FOLK1050 – Heksetro og trolldom i Europa 1400 - 1700
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
F.o.m h?sten 2005 f?r emnet koden KULH1050 – Witchcraft and Magic (nedlagt)
I Vestens kulturhistorie har det ? identifisere og bekjempe "det onde" v?rt et viktig element. Hva som mer konkret ble tolket som ondt og skadelig, har derimot variert med tid, sted og perspektiv. B?de l?rd og folkelig tradisjon har gjennom tiden v?rt opptatt av trolldom som et felt der det onde kom til uttrykk. S?rlig fra 1500-tallet av ble det over hele Europa et viktig anliggende for myndighetene ? bekjempe heksetro og trolldom med lovverk og rettslig p?tale. Trolldomsprosessene ble dermed et sentralt m?tested mellom jus, teologi og folkelig kultur.
Heksetro og trolldomsprosesser har v?rt et stort europeisk forskningsfelt de siste to hundre ?rene. Det er derfor viktig ? danne seg et inntrykk av hvilke tendenser som har preget denne forskningen. Fra ? ha oppfattet heksetroen og trolldomsprosessene som ett fenomen, har de fleste nyere forskningsretninger lagt vekten p? at vi st?r overfor store forskjeller i tid og rom. Det har v?rt store variasjoner mellom ulike regioner i Europa n?r det gjelder utforming, funksjon og konsekvenser b?de n?r det gjelder troen p? trolldom som s?dan og med hensyn til hvordan stat, kirker, rettsapparat og "almue" har sett p? hekser og trolldom. Kurset presenterer disse regionale forskjellene i forhold til politikk, rettshistorie og samfunnsliv.
Mest sentralt i en kulturhistorisk sammenheng st?r imidlertid de sidene ved heksetroen og trolldomsprosessene som ber?rer meningsdannelse: Trolldom og heksetro kan forst?s som uttrykk for hvordan ulike grupper i samfunnet har fors?kt ? tolke virkeligheten, de farer som truet deres tilv?relse og de muligheter de hadde til ? bekjempe disse farene.
Kj?nnsperspektivet har hele tiden st?tt sentralt p? dette feltet. "Heksen" var kvinne, og hennes "anklagere" var menn. Dette forholdet skal belyses b?de i forhold til hvordan rettsystemet fungerte og i forhold til hvordan det agrare produksjonssamfunnet skilte mellom menns og kvinners ansvarsomr?de: Menn sloss mens kvinner drev med trolldom. For ettertiden vil det imidlertid ogs? v?re viktig ? forst? selve de begrepene og den virkelighetsforklaring som l? til grunn n?r teologer, jurister og politikere s? det som viktig ? bekjempe hekser og trolldom. Ogs? norske trolldomsprosesser og norsk heksetro kan sies ? ha hatt sine s?rtrekk. For ? forst? dette m? man b?de se p? spesielle sider ved dansk-norsk retts- og sosialhistorie og noen konkrete rettssaker fra Norge.
Hva l?rer du?
Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om sentral forskning og forskningshistorie p? feltet, og om 1500-, 1600- og 1700-tallets heksetro og trolldom i Vest-Europa. De skal ogs? skaffe seg kunnskap om trolldomsprosessenes historiske forl?p, og gj?re seg kjent med et utvalg norske trolldomsprosesser fra perioden.
Kurset gir kunnskap som er relevant for ? tolke kulturm?ter og kulturkonflikter og ? se offentlige institusjoner som arenaer for slike m?ter og konflikter. Det gir kompetanse p? feltet kulturanalyse og kulturforst?else, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved ? skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten l?re ? forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger p? kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg p? en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som m?l ? aktivisere studentene i l?ringsprosessen, ? gi l?pende tilbakemelding p? faglig fremgang og forst?else samt synliggj?re progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inng?r i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under l?ringsprosessen. N?yaktig omfang av dette gj?res kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se ogs? studieinformasjon p? instituttets hjemmeside