Kort om emnet
I h?stens emne skal vi utforske oversettelser av noen sentrale begreper i vitenskapshistorien fra 1950 til i dag.
Oversettelse har i de siste ?rene f?tt ?kende aktualitet som teoretisk inngang i flere humanistiske fagfelt. Kulturoversettelse, med sitt forbilde i lingvistisk oversettelse, utfordrer en rekke epistemologiske, sosiale og kulturelle kategorier, ved ? fokusere p? hvordan kunnskap, ideer og praksiser overf?res og gis nye meninger heller enn ? forst? kulturell endring gjennom spredning, p?virkning eller oppfinnelse, som alle peker tilbake p? statiske kunnskapskategorier.
Spesielt interessant er oversettelse i relasjon til vitenskap, som p? det tidlige 1900-tallet ble forst?tt, og praktisert, ut fra en grunnleggende idé om det vitenskapelige framskrittet som forklaringsmodell for utviklingen av vitenskapene.
Thomas Kunhns The Structure of the Scientific Revolution som et veiskille i hvordan vi tenker om vitenskap og dens historie. I et oppgj?r med framskrittstanken som forklaringsmodell, beskrev Kuhn hvordan sosiale spilleregler produserer vitenskapelige fakta og at disse, i motsetning til ? v?re ordnet etter det kontinuerlige framskrittet, heller tar form av revolusjoner og inkompatible paradigmer.
Thomas Kuhns bok har blitt st?ende som utgangspunktet for vitenskapssosiologien i vitenskapshistorien. En retning som vil forst? vitenskapelig produksjon gjennom hvordan vitenskap konstrueres heller enn hvordan den utvikles. Videreutviklet, men ogs? kritisert, av blant annet Bruno Latour og Michelle Callon p? 1980-tallet, har det vi n? kjenner som Akt?r-Nettverk Teori (ANT), drevet forst?elsen av vitenskaphistorien og i dag forgrenet seg ut i flere retninger.
Samme ?r som Kuhn gav ut The Structure, i 1962, kom ogs? Claude Levi-Strauss’ La Pensée Sauvage (The Savage Mind). Levi-Strauss’ strukturalisme kom til ? spille en avgj?rende rolle i antropologien og andre kulturfag, og i kulturhistorien kanskje spesielt med utviklingen av den strukturalistiske narratologien hos Algirdas Julien Greimas i Semiotique Structurale (Structural Semantics) (1966) og hans aktantmodell.
I dette emnet vil vi g? opp sporene fra nyere vitenskaps- og teknologistudier til Greimas og Levi-Strauss’ strukturalisme og Thomas Kuhns The Structure. Vi vil utforske oversettelser av sentrale teoretiske figurer som finnes i ANT og senere materiell semiotikk og deres arv fra strukturalismens teorier om fortellinger og vitenskapssosiologien.
Hva l?rer du?
- Innsikt i oversettelser av sentrale begreper i moderne kulturvitenskap og vitenskapshistorie
- Forst?else for vitenskapshistorisk utvikling
- Bruk av oversettelse som linse for kulturteoretisk utvikling
- Innf?ring i sentrale kulturhistoriske str?mninger
- Akademisk skriving og kulturteoretisk forst?else
- Utvikle eget prosjekt for kulturteoretisk artikkelskriving
M?lsetning
- Studentene vil bli kjent med sentrale vitenskapshistoriske tekster
- Arbeide kritisk med aktuelle teoretiske begreper i kulturhistorie
- Bli kjent med oversettelse som kulturhistorisk begrep
Undervisning
Emnet vil hovedsakelig foreg? som leseseminarer. Det kreves aktiv deltagelse i diskusjon av pensumtekster og det forventes at studentene gir korte sammendrag i plenum av utvalgte pensumtekster.
Eksamen
Eksamen vil best? av en 8- 10 siders semesteroppgave basert p? pensum og sentrale temaer i emnet.