FOLK1040 – Folkemedisin og svarteb?ker 1500-2000
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
F.o.m v?ren 2005 f?r emnet koden KULH1060 – Folkemedisin og svarteb?ker 1500-2000 (nedlagt)
Folkemedisin forst?s gjerne som kunnskap om sykdom og helbredelse som ikke har v?rt akseptert av den akademiske og offentlig autoriserte skolemedisinen. Folkemedisinen har likevel aldri eksistert uavhengig av ulike former for akademisk eller vitenskapelig kunnskap. I kulturhistorisk perspektiv har folkemedisinen gjerne v?rt studert enten som f?rvitenskapelig kunnskap, som viktig element i kulturm?ter mellom elite og allmue eller som probleml?sning i naturalhusholdningens samfunn. Folkemedisinske tradisjoner har i Norge dessuten hatt en viktig etnisk komponent - spesielt samene har v?rt tillagt spesiell kompetanse p? dette feltet, men det har ogs? bidratt til ? sette denne minoritetsgruppen i et ambivalent lys. I et historisk perspektiv kan folkemedisinen ikke forst?s uten kjennskap til for eksempel middelalderens tenkning rundt hellighet, helgenkraft og relikvier. I denne sammenhengen m? ogs? trolldomstroen og troen p? overnaturlige, helbredende krefter trekkes inn.
Kurset presenterer ulike sider ved eldre og nyere kulturhistorisk forskning om folkemedisinen. Det gir ogs? kunnskap om samspillet mellom sykdomsbegreper, verdensbilder og kompetansestridigheter. Spesielt skal dette ses mot 1800-tallets konflikter mellom skolemedisin og folkemedisin, konflikter som for f?rste gang ga begrepet "kvakksalveri" juridisk kraft.
Svartebokstradisjonen h?rer med til dette feltet. I svarteb?kene finnes samlet mye av den spesialkompetanse som folkemedisinske eksperter r?dde over. Kurset gir en oversikt over hva svarteb?kene inneholder, og presenterer dessuten konkrete svartebokstekster og deres forhistorie. I tillegg behandles noen helbredende formler som er typiske for svarteb?kene.
Hva l?rer du?
Gjennom studiet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om folkemedisinsk praksis i Norge, herunder svartebokstradisjonen, samt kunnskap om folkloristisk forskning p? disse omr?dene.
Kurset gir kunnskap som er relevant for arbeid med helse- og velferdssp?rsm?l i et kulturhistorisk perspektiv. Det gir kompetanse p? feltet kulturanalyse og kulturforst?else, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved ? skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten l?re ? forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger p? kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg p? en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som m?l ? aktivisere studentene i l?ringsprosessen, ? gi l?pende tilbakemelding p? faglig fremgang og forst?else samt synliggj?re progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inng?r i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under l?ringsprosessen. N?yaktig omfang av dette gj?res kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se ogs? studieinformasjon p? instituttets hjemmeside