FOLK1060 – Humor og kultur
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet Humor og kultur er et studium med forankring i kulturanalytiske og kulturhistoriske perspektiver.
Humor er et sammensatt og komplekst fenomen. Derfor har kurset en tverrfaglig innfallsvinkel, selv om hovedvekten legges p? humor i den folkelige kulturen. Kurset vil fokusere p? humorteorier og humordefinisjoner, humor i massemediene, humor og sosiale relasjoner, humor som kommunikasjonsform, og f?rst og fremst humorens uttrykksformer med eksempler.
Humoren kan ta ulike former, b?de tradisjonell verbal humor og humor som er mer situasjonsbestemt varierer. Humor kan ogs? knyttets til ulike ritualer. Mye forskning dreier seg om verbal humor som har en lett gjenkjennbar form, slik som vitser. Innholdet i humoren kan noen ganger tolkes som et oppr?r mot autoriteter og samfunnets normer, eller v?re et uttrykk for politisk undertrykkelse. Humor kan inng? som del av identitetskonstruksjoner p? lokalt, regionalt og globalt niv?. S? selv om mye av humorens tekniske virkemidler er universelle, s? er hva vi ler av for en stor del kulturelt bestemt. Humor om andre folkegrupper er f?rst og fremst et uttrykk for de stereotype forestillinger vi har om andre. Mye humor handler om etniske konflikter. Men virkemidlene i den etniske humoren er ofte universelle, og det samme gjelder temaene. P? tross av at humor som regel er knyttet til visse spesifikke grupper, er det ogs? slik at vi kan spore visse m?nstre for hva folk ler av, som er noks? allmenne. De viktigste skillelinjene i tillegg til kj?nnsforskjeller g?r p? alder.
I dagens samfunn er det f?rst og fremst massemediene som p?virker ungdommens humoristiske uttrykksformer. Humoren f?r stadig st?rre plass i mediene, b?de i underholdningsprogrammer og i programmer hvor humor f?r ikke ble anvendt. Humoren blir preget av og tilpasser seg de medier den kommuniseres gjennom, enten det er muntlig tale, aviser, tv, film eller Internett.
Hva l?rer du?
Kursets m?lsetning er ? gi studentene et innblikk i kulturanalytiske perspektiver p? humor samt vise bredden i forskningen gjennom et utvalg av tverrfaglige studier p? feltet. Gjennom kurset skal studenten tilegne seg innsikt i sentrale problemstillinger innenfor emnet humor og kultur. Studenten skal f? tverrfaglig kunnskap om hovedtrekk ved humor sett i et sosialt og kulturelt perspektiv, samt fordype seg i visse utvalgte eksempler p? variasjonen i humorens uttrykksformer. Kulturell variasjon i bruk og verdsetting av humor st?r sentralt, knyttet til humorakt?renes alder, kj?nn, sosiale og etniske bakgrunn.
I den teoretiske delen av kurset skal studenten tilegne seg forst?else av noen av de perspektiver og teorier som blir anvendt i forskningen p? feltet.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved ? skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten l?re ? forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger p? kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg p? en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som m?l ? aktivisere studentene i l?ringsprosessen, ? gi l?pende tilbakemelding p? faglig fremgang og forst?else samt synliggj?re progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inng?r i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under l?ringsprosessen. N?yaktig omfang av dette gj?res kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se ogs? studieinformasjon p? instituttets hjemmeside