presentere forskningshistorie og dateringsproblematikk knyttet til eventyr- og balladetradisjonen er leselisten for kurset bygd opp rundt kommunikasjon av tradisjon og tradisjonens bruksomr?der.
Bruksomr?der innbefatter b?de tradisjon brukt i kulturpolitisk sammenheng som element i nasjonsbygging p? 1800-tallet og tradisjon som b?rer av milj?ets holdninger til begivenheter og historiske forhold. Litteraturen behandler ogs? folkekulturens funksjon. Eventyrets og balladens kommunikative aspekter er p? den ene siden belyst ved litteratur som tar opp tradisjonsb?rerne og deres roller som fortolkere og formidlere av tradisjonsgenren. Dessuten gir litteraturen kunnskap om samspillet mellom tradisjonsb?rerne og det sosiale milj?et n?r tradisjon blir fremf?rt.
Hva l?rer du?
Gjennom studiet skal studenten skaffe seg kunnskap om de sentrale problemfeltene innen studiet av eventyr og ballader. Studentene skal skaffe seg en oversikt over den forskningshistorie som er knyttet til dette studiefeltet, og tilegne seg en forst?else av eventyrets og balladens kommunikative aspekter og bruksomr?der.
Kurset gir kunnskap om det internasjonale aspektet ved folkelig kultur, samt innsikt i eventyrets og balladens fremf?ringsform og innhold. Det gir kompetanse p? feltet kulturanalyse og kulturforst?else, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved ? skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten l?re ? forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Kurset bygger p? kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg p? en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som m?l ? aktivisere studentene i l?ringsprosessen, ? gi l?pende tilbakemelding p? faglig fremgang og forst?else samt synliggj?re progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inng?r i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under l?ringsprosessen. N?yaktig omfang av dette gj?res kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se ogs? studieinformasjon p? instituttets hjemmeside