FOLK1020 – Fortelling og kultur - Norden
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
F.o.m v?ren 2006 f?r emnet koden KULH1080 – Fortelling og kultur - Norden (nedlagt)
Sv?rt mye menneskelig kommunikasjon foreg?r i form av fortellinger. En fortelling kan defineres som et spr?klig forl?p som skildrer et hendelsesforl?p. Innen folkloristikken studeres hverdagens og folkekulturens gamle og nye fortellinger. De reflekterer menneskers opplevelser og oppfatninger av egen tilv?relse og livsform.
Kommunikasjonsperspektivet er viktig her: Fortellinger utformes gjennom kommunikasjon mellom forteller og milj?, ofte i et sammensatt spill av motiver, intensjoner og kulturelle prosesser. Fortellinger har ogs? v?rt brukt til ? skape nasjonale identiteter, der et bevisst utvalg av fortellinger har inng?tt i spesifikke og ekskluderende repertoarer.
Fortellinger har imidlertid ogs? sine s?rpregede former - fra vitsen og g?ten til eventyret og sagnet - og bruken av fortellingene har sin s?rpregede sosiale og kulturelle forankring som er viktige ? forst?. Fortellingene kan ofte knyttes til bestemte motivkretser, de "handler om noe", og kan v?re kilder til tro og tvil, angst og frykt. De kan ogs? reflektere hvordan motivene skifter fra generasjon til generasjon, og inng?r i stadig nye kulturelle sammenhenger.
Informasjons- og kildeverdien i folkelige fortellinger er sammensatt. De kan avdekke b?de konflikt og enighet, og det som fortelles, forutsetter ogs? at noe forblir ufortalt. Det ? beherske fortellingene er dermed ogs? et uttrykk for kulturell makt. Dette samspillet mellom fortelling og kultur er dette emnets viktigste tema.
Hva l?rer du?
Studenten skal tilegne seg kunnskaper om ulike former for folkelig fortelling som har utspring b?de i det f?rindustrielle samfunnet og i v?r tid. Gjennom kurset skal studenten skaffe seg en forst?else av slike fortellingers struktur, funksjon, kildeverdi og kulturelle kontekst.
Kurset gir kunnskap om forskjellige folkelige fortellingers innhold og funksjon i ulike samfunnsformer. Det gir kompetanse p? feltet kulturanalyse og kulturforst?else, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved ? skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten l?re ? forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger p? kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg p? en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som m?l ? aktivisere studentene i l?ringsprosessen, ? gi l?pende tilbakemelding p? faglig fremgang og forst?else samt synliggj?re progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inng?r i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under l?ringsprosessen. N?yaktig omfang av dette gj?res kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se ogs? studieinformasjon p? instituttets hjemmeside